All posts by Hege

hejhopp

Petter uteligger i fengsel

Jeg ser på Lindmo at Petter “uteligger” Nyquist har tilbragt en måned i Halden fengsel. Denne serien hilser jeg varmt velkommen. Etter det ganske korte intervjuet hos Anne Lindmo, aner vi konturene av hvordan fengselsoppholdet opplevdes. Nyquist forteller at han hadde dårlig søvnkvalitet, og at de mange timene man er innelåst fører til at ens eget hode fort kan bli din verste fiende. Fengselsbetjentene opplevde han som apatisk, sløv i blikket og krokbøyd etter bare et par uker.

Da skal vi i tillegg huske på at Petter var der frivillig. Han var ikke frihetsberøvet fordi han sonet en dom, som hans med-innsatte er. Petter Nyquist sa blant annet at det ikke er mye som skjer i et fengsel. Nei, det er ikke det. Det er en av de store forskjellene på innenfor og utenfor. Her ute, i det vanlige samfunnet, går ting veldig fort, og det skjer mye. I et fengsel går ting veldig sakte, og det skjer lite.

Nyquist har også reflektert over hvilke odds mange av de innsatte har hatt, ettersom mange har hatt utfordringer hele livet. Ja, en stor del av innsatte i norske fengsler er marginalisert på flere levekårsområder. Manglende skolegang, dårlig tilknytning til arbeidsliv, dårligere helse enn resten av befolkningen, utfordringer knyttet til rus og/eller psykiatri, og uheldige oppvekstvilkår, manglende og/eller dårlig omsorg, for å nevne noen.

Det som er overraskende, er at det virker som om dette er helt nytt. At dette er utfordringer innsatt-befolkningen til en stor grad har i bagasjen, og hvordan det kan oppleves å være frihetsberøvet, er ikke nytt. Det er supert at det blir satt søkelys på det, kanskje noen av de som fordeler goder og byrder får øynene opp for betydningen av det som skal være innholdet i soningen (som i dag i mange tilfeller er fraværet av innhold i soningen). Fengselsansatte, fagforeninger, forskere, rapporter og stortingsmeldinger og levekårsundersøkelser, har satt søkelys på de samme tingene i flerfoldige år. Vi VET jo at med de budsjettkutt og besparelser som deler av offentlig sektor konstant lever i, så blir det mindre miljøarbeid (for the record, mindre miljøarbeid= dårligere muligheter for å jobbe med såkalt rehabilitering), færre samtaler, dårligere kriminalitetsforebygging, mindre tid for fengselsbetjenter til å være tilstede i fellesskapet på en avdeling, dårligere muligheter for å legge de såkalte fremtidsplanene eller individuelle planene. Med alternative reaksjonsformer (fotlenke, samfunnsstraff, som er gode alternativ i mange tilfeller) og med en historisk lav soningskø, blir segmentet av innsatte i mange fengsler også av et kaliber som krever mer enn statiske sikkerhetstiltak.

At det er en klisjè at noen blir sluppet ut, (eller løslatt, som det heter) uten annet enn to plastposer og inget sted å dra, ja det er i såfall en klisjè som stemmer. At man blir stresset av å skulle forstå når bussen kommer, etter at du ikke har tatt buss på ti år, eller at det man gleder seg til med å komme ut er å kjøre rulletrapp, noe så banalt, men likevel noe som bare finnes på utsiden av et fengsel, ja det er kanskje ikke så rart.

Og at man må tidligere inn? Ja! At man må tørre å plukke ut de som trenger det allerede på skolen, i barnehagen, ja! Vi kjenner jo så mange av indikatorene for at en familie er i risikogruppen eller -sonen, at å kunne intervenere på et tidlig tidspunkt, veilede, kurse, komme med tiltak som forebygger, ja! Det kan jo ikke bare være kriminalomsorgen, voldsforskere og Kari Lossius som er av den oppfatning?

Men hvis det er dette som skal til, so be it. Jeg gleder meg!

God jul

Da er det kvelden før kvelden, både rent faktisk, og man gleder seg til programmet med samme navn, jeg er gammel :) Med litt bilder fra de siste ukene ønsker jeg alle en fredelig høytid.

