Category Archives: Hverdagsbetraktninger

Øysteins blyant

Fant disse, snart et par år gamle bildene, fra da Øystein og blyanten var på Tromsø-tur:

Ser at jeg har startet på et vagt svar, som skulle handle om at det var vår kjære semi-familiære kontakt i banken der dette ble arrangert, som ordnet med de absurd svære arkene. Yes, we did kill a couple of trees ….

Ha en fin onsdag. Vi tegnes.

Kebnekaise 2018

Endelig kom sommeren, og vi (som i Mannen og jeg) kickstartet med en tur til Kebnekaise. Som noen lesere kanskje husker, er det ikke første gangen denne jenta er på toppen av Sveriges høyeste fjell ;) Første gang var i 2008, sammen med Tanja og Judith. Det var i slutten av august, mye kaldere i været, og selv om sikten fra toppen var lik null, så varmet gullmedaljen Tanja hadde med til oss:

For to år siden gikk Mannen og jeg:

Og vi gjorde mer enn å drikke øl, vi nådde også toppen:

Denne turen kan du lese mer om i innlegget om fjellvandring for non-hardcores. Begge gangene gikk vi Vestre leden både opp og ned. I år var også planen vestre, og vi gikk sammen med gode venner: 

Ettersom bildet foregriper begivenhetene noe, starter vi med starten. Avgang fra Tromsø en lørdag (forrige:) klokken 0530, kaffe og matpakke i bilen, og fremme i Nikkaluokta rett etter klokken 1130. Med innlagt lunchstopp på Enoks (som ligger fem kilometer fra Nikka) (og vi spiste rein-burger) brukte vi cirka fire timer på de 19 kilometerne det er fra Nikkaluokta til STF Kebnekaise fjellstasjon.

Vel fremme var det innsjekk, og mens noen (les: mannfolkene) dusjet, ble det en kald øl på Lise og meg, mens vi hørte summingen fra masse mobiler og nettbrett som fulgte med på Sverige-England. Deretter dusj, middag, og tidlig i loppekassa. Neste dag startet med frokost klokken 0600, snøring av sko, og avgang via Vestre leden.

 

Foran oss hadde vi ni kilometer og 1800 høydemeter før vi ville nå Sydtoppen, som er 2098 moh (ca 70 meter høyere enn Nordtoppen).  De tre første kilometerne går slakt oppover, på sti, og man passerer etterhvert Kittelbekken, der det nå er en bro som øker sjansen for at man kommer tørrskodd over. Innover i dalen passeres Tuolpagorni (1662 moh), og man starter på Vierranvarri. Dette kalles “det unødvendige fjellet”, ettersom man, når man har kommet opp på toppen (1700 moh), skal ned i Kaffedalen (1500 moh), før man starter på de siste 600 høydemeterne.

Etter Kittelbekken, før vi starter på Vierranvarri.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ryggen min, på toppen av Vierranvarri. Været denne dagen: Jackpot!
Vi har lunchet ved Toppstugan, og har startet på siste etappe mot toppen. Målet i sikte :)
Der var vi! 
En fornøyd gjeng. Her er vi kommet til denne turens x-faktor: nedstigningen. For å si det sånn, vi var forberedt på å returnere vestre, men vi var sugen på østre. Vi var usikker på forholdene, fremfor alt på breen, og vi snakket med flere oppe ved Toppstugan, uten at vi ble så mye klokere. Det som ble avgjørende, var en guide. Han sa “Jag kan inte rekommendera det”. (For det kan han selvsagt ikke. Sikkerhet og salg av turer, etc etc). Så la han til, litt lavere “Men det är okej”.

 

 

 

 

Kanskje han overvurderte oss, just by looking :) Eller, kanskje vi bare lette etter noe som bekreftet at vi skulle gå østre. Og for å si det sånn, etter Kebne i 2016 tenkte jeg at neste gang måtte det bli østre. Idag tenker jeg at jeg går gjerne Kebne igjen, men ikke østre. Ikke alene, ikke med guide. Og de beskrivelsene jeg leser om at “det bare er å gå”, de synes jeg ikke man skal høre på, med mindre man selvsagt har nok klatreerfaring.
Bratt
Her er jeg bare så lykkelig for at jeg er ferdig med veggen at jeg tenker bare come what may. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Björlings glacier
HERLIG å ha sti og stein, i fast form, under føttene.
Med det brede erfaringsgrunnlaget (hehe) jeg har fra å gå på Kebne, må jeg også si at skovalget denne gangen var det desidert beste. Første gang gikk jeg i Merellsko, de var gode men uten støtte for anklene. Andre gang byttet jeg underveis, gikk til fjellstasjonen i tunge Asolo-sko (tenkte det var bra med tanke på sekk), og til toppen med Salomon speedcross (for glatte, spesielt der det var mye løs stein). Denne gangen investerte jeg i Asolo Nucleon. Beste fjellsko ever. Satt godt på foten, lett sko, godt grep, god støtte, og god demping. Mer enn et kinderegg, altså. Skulle gjerne hatt denne for lenge siden! De andre gikk i Salomon, Inov, og La Sportiva. Alle var fornøyde med skovalget, men jeg tror jeg var mest fornøyd :) 
Etter to kalde øl (hver), som smakte utrolig godt, var det en etterlengtet dusj, treretters (med tidenes beste brokkolisuppe), og en god natts søvn.

