Category Archives: Reiser

2016: Dublin Wedding

Midten av oktober og vel så det, time flies.  Det er på tide med et tilbakeblikk fra Dublin, ikke bare Dublin, men bryllup i Dublin. 2016. For uvanlighetens skyld var den store dagen en onsdag. Onsdag?! Sjekk ut denne siden, så gir svaret seg selv: www.ballymagarvey.ie    Her er det ikke bare å velge og vrake i lørdager, tror det var noen års ventetid på det. Husker jeg rett så var det den datoen brudeparet kunne få, i 2016. Så med en familie full av lærere, og med skolestart for både store og små, så var det bare å do the maths og ordne de tre b`er; Billetter, Barnepass og Ballkjole. Vel, ikke riktig, men det må sies at det nok er det nærmeste et kongelig bryllup vi kommer. Til tross for at dette er en “bryllupsfabrikk”, merket man det overhodet ikke. Det var bare sååååååå classy, gjennomført, og personlig. Så, here we go, et lite bildedryss. Noen har jeg tatt selv, og andre er lånt fra lukket Facebook-gruppe, selvsagt med tillatelse fra brudeparet.

Innenfor her: vårt rom
Utsikt fra rommet.
Vi venter på bruden. Grønne sko, lånt av Judith, og en billig grønn veske fra Glitter. Og en dyr kjole fra Dry Lake. Men først KJOLEN:
Nydelige, smashing Marina! Foto: Oda Barman.

Begge sa ja <3
Bord nummer tre. Bra bord!
Riverdance
Vokalisten i bandet, de holdt konstant høyt trykk, og leverte den ene schläger etter den andre.
Photo boot
Brudgommens mor, og brudgommens tante. De er født på 30- og 40tallet, og har FULL koll på forkortelsene….
Good night!
….neste morgen
Good bye Ballymagarvey!
Hello Dublin! Sjåfør: moi! Legg merke til hvilken side rattet er på.
Dette kan jeg stille meg bak.(“Give a girl the right shoes”
Etter å ha strollet Grafton Street, ble det en kaffe på noe så ordinært som Marks & Spencer..
Takk for det beste bryllupet ever!

London. En tradisjon?

Januar 2016 skrev jeg om min og Tanjas Londontur. Også i år bød januar på storby, og ettersom den britiske hovedstaden er lett tilgjengelig, og et sted man aldri blir lei av, gikk turen hit igjen. Det ble, ikke uventet, fine dager i godt selskap. Kombinasjonen undergrunn + bra steglengde i godt driv (det er bare Tanja og min søster jeg kjenner som liker å gå fort når man går i en by, vi er en god match) virker å passe oss bra. London Bridge, Hyde Park, Notting Hill, og selvsagt vårt neighbourhood i øst-London, Shoreditch, var steder vi var innom. God mat fikk vi spist, rødt vin fikk vi drukket, og noen kom seg også tidlig opp og gikk på yoga. (Njeeeei, ikke akkurat undertegnede). Musical ble det også i år, og nå sto den på Afrika og Lion King. Magisk! Åpningsscenen, og giraffene i særdeleshet, tok kaka. Kake tok forøvrig også vi, ettersom vi testet ut det mest britiske av det britiske, Afternoon Tea. How nice! Litt shopping ble det også, nye yogaklær til Tanja, earmuffs til meg, og ellers økt interesse for Aesop. Et lite bildedryss kommer her:

Hvis måket var at mine nye earmuffs skulle vises, er det et dårlig bilde. Men, girafflue til høyre, earmuffs til venstre.
Mikes Cafe i Notting Hill
Supergod halloumi salad, med hummus ;)
Her kunne man grille marshmallow til dessert.Vi testet ikke, men det hadde vært varmt og søtt på en kald januardag i England.
Her: live. Ellers: aesop.com 

Fra historic-uk.com:

“In 1999, the British consumed nearly 300 million servings of fish and chips* – that equates to six servings for every man, woman and child in the country. There are now around 8,500 fish and chip shops* across the UK – that’s eight for every one McDonald’s outlet, making British Fish and Chips the nation’s favourite take-away”.

Og den var god! Det samme var vår afternoon tea, som ble etterfulgt av Lion King. 