Gospelcompaniets julekonsert. I år var en mangel at Katrine Nyborg Johansen ikke fremførte “Breth of Heaven”. Ellers stemningsfullt som alltid <3

Pepperkakene ble bakt første helga i advent. Da ble det også laget ribbemiddag.

Har sett denne klassikeren:

Bakt ostekake til mine kolleger, som dessverre var i en ikke helt tett form, og måtte lages på nytt……

Funnet julehilsen fra ukjent kollega:

Og fått en julepynt til beskyttelse fra en kjent og fin kollega:

Hatt en pause med vin, ost & oliven, med beste Lise på Helmersen:

Fått oppdatering på juleværet fra Sturla:

Og et aldri så lite stikk til fra en annen venninne. Kunne ikke vært mer enig:

Vært på fine turer til Fjellheisen:

Utsikten var ikke den beste denne dagen, for turistene våre. Men juletreet skaper stemning.

Så spørs det hva som skaper stemning av det som ligger under treet:

God jul, alle!

Tom barnevogn

Det skjer så mye nå tenkte jeg da Flyt Frem redaktør Maria spurte om jeg ville bidra med en tekst. Det kunne jeg godt, men jeg tenkte at det blir etter jul. Det er så mange avslutninger og turnoppvisninger, julebord og Luciatog. Kan jo ikke sette seg ned å skrive noe annet enn passe overfladiske julekort nå i desember. 

Det skal bakes pepperkaker, og vi skal se Snøfall sammen hver dag. Det skal lukte gløgg og svibel og apotekets kongerøkelse, men ikke for mye, for det er så mange som er allergiske. Ungene skal ha juleklær, og så skal vi prøve å finne en dag å «gjøre noe» sammen med naboene, istedenfor å gi gaver til hverandre, for vi vil såklart være miljøbevisste, og minske litt av denne kjøpefesten. Men bare litt, for vi skal jo gi ordentlige gaver til våre egne barn, sminkedukke og spill til PlayStation, Nike-bukse og Elsa-sko. Og så skal jo ungene gi gaver til hverandre, og så skal de jo få en nissegave, nissen må jo komme, sant, de er ikke for store til det.

Nei, ungene er ikke så store. De er ikke så langt unna alderen til de to barna som nå er døde etter at de, mamma, og lillesøster ble hentet opp av vannet på Fagereng i Tromsø, for snart to uker siden.

Det vannet som ikke engang på sommerstid blir spesielt varmt. Hva tenkte de, jentene, da de skulle ut i vannet? Måtte ut i vannet. Ble bært ut? Fortalt noe, fortalt hva da? De må ha vært så redde. Og så kalde. Så små.

Svaret på hva mammaen tenkte, om hun tenkte, hvilke vurderinger hun gjorde, hva som ligger bak denne tragedien, får vi kanskje aldri. «De virket som en helt normal familie» uttalte en nabo til NRK. Ja. De fleste familier virker helt normale. Kan vi tørre å tenke tanken om at inkludering er noe av nøkkelen til å avdekke, forebygge, fange opp noe av det som rører seg i alle de normale familiene rundt oss. En annen nabo beskrev dem som «En smilende familie, som kanskje var litt ensomme».

Jeg sier ikke at vi ikke bryr oss. Ingen er uberørte av dette. Vi er med på støttemarkeringer og vi samler inn penger, ambulansen kjører kortesje til Fagereng. Det er en merkelig stemning i byen, på jobb, hjemme, det ligger over oss, inni oss, det er en knyttneve, vi forstår ikke, vi er glade for at det minste barnet ser ut til å klare seg, og vi gråter for de som ikke gjorde det.

Ordføreren sa at han syntes minnemarkeringen var fin. Enig. Han sa «Det viser bare at folk i Tromsø kommune bryr seg. Det må vi ta vare på. Man ønsker å bry seg og være inkluderende» (Itromsø, 08.12.19). Er vi det? Er det fordi Tromsøværinger ikke er spesielt fordomsfulle, at vi liker å kalle oss inkluderende.

Inkludering er kanskje ikke det samme som å oppføre seg som folk. Må vi ta det et skritt lenger for virkelig å være inkluderende? Hvor mange syrere, eller sudanesere, eller somaliere har vært hjemme hos deg eller meg?