 

 

 

 

 

 

 

 

Dagen etter var det 19 kilometers flott vandring tilbake til Nikka, deretter Kiruna og litt god, gammel Harryhandel før kursen sattes mot Tromsø. Utrolig heldige med været, med turfølget, og med at et potensielt risikabelt rutevalg ble en god opplevelse. Takk for turen beste gjengen!
“Alle var enige om at det hadde vært en fin tur”. #KEBNE2018 <3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Back on track!

Yessssssss, ser at siste innlegg handlet om “Været. Været i nord”, og deprimerende nok er det i n g e n, jeg gjentar INGEN, nix, nada, niet, tegn til bedring. (Eller, jeg hører noen som sier at det er meldt 20 grader til helga, og andre sier “Ja, ti på fredag og ti på lørdag”, men hvem vet?). Så, siden sist har jeg:

Vært lei av å skrive, og surfet på lettebent underholdning fra motebransjen 
Blitt ferdig å skrive, levert en ok oppgave og en knallgod prøveforelesning (ydmyk som jeg er), med påfølgende muntlig, og kan endelig kalle meg antropolog. Lenge til neste studie nå. 
Feiret litt, dog med tapas og gode venner, dette var innkjøp helga etter og brukes bare for å illustrere. Og mens vi er der, ingefærølet til Mack, thats my kind of øl……
Mandagen etter; kom på jobb til denne starten på uka. (Ikke bare “på jobb”, men på den nye jobben. Lot den henge på kontordøra lenge nok til å vise at jeg satt pris på den, men ikke så lenge at mine nye kolleger begynte å lure. (Tror jeg). Åja, hvor lenge er det? Til neste dag. Basert på egne beregninger.
Vært på tivoli med ungene (like glad hvert år det ikke er en karusell som klapper sammen), og oppdaget dette etter at jeg uforbeholdent hadde sagt ja til den ønskede karusellen, og karusell-mannen hadde trykket på start. For å si det sånn, så har jeg et barn som ikke helt når høydekravet …. Det gikk bra, heldigvis. #momoftheyear 
Omsider kommet igang med Tromsøkarusellen 💪🏼 
Og: sett på VM. For en historisk dag, Tyskland ute etter gruppespillet, holy! Og Sverige: I <3 U! Dette blir morsomt.

Da er det bare å ønske alle en fin dag, varmere vær enn hva Tromsø kan by på når det snart er juli, et godt VM, kanskje god ferie? Og jeg er tilbake igjen før du aner det. So long <3<3

 

 

 

 

 

 

 

 

Været. Været i nord.

7. juni, klokken 0710: den yngste ser ut av vinduet og sier
“Se mamma, det SNØR! Enda det e sommer!”. Oh, yes. On the bright side: vi behøver ikke bekymre oss over hvilken is som smelter raskest/saktest, og den type nyttig informasjon for alle som bor andre steder enn her.

 

 

 

Så er det bare å høre på Anne Nymo Trulsen “Været gjør så godt det kan” (really?) mens vi venter på mer enn 3 og 4 grader. God helg!

Tilbakeblikk: Ti år i friomsorgen

Hei! Da er det rett før mai går over i juni, og med det går jeg ut i    permisjon fra jobben min i friomsorgen, der jeg de siste snart ti (fuck, lenge) årene har jobbet med elektronisk kontroll. Det innebærer kartlegging, oppfølging og gjennomføring av straffedømte som soner hjemme med såkalt fotlenke. Forberedende saksbehandling, oppstart av soning, kriminalitetsforebyggende samtaler, kontroller, og kontakt med andre instanser, er noe av det vi sysler med. Det å   operere i et stort fylke innebærer også en del tid på veiene, og selv om ikke GPS`en tar absolutt alt, og man noen ganger kjører feil, eller ikke finner frem på første forsøk, kjennes det som man er rimelig godt bevandret i fylkesgeografien. Vel, her er noen få bilder som skal fange mange gode minner: 

Magiske Senja:

 

 

 

 

 



Mange fergeturer har det blitt :)

Men det er ikke alltid alt går etter planen: 

 

Og det er ikke alle som er like glade i å fylle drivstoff, eh he….. : 

 

Det har vært mye god mat på tur, med Bios i Nordreisa og Senjastua på Silsand som to favoritter

Og det viktigste av alt, that human factor. De fine kollegaene, den fantastiske (eller fantastisk dårlige) humoren, de gode samtalene, og det å vite at man har hverandres rygg  <3

 

Kakekontor eller fem om dagen-kontor…?