@ The Lyceum Theatre  

Da gjenstår bare det klassiske bildet utenfor The Notting Hill Bookshop: 

Uten Julia, uten Hugh, men med Hege. Ha en strålende mandagskveld, nå er det partilederdebatt!

Kypros

Hei sommer! Ferien i år har så langt vært akkurat som vi ønsket, og en god mix mellom å reise og å være hjemme. Dagene har startet i et behagelig slow-mode, men med en tre- og en seksåring er erfaringen min at klokken ikke skal være så mye over 10.00 før vi kommer oss ut. I dag kommer det et kapittel om en ukes tur til Kypros, og dere kan glede dere til innlegg om både Island, og en storbytur. Stay tuned!

Sunwing Sandy Bay Beach har det som trengs for en super familieferie; flere basseng, vannsklier, god mat, treningssenter, Lollo & Bernie, minigolfbane, og IS. I tillegg består hotellet av lave bygninger, som gir et litt fredeligere inntrykk enn større kompleks. Her får dere et inntrykk: 

Så blir man ikke mindre glad av å ha Frangipanitrær utenfor døren

Et glimt eller tre fra bassengområdet:

Palmer og en glad blekksprut. Hvem behøver mer?
Bassenget i Spa-avdelingen. Her gikk seksåringen på swim school. Proffe instruktører og små grupper.
25-meters basseng, hvis du vil gjøre mer enn å plaske.
…..og hvis du vil plaske, er Lollos water aerobic en fin mulighet.
Not to forget; uten mat og drikke……
Har hørt på Berit Nordstrands podcaster i det siste. (Holder til og med ut Klaus Sonstads noe anmasende kombinasjon av stemme og dialekt). Dette bildet ble tatt i hennes ånd: det fantes alternativ til hvitt brød :)
Ingenting er som å dele en eplejuice
Snap fra Kypros til Tromsø
Svar på snap, fra Tromsø til Kypros
Birkenstock og fine fliser. Takk for en fin ferie!

Kypros, vi likte oss! (Whats not to like….). Neste gang blir det to uker, og litt mer farting rundt på øya. Ha en fin julisøndag, her gjør vi klar for fjelltur. :)

 

Tilbakeblikk reise: Jentetur

Da starten av mai kom, og den nordnorske våren lå an til nye rekorder hva temperaturer og nedbør angikk, satte denne gjengen kursen mot Alicante:

Ikke alle som husket solbriller…
(På spørsmål om bildet kan publiseres, kommer dette svaret fra nummer to fra venstre: “Hadde jo vært en fordel at e hadde øyan åpen på det første bildet, men det får stå som en illustrasjon på at alt e ikke perfekt bestandig🙄”)

 

Dette var fem dager luksus, med sol, vin, god mat, Quinn, fliring og sladder, og den totale avslapping.

Frokost på verandaen, beste som finnes.
Forfriskninger

Litt shopping klarte vi også å presse inn. Her er det en ny jakke, fra ikke ukjente Zara. Modellen er 175 og størrelsen er XS. Legg spesielt merke til fòret i jakken. Til tross for at modellen har passert 35 år, synes vi ikke denne jakken på noen måte var “for ungdommelig”.

Grilling på takterassen

Huskeliste for siste dagen
Se på denne buketten!

Her spiser vi på The Fish Bowl, en hit for de som er en sucker for god mat og god service.http://fishbowl.es

Her er linken til leiligheten, som jeg mer enn gjerne returnerer til:http://marinamed.no 

Takk for turen jenter!

Eller hvordan var det……

It`s a London thing

Januar kom, og med januar, min og Tanjas ganske spontant bokede London-tur. (Jeg vet at det heter “Tanja og min” men genitiv-avslutningen ble så merkelig; Tanja og min sin…..). (Og jeg vet det fordi mormor tidlig lærte meg at det ikke heter “Jeg og ……..” men “…… og jeg”). Vel, London, aldri feil, heller ikke nå:

Boende: The Hoxton Shoreditch http://www.thehoxton.com
Trivdes godt i området, bra hotell, kjentes bare en smule for hipt fredag og lørdag kveld når det var party i baren, åpenbart et in-sted, men ettersom vi ikke kom for party, merket vi heller ikke til det. Freshe rom;
IMG_4460

Tanja venstre, jeg høyre. How did I become the least organized?
Tanja venstre, jeg høyre. How did I become the least organized?

