Gran Canaria 2

Vi bestilte turen så sent at vi hverken fikk med mat på flyet eller transport, så det ble ordnet med taxi på nettet før avreise. Sånn hadde det seg at jeg ikke satt i en transferbuss og var smått kritisk til en eller annen 22-åring som snakker for mye/lite/utydelig/ikke kan selge utflukter – og som gjør dette på den klassiske reiseledermåten å snakke på, sitt eget språk men ca hvert tredje ord oversatt til et av de andre skandinaviske språkene, og det ordet som oversettes, uttales gjerne med ekstrem tydelighet (“Her på Gran Canaria skal man ikke drikke vannet fra springen, man skal INTE drikke vattnet från springen, altså fra VANDHANEN”).

(Som ex-reiseleder kjenner man seg i posisjon til å kritisere, samtidig som man kjenner seg igjen. Det skal sies at selv om jeg alltid finner noe å pirke på, gir jeg uten unntak topp karakter på spørreskjemaet (FRÅGEFORMULÄRET). Betegnelsen overworked and underpaid passer ganske godt på denne yrkesgruppa, og det er ingen grunn til å være kjipern på 5-tallet, hører dere? Før var det hvertfall 1 som var dårligst og 5 best, (nå tror jeg forresten det er 1-10), og mange har en tendens til, med mindre de har hatt en ferie som overgår ALLE forventninger, å gi 4 hvis de ellers er fornøyde, “for det kan sikkert bli bedre”. Jeg tror på at det er bra å være litt mer fornøyd i tilbakemeldingene, service-tallene stiger, plassjefen din blir happy, det samme som hjemmekontorene, og kanskje guidene blir inspirert til å gjøre det lille ekstra uken etter.
Mitt tips, hvis det er noe man er særs lite tilfreds med, er å skrive det i komentarfeltet. Da kan man rive kjeft uten at reiselederne blir pisket til å hoppe enda flere runder rundt bassenget (POOLEN) mens de smilende tar imot spørsmål og påmeldinger til Stor Øytur).

IMG_6145
Rute 45, fra Bahia Feliz og sørover. Bussutsikt!

Vel, det lille vi så til guidene (og at det var lite var selvvalgt) var også upåklagelig, helt til jeg en dag overhørte en av reiselederne si til gjester fra en ankommende transferbuss: «Om ni knölar in i receptionen, så kommer jag». Knölar in????? Riktignok har jeg noe begrensede svenskkunnskaper, men hallo. Og kommentaren fra min svenske venninne Tanja, da jeg beklaget meg på sms til henne; «Resebranschen är på väg utför….. man kan säga knö på svenska, det är mer talspråk och inte fint, “knö ihop er”.

Vel, hva kan man si annet enn at det er lenge siden jeg trødde mine guidesko på Gran Canaria.

Og ja, det ble topp karakter, men en kommentar om hvordan man snakker til voksne folk, og i tillegg en ganske lang mail som handler om Palmitos Park; stay tuned, neste innlegg blir et Gran Canaria 3.

Gran Canaria

26 grader, barnebasseng, babybasseng, en riktig høydare av en bok med (takk Tanja), god lunch, god tapas, god kaffe, nok is til alle, og mye fint på Zara. Med fireåringens ører fit for flight ble det en spontantur dit, og det gjorde godt:)

IMG_6072
Hibiscus
IMG_6100
Pappa-armer og Poppy-ben
IMG_0169
Våre foretrukne valg av drikke til lunchen, jeg: dobbel cappucino, Mannen: islatte med karamell, Ranger: eplejuice , og Poppy (nyter medbragt): en pose frukt for kids
IMG_6112
Daniel tiger på tysk i Spania
IMG_6137
“Americanah” av Chimamanda Ngozi Adichie. LOVE it!!!!

 

 

 

Flyredd

Det er helt utrolig. Jeg har blitt flyredd. Helt out of the blue. (Eller ikke. Kanskje heller helt out of etter jeg fikk barn). Og jeg er IKKE typen til å skulle bli flyredd. Jeg har til ganske nylig vært svært så komfortabel med å fly, fra å virkelig ha elsket det, -da somrene ble tilbragt hos farmor og farfar lengst sørvest i Rogaland, og man ikke fløy via Oslo, men via Bodø, Trondheim, Ålesund og Bergen (ja det tok hundre år og en krig), så digget jeg den høye farten, aksellerasjonen før løftet, turbulens var bare morsomt, og de få gangene jagerflypilotene som ikke var gode nok til å bli jagerflypiloter men endte i passasjertrafikk, fløy, og flyet nesten stupte ned i landingen, storkoste jeg meg.

Det var da.

I mellomtiden har jeg også jobbet der. Ombord i fly. Både i SAS Commuter og i SAS Airline. Nord-norge i vinterstormer, noe roligere på Europaflygninger. Og her jeg sitter og lurer på hva som fikk meg til frivillig å gjøre det. Jeg VET hva som gjør at et fly kan fly, jeg synes ikke det er merkelig og unaturlig, jeg kjenner også statistikken og er fullt klar over at sjangsen for å stryke med i trafikken (den på veiene), av sykdom, eller av et slangebitt, er laaaangt større enn at det tilstøter meg noe i et fly. Men, logikken har koblet ut. Frykten (for å bli revet bort fra mine barn) gjør seg gjeldende når jeg setter meg inn i et fly, -også sammen med barna, men enda mer når det bare er meg. (Sist gang jeg reiste i forbindelse med jobben, spurte den høflige mannen foran meg om det var greit at han tok ned setetryggen. «Ja, selvfølgelig» sa jeg, og hadde lyst å tillegge: «men vær rask å slå den opp igjen hvis vi skulle måtte nødlande». Jeg holdt det siste for meg selv så han ikke trodde jeg var et mental case).