(Og det er bare å skrolle til starten av teksten jeg har så dårlig tid til å skrive, så skjønner du at når en finger peker på deg, så er det fire som peker på meg selv). Hvor mange med hijab har vi tenkt at det ville vært ok å snakke mer med enn et hei når vi henter i barnehagen eller følger til skolen?

Hvorfor snakker vi ikke mer om dette?

Nå som fireåringen aldri mer skal hentes i barnehagen, og syvåringen aldri mer følges til skolen.

—-

Teksten er publisert på flytfrem.no

Utdrag fra nyhetsbildet

Vel, nådeløs er ikke akkurat betegnelsen jeg tenker er beskrivende for NAV. Henviser heller til utdrag fra innlegg i Nationen: “Stortinget implementerer EØS-regler uten å ane hva konsekvensene er. Dette er ikke bare et lite arbeidsuhell på et lite og ubetydelig felt. Tvert om, eksport av norske trygdeytelser har vært et hett politisk tema de siste årene. Så har ikke en eneste kjeft på Stortinget fått med seg at trygdeytelser faktisk kan flyte fritt rundt i Europa på grunn av EU-forordninger som Stortinget selv har sørget for å sette i kraft”.

Synes ellers at dette om Senjatrollet grenser til det blasfemiske:

For å fortsette i et politisk/religiøst spor:

Fra Ropstad til hyggeligere ting:

Fra Facebook er det et par andre saker jeg vil kommentere:

Hurra for Kåre på kaia! Kan ikke flere starte med dette? Det er ikke lenge siden jeg hørte noen sa at de syntes det var flaut å ha med egen kopp. Whaaaaat? Det er jo motsatt, det er flaut å bruke en engangspappkopp!

Jeg er ellers fan av Memona, de er superflinke med brynene mine, og har masse gode produkter. Akkurat her synes jeg de har bommet litt, though……

Tidligere i høst var jeg på Garasjen og hørte på Alf R. Jakobsen. Han holdt “et detaljert og gripende foredrag om vår kjære livsnerve Hurtigruten under krigen” (sitat Garasjen, og det stemmer). Èn av de han snakket om, var morfar, som var skipper på erstatningshurtigruten Skandfer under krigen.

<3

Fortsetter med hjerter… :

Og avslutter med å være på tur til gode venner på middag, tidligere i høst:

God helg!

Happy Halloween

Du kan like det eller ikke, men det beste er å like det, for det kommer ikke til å forsvinne. Men mens jeg med jevne mellomrom åpner opp for små monstre, hekser, skjelett, og nå nettopp: killer kaniner (…), skal det sies at ingen har en plan for hva de skal gjøre om man svarer “knep”. Alle som har vært her idag har svart “Eh…..vet ikke?” og to jenter svarte “Da synger vi en sang”. En riktig stygg trussel med andre ord…..

Det har ellers gått raskt fra høst til vinter. Nylig så det slik ut:

Og utsikten fra fjellheisen en sen høstkveld var denne:

Siden sist har vi vært i bryllup:

Bakt litt til bryllupet:

Ikke bare har det vært kaker til bryllup, men også til bursdag. I år sto farmor for en all time high populær kake, som høstet stor applaus, OG den ble spist opp (når har det skjedd med en kake i barnebursdag? ikke som jeg kan huske….)

Bursdagen ble ellers feiret i blant annet disse bumperballs:

Høsten gikk også fra lyst:

til mørkt:

Et par høstbilder til:

Da er det bare å vente inn neste gjeng med hekser og skjelett….

Ha en skummel halloween!

Snart valg

Man kan si mye om Solberg som reiser hjem fra Island på grunn av bompengekrangel, p a t e t i s k, spør du meg, men vi har heldigvis ikke denne mannen i umiddelbar nærhet:

Når det gjelder samferdsel og det som skjer innen Norges grenser, så slutter man jo aldri å håpe på en Nord-Norgebane:

Selv om det kan ta tid……


Når det gjelder Tromsøs ordførerkandidater vet jeg ikke om Trond Giske er rette mannen å få råd fra….

Vi har ellers en hybel vi skal leie ut, og er derfor innom finn.no og hybel.no. Hva er det å være til dels avholdsmann?