IMG_3134

Breakfast bag delivered at your door.....fresh OJ, banana and grandola.
Breakfast bag delivered at your door…..fresh OJ, banana and grandola.
Frokost i restauranten anbefales også, og det behøves mer enn tre dager for å prøve ut en forlokkende meny. Her: Porridge, honey, pistachios.
Frokost i restauranten anbefales også, og det behøves mer enn tre dager for å prøve ut en forlokkende meny. Her: Porridge, honey, pistachios.

 

Fruit salad and latte
Fruit salad and latte
Avocado, poached egg, sourdough. Choice of smoothie: Go Green
Avocado, poached egg, sourdough. Choice of smoothie: Go Green

As for the tourist part of it, here is what we did:

Themsen, med Tower Bridge i bakgrunnen
Themsen, med Tower Bridge i bakgrunnen
London Eye. Such a nice view!
London Eye. Such a nice view!
Love it, love it, love it!
Love it, love it, love it!
Tate Britain
Tate Britain
Picadilly
Picadilly
Var på matmarked
Var på matmarked
Spiste falaffel. (Burde selvsagt vært fish`n`chips men ikke denne gangen).
Spiste falaffel. (Burde selvsagt vært fish`n`chips men ikke denne gangen).
Drakk gløgg
Drakk gløgg
Av andre ting som ble drukket kan nevnes drinker. Sist dokumentasjon på at vi har drukket drinker, er fra Zimbabwe 2007, og ved nærmere ettersyn ble vi enige om at bildene var.....no good for the internet. (Og det har mer med lyssetting, klesvalg etc, enn nødvendigvis flertallendelsen på det som ble drukket).
Av andre ting som ble drukket kan nevnes drinker. Sist dokumentasjon på at vi har drukket drinker, er fra Zimbabwe 2007, og ved nærmere ettersyn ble vi enige om at bildene var…..no good for the internet. (Og det har mer med lyssetting, klesvalg etc, enn nødvendigvis flertallendelsen på det som ble drukket).

Disse ble forøvrig inntatt mens vi ventet på bord på en særs god indisk restaurant, www.dishoom.com/shoreditch/

Forøvrig må man bare like briter. Herlig høflige, tenk at de sier sorry hvis du bumper borti dem…..? Ville ikke skjedd hjemme for å si det sånn. Det er jo også godt at noen passer på hvilken vei man skal se:

IMG_3112

Det var det! Håper du har kost deg med lesing. Maybe it IS a London thing?

IMG_3153

 

Warszawa

Warszawa, fin by! Things to do:
Ta bussen fra flyplassen, tar ca 25 minutter inn til sentrum.  Vi lokaliserte oss med utgangspunkt i Jana Pawla:
IMG_1890

Fant hotellet, som begynner på H og slutter på ilton, ettersom hotellfrokost er en all time schläger, kommer en visualisering:
IMG_1875

Og ettersom mat generelt er en essensiell del av både home & away, så kan det på det varmeste anbefales å spise indisk her i byen, Bombay Masala, check it out:IMG_1885

IMG_1889

 

Ser ikke vondt ut? Og ettersom også kaffe er en sentral del av en hvilken som helst dag, kan det friste med denne lille coffe break?

IMG_1878

 

Ellers kan man gå inn til gamlebyen;
IMG_1900

IMG_1898

 

Og i gamlebyen, på et litt bortgjemt sted som heter SAME FUSY (opp en trapp og inn en dør, skjønner ikke hvordan vi tilfeldigvis havnet der), og på SAME FUSY kan du drikke den beste kokos-iskaffen EVER, seriøøøøst, den er fantastisk. Jeg forsøkte å forevige meg selv mens jeg drakk, men på bildet ser det ut som det var noe sterkt beroligende i den (was not), så det skal jeg spare dere for. Iskaffemenyen derimot, ser slik ut:

IMG_1903

 

Som dere ser, til og med lettforståelig på engelsk. Skulle man ha behov for språkhjelp kan jeg gjøre et forsøk:

IMG_1893

 

“Kaffe og vin -30%”. Simple as that! Den neste er litt verre:

IMG_1901

 

“Presise (riktige?) droger, strong holdning”. Litt blanding av engelsk, norsk og svensk. Passer bra med skiltet. (Craft beer, der kan vi være enige om at det er ølmerket og ikke en polsk variant av Sami ædnan (joik har større kraft enn krutt).