Kvelden toppet med pizza og rødvin med disse damene. Herlige inni og smashing utenpå!

 

…og da er det bare å avslutte med visdomsord fra et SAS-hotell: 

Takk for fine år! <3

Plis?

Altså, excuse me, (eller: exqueeze me, alternativt execute me, hvis du hører på poden til Synnøve Skarbø og Vanessa Rudjord (sjekk ut for eksempel her); da Rudjord spilte lydopptak fra da hun og typen var i London, og oppdraget fra Skarbø var at hun skulle si “Exqueeze me” eller “Execute me” istedenfor “Excuse me”…..sto i kassa på Spar og betalte og hadde egentlig noen minutter tidligere forstått at jeg skulle sette på pause, men gjorde det ikke, og han i kassa bare    “Hører du på noe morsomt?”. Ja!)

-men tilbake til unnskyld meg, og nå er jeg en gammel dame som klager på ting man bare kan overse, men behøver vi bildeserier i avisene hver og hver annen dag av hvem som har vært på hvilke arrangement? Djises så slitsomt! Er glad for at 90- og 2000-tallet ikke var preget av like stor grad av dokumentasjon, hverken egen-initiert, eller fra medienes side. Forstår jo at folk klikker seg inn på dette, og at enkelte aviser  derfor bruker ressurser på å sende bort et menneske som kan fotografere de som festet/gikk på ski/fyll inn det som passer, meeeeeeen……. Må hele verden (eller, hele Tromsø?), vite hvem som var på kveldens kamp? Eller klarer vi oss uten den informasjonen? De følgende bildene er hentet fra www.itromso.no og www.nordlys.no. Takk for lånet, men pjuk altså! Hilsen Hege 80 år.  

Gratulerer med dagen, Norge

Da er det bare minutter igjen til 12-slaget (eller tolvslaget) og vi kan skrive 17. mai 2018. (Angående klokka, mormor sa ofte, når hun snakket om gamle dager: “Det var den gang, da klokka gikk til tolv”. Så sa vi (vi, jeg, søsteren min, en av oss): “Hva går den til nå?” og mormor svarte “Nå går den til fireogtyve”. )

Vel, vi kickstarter nasjonaldagen med denne:

Fineste kalenderen! 

Så er det ellers bare å konstatere at vi er klar: 

Så avslutter vi med dette. Ja vi elsker! Norge i rødt, hvitt og grønt <3 Nå har svigermor strøket alle skjortene (ja, alle) (kan du please gjøre det hver 17. mai? Vær så snill?!?) og dagen imorgen ser ut til å innebære helt lave skuldre for vår del. Håper alle får en fin dag, med det som hører til enten det er å gå i tog, se på tog, spille i tog, spise is, sukkerspinn, eller champagnefrokost (drikke champagnefrokost?), med eller uten bunad, og med eller uten gnagsår. Håper selvsagt også at alle får høre “et korps nært deg” spille Gammel Jegermarsj.

HURRA FOR 17. MAI!

En snartur…

…innom for å si hei. Er midt i innspurten på innlevering av masteren, så nå er det harde bud og knallharde prioriteringer. Eh, likevel ikke verre enn at det var tid til en is-latte igår, på den første sommerdagen i år:

Har også vært innom denne plassen, men ikke mens det var 19 grader og sol ute… :

Men ellers er dagene fylt med jobb, og dette: 

Skal bli godt å trykke “innlever” om noen dager. Until then: keep it tight! <3

Apropos…..

Noen glimt fra nyhetsbildet, snap, og en gul-lapp på jobb:

“Det vanskeligste laget vi har spilt mot i år”….? Men sesongen startet jo for typ tre timer siden, så det er vel det ENESTE laget de har spilt mot i år….
Barbie mista hodet….No kidding?
Snap fra venninne…..
Ja, altså, kompetanse på bilvask, anyone?
Ja kjære Finnmark, dette er noe av det Troms kan tilby, sikker på at ikke sammenslåing er tingen?

Ha en fin onsdag alle!