Er det forresten denne personalfesten man ønsker at man hadde vært mer enn til dels avholdsmann?

Konstaterer at det er ulike utfordringer på ulike arbeidsplasser ….

Og hva denne arbeidsplassen angår, hvorfor er det en sak om kvinnelige superkirurger, og så er det fire menn på bildet?

Et annet fora der menn er representert i lange baner er G7-toppmøtet:

Når man sitter og surfer uten briller, og i dårlig lys, er det ikk elite lett å få med seg innholdet i enn overskrift. Så akkurat her tenkte jeg “Jøss, Angela Merkel setter standard hva årets mote angår, den var ny”.

….. Som mormor ville sagt “Gift deg mens du ser”. :)

Hverdag!

Yes, da var vi der! Herlig med ferie, herlig å ha fri hjemme, borte, herlig med sovemorgen, rødvin og croissanter (oui, vive la France) (kommer mer om det), men hverdagen, jeg digger deg! Rutiner, struktur, aktiviteter til faste tider og ting som har sin plass….. Kjennes litt som dette:

Høsten er jo også litt som januar, en ny start. Skulle man byttet jobb:

Mnjei, min fine kollega mener at det er mer spennende med 90 days to wed:

Jeg kom også forbi denne fine gjengen:

Men etter å ha begynt å se Bird Box, blir jeg redd bare av å se Sandra Bullock. (BEGYNT å se, kommer ikke til å se ferdig. Etter flere groteske selvdrap og barn som ble omtalt som “boy” og “girl” var det nok …). Mye fine klær though, kanskje man skulle ha noe nytt og frest i høst:

Det kan jo se ut til at jeg har fortjent det:

I forbindelse med skolestart tok jeg en quiz på nrk.no. Det gikk sånn passe når det kom til matte:

Ser ellers ut som det er andre meg som også setter pris på hverdagen:

God skolestart/ny start/back to the hverdag alle! <3

Blogg

Jeg har en kategori bilder som bare heter “blogg”. Ellers er det organisert i album i større eller mindre grad, for eksempel “mat”, “fjellturer”, “Sør-Afrika 1, 2 og 3” (kommer), “kontraster”, men nå tenkte jeg bare å dele det som ligger i “blogg” p.t. :

Kj-lyden er på tur ut. Bare å innse. Og jeg har oppdaget at det ikke bare gjelder barnetrinnet. Jeg hører folk som er født på sent 80/tidlig 90-tall, som jeg tror snakker om at noen er skjønn, men så er det kjønn de mener. Mulig vi ikke skal bruke så mye tid og krefter på å dette. Vi kan jo like gjerne si at vi skal ha chicken til middag ……

Apropos kjønn … Max, som meg bekjent (besjent) alltid har vært gutt, har plutselig trukket i kjole. Veldig androgyn, Max. Et menneske av 2019.

Hilsen en bussjåfør av 2019. Det ble billig kollektivtransport den dagen.

Fra den gangen Rakettnatt het noe annet. (Og hva var det? Men det var på Valhall). Hvis noen lurte, ja, det er Kaizers, og Janove himself.

Og vi avslutter med dette, fra en bruktbutikk i Krakow. Vær flamingoen <3

After work

Har hatt et par torsdager da jeg har gått fra jobb og til venninetreff med tilhørende vin, det kanskje heter ikke AW når det ikke er med kolleger? Men i allefall, det krever jo for det første at man går kledd i noe som passer både på jobb og til det glasset/de glassene med vin som skal nytes. Forutenom det kan jeg bidra med tre tips; bytt sko, bytt øredobber, og kjør på med litt ekstra schimxen-finxen (som vi her i huset kaller sminke). Det skal ikke mere til (ikke for min del hvertfall haha).

Fra rosa Adidas til noe bare LITT mer rocka:

Fra små øredobber til større:

Og fra klokken 1530-sminke til litt mer i kinnene, og ikke minst: rødt på leppene. Always works!

Så er man klar for litt rødvin og småretter på Hildr, ble visst ikke tatt noe bilde før vi kom til espresso martinien:

Og deretter Bardus (vi snakker gin tonic), og så et bilde av beste selskapet:

Sånn kan det gjøres :)