En siste ting å gjøre på ferie, ta en treningsøkt:

 

 

 

IMG_1915

 

Fin by! I like it! Good bye Warszawa, strizna, strazna! (Det høres polsk ut hvis man legger den rette schvungen over endelsen; “strizzzznjjja” tenker jeg det kan uttales som). En annen gang blir det mer om parker og shopping, og The uprising museum. So long.

IMG_1916

 

 

 

Flyredd 2

Som nevnt i innlegget «Flyredd» er jeg altså ikke overbegeistret for å fly nå om dagen. Det forundrer meg likevel at denne skepsisen er kommet nå, og ikke mens jeg bodde i Øst-afrika. Der gikk også de fleste flyturer etter boka, -reiselederne fløy en del mellom Mombasa og Nairobi, ettersom vi bodde i Mombasa, men safariturene startet ut fra Nairobi. Eller Arusha. (Og på slutten av 90-tallet kom skandinavere seg på TEMA-safari i Tanzania ved å fly til Nairobi, deretter busse til Arusha. Den tiden var det også en trend hos arbeidsgiver at man ikke fikk en såkalt «stud»-tur på Tanzaniasafari. «Dyrene er jo de samme» sa produsentene, mens de optimerte flyseter og forhandlet kontraktshotell, i italienske skinnsko, langt unna ornitologer og svenske tanters bemerkelsesverdig gode kunnskaper om flora og fauna). (Så hvor morsomt tror dere det var å legge ut på sin første Tanzaniasafari, helst vil man ikke snakke om at man aldri har vært i landet før, for setningen «men jeg har jobbet lenge i Kenya» veier aldri opp. Og ble man presset opp i et hjørne, og med flakkende blikk forsøkte å antyde at man såvisst hadde jobbet masse i Tanzania, kan du ta deg f på at en eller annen velmenende jævel ute på lodgene skrålte ut «OH, YOU ARE THE NEW TOUR LEADER! WHERE IS TANJA?» (Bakdelen med at man aldri er det første mennesket noe sted).

MINOLTA DIGITAL CAMERA

Fra disse flyturene kan jeg bare huske ett tilfelle der noen skrekkslagne gjester snudde seg mot meg (vi fløy med gjestene etter safariens slutt, de fleste skulle til sol og bad langs kysten), grunnen til panikken viste seg å være en go-around, der de av en eller annen grunn måtte avbryte landingen og «prøve på nytt». Et ikke ukjent fenomen for de som har flydd på steder med mye vær. Vel, infoen som antagelig (forhåpentlig) skulle fra cockpit til tårnet, kom istedet ut i kabinen, og lød «I think we`re not gonna make it»…..

MINOLTA DIGITAL CAMERA

En gang var jeg på Zanzibar og så på noen nye hoteller (høres ut som en forferdelig jobb, hva?), jeg hadde kommet dit med en Boeing 737, og på returen sto det et lite propellfly og ventet, ca 20 seter. Reisen dit hadde tatt en time. Idet vi gikk ombord, spurte jeg piloten, han sto eplekjekt utenfor flyet med skikkelige pilotbriller, hendene i siden, og et nonchalant smil, -om hvor lang tid det tok til Mombasa?. -«How long do you want it to take, sweetie?» #blunk blunk, smil smil#…..eh, vel, skeptisk ex-flyvertinne som bare nikket til takk og fant setet sitt. Men ikke et spor av redsel. En annen gang satt vi i et av de mindre flyene, min kollega Jørgen og jeg, det var kanskje 12 seter. Flyet begynner å bevege seg, og mens det taxer snur piloten seg og roper ut spørsmålet; «IS THE BACKDOOR CLOSED?». På dette tidspunktet var Jørgen «ny i Afrika» så jeg valgte å beholde mitt motsigelsesfulle kroppsspråk, trakk på skuldrene i et forsøk på å signalisere at dette var vanlig. Jørgen så skrekkslagen ut. Jeg var ubercool og hadde bestemt meg for å late som det også var innen normalen dersom en av passasjerene ble bedt om å fylle drivstoff.

MINOLTA DIGITAL CAMERA

Det siste eksempelet er ikke selvopplevd, det er også fra Zanzibar. Begynnelsen av 2000-tallet. Det var Tanja og Lotta som hadde jobbet der, og da det begynte å dra seg til politisk, -(dette var i forbindelse med Tanzanias valg i 2000), besluttet man å evakuere. (Be Tanja eller Lotta fortelle på mail?) (Det gjorde jeg men de ba meg gjenfortelle). (Tanja skulle forresten vært gjesteblogger her og fortalt om da en miira-tyggende regjeringssoldat med automatvåpen stoppet henne utenfor Stone Town). Agenten til vår turoperatør har fått tak i masse småfly, som skal frakte gjestene og bagasjen over til kenyansk side. Flyene fylles opp, og det lempes bagasje inn til det renner over. Lotta sitter med gjester rundt seg på alle kanter og som den veloppdragne reiseleder hun er, undertrykker hun sin egen redsel da flyet såvidt klarer å løfte. Uten trykk-kabin er det begrenset hvor høyt disse flyene kommer. Akkurat dette flyet kommer åpenbart et stykke over marsjhøyde. Damen i setet ved siden av Lotta sitter og glipper med øynene, gjesper, og klager over hun alltid blir så trøtt når hun flyr. Lotta nikker bare og smiler, registrerer at damen er helt blå på leppene, men unnlater å nevne det, ser for seg en og annen avisoverskrift, mens hun fokuserer på at Mombasa er i sikte. Lotta skulle nok også vært her som gjesteblogger, og skrevet om den gangen en passasjer døde i bussen på vei fra Arusha til Nairobi. Da det ble oppdaget, -på grensen, ettersom han ikke gikk ut til passkontroll, begynte de selvsagt å krangle om det var Tanzania eller Kenya som skulle ta ansvaret derfra…… (østafrikansk variant av «broen/bron»?)

For flere gamle updates on Africa, keep it tight :)

Gran Canaria 3, og Palmitos Park (dessverre)

Palmitos Park – trasige greier Jeg burde ha skjønt det. Tross alt har jeg vært der. Som kommende plassjef i Playa Ingles, sommeren 99, var jeg og min Bahia Feliz-kollega innom denne parken, som siden da har ekspandert betraktelig, men er etter min oppfatning heller ned- enn oppgradert. Og joda, jeg var klar over at det var noen papegøyer der som syklet eller hoppet eller gjorde noe som papegøyer ikke skal gjøre. Men jeg mintes det til en viss grad som en «naturpark», som hadde rene stier, fargesterke sommerfugler, noen reptiler, og korallrevsfisker i et stort akvarium. Jeg mintes feil.
IMG_6148

IMG_6146
Seriøst, skal papegøyer SKLI her?

Ranger og jeg ankommer ca klokken 10.30. Første buss tilbake går 13.30, og jeg ser for meg at tre timer er nok i massevis. Vi ser på de stakkars papegøyene, og det knyter seg i magen, og jeg kan ikke fatte hva underholdningsverdien i dette er. Vi ser på reptiler, to krokodiller, flamingoer, flere typer stork deriblant min favorittstork, sadelbilled stork. Vi ser firfirsler suse over stien og inn i et steinkratt. Vi spiser en is, og går opp mot toppen der jeg innser at et «rovfuglshow» skal starte, og det kommer vi oss unna, men kan ikke unngå å se store ørner i altfor, altfor, altfor små bur. (Og dere hører jo, ørner i bur, hva er greia).

Fra toppen ser vi delfinariumet, og vi kan skimte et par av delfinene. Jeg tror ikke helt Ranger vet at det skal være et show, men det har han fått med seg. Vi spiser lunch (tragisk utvalg av mat, det mest næringsrike jeg kunne finne var kyllingburger (meg) og kylling nuggets (han), begge deler smakte plast), og jeg sier at vi skal ta bussen om en liten stund.
«Men mamma, vi skal jo se såuvve!», -og på dette tidspunket burde jeg tatt forelesningen om at dyrene der ikke har det bra og derfor skal ikke vi se på dette hverken nå eller senere, men DUM som jeg var, -det er ikke andre ord som beskriver det, så ser vi det. Det var tragisk. Tragisk tragisk tragisk. Det er forferdelig at dyr skal ha det på den måten, og at det er noe som tilsynelatende appelerer til folk. Vi er i 2014. Hva holder vi på med. Delfiner som «går», som hopper gjennom ringer, og som gjør ting som delfiner ikke skal gjøre? Og damen som snakket (les:ropte, «Come and take a picture with the dolphins, very nice memory, come and take a picture») tar jo også kaka når hun først sier at det er 400 millioner liter vann i delfinariumet (vel, det finnes bassenger for mennesker med langt mere), -og deretter påstår at grunnen til at de gjør dette er for å “skape en større forståelse mellom mennesker og definer”. Hva med at grunnen er så enkel som å tjene penger.

IMG_6169
Er det mulig?

Som tidligere Kenya-reiseleder er det udiskutabelt at ungene mine ikke skal på sirkus, og det er med tungt hjerte jeg i det hele tatt deler den idiotien det var å ta fireåringen med på dette. For å lette på samvittigheten har jeg snakket med han om at delfinene der ikke har det bra, de skal ha større plass å svømme på, og at det var unødvendig av meg å ta han med. Han svarte med å si at de fikk jo mat, (og jeg tenker på kommentaren til den ene tidligere Sea World-ansatte i dokumentaren «Blackfish», hun trodde båndet mellom henne og spekkhuggeren var basert på noe mer enn at hun ga han fisk. Godt sagt). -og jeg forklarte at det fikser de helst selv, i havet. Han ressonerte seg frem til at her ble de ikke tatt av hai, og jeg realitetsorienterte han på generelt grunnlag om naturens gang i naturen, deretter konkluderte vi med at det beste med turen var at vi reiste med buss, gjorde noe bare han og jeg, fikk se krokodiller, og fikk spise is.

IMG_6150
Med Roald Dahls “Den kjempestore krokodillen” friskt i minne passer det bra med et fysisk stengsel.

Samvittigheten, fortsetter: jeg har skrevet en lang mail til reisearrangøren, en av mine tidligere arbeidsgivere, som faktisk selger billetter til Palmitos Park, det kan dere lese etter blogginnleggets slutt. For ordens skyld har jeg utelatt navn på personer og operatør.  Og så poster jeg dette innlegget som en eye opener til de som føler at de trenger det. Gran Canaria som den turistmaskinen det er på godt og vondt, har SÅ mange andre ting å ta seg til, så jeg vil anbefale dere aldri å vurdere Palmitos Park som et sted å bruke tid og penger på. Sist men ikke minst, takk til Lotta, Mari og søster for anbefalinger om å se «Blackfish», den er helt for jævli, og svært god, og jeg kan bare oppfordre flest mulig til å se den.

 

——–

For de interesserte; brev til turoperatøren:

Hei!
Viser til mailkorrespendanse du/dere har hatt med (…….), takker for raskt svar vedrørende hvem som burde kontaktes. Jeg er tidligere kollega av dere, har jobbet i Øst-afrika noen år, og i Portugal og på Gran Canaria. LPA var jeg på sommer 99 og vinter 2000. Det er en stund siden, og det er nok derfor forestillingen min om Palmitos Park ikke stemte overens med virkeligheten.  I 1999 var jeg plassjef i Playa Inglès, og en kjapp tur innom Palmitos Park på stud. Jeg husket det som et velordnet sted, fine “stier”/veier å gå rundt på, sommerfulger, fugler, akvariefisk, og noen litt skarve papegøyer.

I forrige uke var jeg på Playa Feliz med familien. I mitt lille hode var Palmitos Park et fint utfluktsmål for fireåringen og meg. Selskapet deres kjører ikke egne utflukter dit, men selger billetter. Jeg kjøpte av en av guidene, fikk god info, og vi avsted.

Parken var fortsatt “velordnet”, hvis man ser på renhold og hvordan den fremstår. Sånn sett en del av den velfungerende turistmaskinen som LPA jo er. Men det var også alt. Jeg er rystet over at man driver “dyrehage” på måten det gjøres i Palmitos Park. I tillegg er jeg ubeskrivelig sint på meg selv som ikke bare har støttet de økonomisk, men også tatt med sønnen min, -jeg har i ettertid prøvd så godt jeg kan å forklare han at sånn som det, skal ikke delfiner leve. Og papegøyer som går på rulleskøyter, det er ikke så morsomt for papegøyene, men “kanskje disse var gamle og ikke hadde så lyst å være i papegøyeskogen”. Det er altså:

-PapegøyeSHOW!!!!! der noen stakkars forkvaklede papegøyer sparker sparkesykkel, “tegner” på en tavle, plinger på en bjelle antall ganger som “treneren” ber om, og ikke minst, “The star of the show”, papegøyen jeg har glemt navnet på, som legger seg i en mini-solseng med solbriller og et blad. Det er direkte kvalmt.

-Store rovfugler i små, små bur. Mine rovfugler fra Afrika har jeg jo aldri sett på så nært hold, så muligens de også har et DESPERAT og jaget blikk, men jeg tror det var verre hos disse. Heldigvis unngikk vi rovfugl-showet, men de reklamerte med at de hadde lært en jaktfalk å stupe fra 100 meter. Og man kan ikke unngå å spørre seg, hvordan gjør de det tro? Men det vil man ikke tenke på. -Generelt var plassen avsatt til dyr/fugler, liten. At to krokodiller ligger på 10 m2 og venter på neste gang det er mat, er til å leve med, de er tross alt evolusjonistisk overlegen og har ikke endret seg på noen millioner år, så at man viser frem et par eksemplerer er etter min mening ikke det verste.

-Delfinene. Det var for jævli. Og det er ikke andre måter å beskrive det på. Det var 6 eller 7 delfiner, i delfinariumet. Og det var ikke stort. Det finnes jo hoteller med mye større svømmebasseng for gjester. Delfinariumet var også avdelt, sånn at man kunne stenge 1-3 mindre deler av det. Den minste av disse delene var anslagsvis av en størrelse som kanskje kunne romme to av delfinene, men da kunne de bevege seg minimalt.
Som kommentar til mail fra (……) har jeg følgende;

-Jeg tror ikke det behøver å finnes et generelt forbud mot å anbefale utflukter som innbefatter dyr, men her er det ganske store variasjoner på hvordan dyrene har det og hva som er naturlig. -Jeg kjenner ikke policyen til dyrevernsorganisasjonen (……..), men jeg har vanskelig for å tro at det finnes dyrevernsorganisasjoner som ikke reagerer på delfinarium.

-Jeg forstår at det er et krav at regelverket følges, og det er jeg sånn sett heller ikke i tvil om, men man må kanskje se på om det er nok å si at “de driver innen det forsvarlige ref. spansk lov”, eller om dere som foretag vil assosieres med dette. Det å være bærekraftig, ha fokus på både fysisk og sosialt miljø, har etter min opfatning gått fra å være en “in-ting” i reisebranchen, til å bli en nødvendighet og også en selvfølgelighet. Seriøse og store aktører vil ses på som troverdige, og som ledende når det gjelder å ta ansvar de stedene man tross alt tjener inn sine lønninger, enten det er guidens eller produksjonssjefens. Dere har en rekke gode eksempler på samarbeid og utbildning som fungerer. Å støtte en “attraksjon” som Palmitos Park er ikke ett av de.

Jeg skriver ikke dette fordi jeg står så høyt på barrikadene for dyrs rettigheter. Muligens bunner engasjementet i min svarte, elendige samvittighet for hva jeg har tatt sønnen min med på, -som dere skjønner kommer ungene mine aldri til å gå på tradisjonelt sirkus, det vil være utenkelig for en gammel Kenya-reiseleder. Men hit, hit dro vi altså. Jeg kjenner meg utrolig dum og ignorant, og det faktum at dere faktisk selger billetter til Palmitos Park kunne jo ideelt sett “ta vekk” litt av ansvaret fra meg. (“ja men guiden solgte det jo????? Og dere er jo miljøvennlige og tar  ansvar for bæredyktig turisme….?”).

I et moderne samfunn som vi jo i 2014 må sies å være, kan jeg ikke fatte og begripe at vi må ha dyr som underholdning. Nei, ikke alle har mulighet til å se dyr i sitt naturlige miljø, men er det reisebranchens ansvar å bidra til at flere får se dyr i et fullstendig unaturlig miljø? Det synes jeg ikke.  Jeg vil på det sterkeste anmode dere om ikke å la foretaget assosieres med Palmitos Park. Om det skulle finnes noen som helst form for samarbeid på tvers av arrangørene, vil jeg se det som en klar fordel hvis dere får konkurrenter med på samme idè. Dette er ikke verdig for noen, i særdeleshet ikke skandinaviske operatører. Skulle noen fortsatt være i tvil kan jeg bare anbefale å se dokumentaren “Blackfish”.

Med vennlig hilsen Hege Andrea Aamodt

Gran Canaria 2

Vi bestilte turen så sent at vi hverken fikk med mat på flyet eller transport, så det ble ordnet med taxi på nettet før avreise. Sånn hadde det seg at jeg ikke satt i en transferbuss og var smått kritisk til en eller annen 22-åring som snakker for mye/lite/utydelig/ikke kan selge utflukter – og som gjør dette på den klassiske reiseledermåten å snakke på, sitt eget språk men ca hvert tredje ord oversatt til et av de andre skandinaviske språkene, og det ordet som oversettes, uttales gjerne med ekstrem tydelighet (“Her på Gran Canaria skal man ikke drikke vannet fra springen, man skal INTE drikke vattnet från springen, altså fra VANDHANEN”).

(Som ex-reiseleder kjenner man seg i posisjon til å kritisere, samtidig som man kjenner seg igjen. Det skal sies at selv om jeg alltid finner noe å pirke på, gir jeg uten unntak topp karakter på spørreskjemaet (FRÅGEFORMULÄRET). Betegnelsen overworked and underpaid passer ganske godt på denne yrkesgruppa, og det er ingen grunn til å være kjipern på 5-tallet, hører dere? Før var det hvertfall 1 som var dårligst og 5 best, (nå tror jeg forresten det er 1-10), og mange har en tendens til, med mindre de har hatt en ferie som overgår ALLE forventninger, å gi 4 hvis de ellers er fornøyde, “for det kan sikkert bli bedre”. Jeg tror på at det er bra å være litt mer fornøyd i tilbakemeldingene, service-tallene stiger, plassjefen din blir happy, det samme som hjemmekontorene, og kanskje guidene blir inspirert til å gjøre det lille ekstra uken etter.
Mitt tips, hvis det er noe man er særs lite tilfreds med, er å skrive det i komentarfeltet. Da kan man rive kjeft uten at reiselederne blir pisket til å hoppe enda flere runder rundt bassenget (POOLEN) mens de smilende tar imot spørsmål og påmeldinger til Stor Øytur).

IMG_6145
Rute 45, fra Bahia Feliz og sørover. Bussutsikt!

Vel, det lille vi så til guidene (og at det var lite var selvvalgt) var også upåklagelig, helt til jeg en dag overhørte en av reiselederne si til gjester fra en ankommende transferbuss: «Om ni knölar in i receptionen, så kommer jag». Knölar in????? Riktignok har jeg noe begrensede svenskkunnskaper, men hallo. Og kommentaren fra min svenske venninne Tanja, da jeg beklaget meg på sms til henne; «Resebranschen är på väg utför….. man kan säga knö på svenska, det är mer talspråk och inte fint, “knö ihop er”.

Vel, hva kan man si annet enn at det er lenge siden jeg trødde mine guidesko på Gran Canaria.

Og ja, det ble topp karakter, men en kommentar om hvordan man snakker til voksne folk, og i tillegg en ganske lang mail som handler om Palmitos Park; stay tuned, neste innlegg blir et Gran Canaria 3.

Gran Canaria

26 grader, barnebasseng, babybasseng, en riktig høydare av en bok med (takk Tanja), god lunch, god tapas, god kaffe, nok is til alle, og mye fint på Zara. Med fireåringens ører fit for flight ble det en spontantur dit, og det gjorde godt:)

IMG_6072
Hibiscus
IMG_6100
Pappa-armer og Poppy-ben
IMG_0169
Våre foretrukne valg av drikke til lunchen, jeg: dobbel cappucino, Mannen: islatte med karamell, Ranger: eplejuice , og Poppy (nyter medbragt): en pose frukt for kids
IMG_6112
Daniel tiger på tysk i Spania
IMG_6137
“Americanah” av Chimamanda Ngozi Adichie. LOVE it!!!!