(Jeg har èn gang opplevd å bli sett på som en halvgal weirdo på/etter en flytur. Hadde vært på New Zealand, og reisen derfra og hjem besto av så mange flygninger og bytter og land som hadde forskjellig tidssone så jeg endte opp med litt blondt å ikke forstå om jeg gikk inn på en fire- eller sjutimers flygning. Etter en del bytter, og lite søvn, gikk jeg ombord på et British Airways-fly fra Singapore til London. Jeg satt ved vinduet, og sovnet tre nanosekund etter avgang. Sov, sov, og sov. Og drømte. Jeg drømte at jeg var i Kenya, og at moren min var på besøk, og at løver var i ferd med å angripe henne. Ja, hun er irriterende, men ikke på nivået at hun kan bli løvemat. Jeg skulle prøve å redde henne men det viste seg vanskelig, og jeg har da, i halvsøvne, kommet med et lite skrik. Et slags hyl. Eller hva vet jeg, noe som gjorde at en flyvertinne lurte på om alt gikk bra (eh, tja), og mannen ved siden av meg SÅ på meg, og trakk seg litt nærmere motsatt sidemann. Da jeg senere satt på en buss mellom Heathrow-terminaler, og det eneste setet som var ledig var ved siden av meg (altså luktet jeg, eller det var bare passasjerer fra mitt fly der), og min medpassasjer kom inn, valgte han iallefall å bli stående fremfor igjen å ta sjangsen på at fem cm distanse fra meg var trygt…….)

Vel, jeg flyr, men det er heldigvis ikke jobben min lengere, -jeg elsket det den gangen, og visst er det en nødvendighet å ha steder innen mer enn gang- og bussavstand, men jeg vet altså om noen transportmidler som har en langt mer betryggende effekt på meg enn fly :)

Amager 2001. Sykkelen og jeg på tur til Kastrup.
Amager 2001. Sykkelen og jeg på tur til Kastrup.

Bangkok baby, Bangkok

Det var min planlagte overskrift. Det gikk ikke helt etter planen. Planen var: fly til Bangkok, bo på Peninsula (highly recommended by Anna (annaogbrian.blogspot.dk), og siden jeg vet hvor ofte facebook-oppdateringen hennes er fra et annet land enn det hun bor i, var jeg ganske sikker på at vi ikke ville bli skuffet).  Ja jeg vet at hun også er vilt begeistret for Anantara men gikk for hennes forrige anbefaling:) Videre hadde jeg noen ganske konkrete idèer om hva dagene i Bangkok skulle inneholde siden to av fire reisende er barn, og så for meg å dele litt opplevelser her på minushonning.no.

Etter Bangkok skulle turen gått til Hua Hin-området (nei, er ingen Thailand-ekspert, ja, vet at Langkawi og Koh Lipe/Koh Lanta er rost opp i skyene, men det må bli en annen gang, nå må det hvertfall det).

Meeeeen, lille 4-åringen fikk vondt i ørene. Vi hadde vært i kirka en søndag og fått fireårsboka og drukket kirkekaffe. Vi kan godt bli litt mer kirkevante så det var en fin formiddag. Transportmiddel sykkel (han) og bena (jeg). Han hadde veldig lav terskel for irritasjon når noe ikke gikk som han ønsket. Og han ble veeeeeeldig kald når vi stoppet opp for å gjøre noe med irritasjonsnivået. Deretter: feber, og ørebetennelse. Etter det igjen, nedsatt hørsel, og konstatert vann i mellomøret, på begge sider. Vi burde kanskje ha skjønt at han ikke var helt i sin egen verden, men faktisk ikke hørte, spesielt med tanke på at volumet på Kardemommeby eller Albert Åberg i lydbok-form på kveldstid totalt overdøvet nyhetene.

Uansett, fastlegen frarådet å fly, vi flyr ikke, og har tre uker i arktiske strøk, ikke tropiske, å se frem mot. Hmmmm, hvis man drar til det bassenget som holder høyest temperatur i byen, smører oss med solkrem, og spiser is etter bading, kan vi da late som det er strandliv i østen?

Kjøleskapsgrøt

Vinter er havregrøt-tid, store havregryn, helst kokt på melk, med banan og kanel, og gjeeeeerne blåbær. Nå har jeg, etter tips fra min søster (tips i matveien kommer enten fra henne eller Juksekokeboka til Susanne Kaluza) prøvd kjøleskapsgrøt. VELDIG enkelt. Og VELDIG godt! Så hvis du liker havregrøt, og hvis du i tillegg liker den kalde havregrøten i 14-serien, så burde dette bli en hit.

Ca like store deler havregryn, melk, og yoghurt. Jeg hadde 1 desiliter av hver, og det ble en stor og god porsjon. Store havregryn, skummet melk (dra litt inn på kaloriene), vaniljeyoghurt (slipp litt opp for kaloriene og skap balanse). Bittelitt salt. Og deretter litt hakkede mandler. Nå fikk jeg nylig, mens vi så nest siste episode av Orange Is The New Black (ukentlig aktivitet, vel særlig aktive er vi ikke men ukentlig happening må det sies å være, med nevnte søster) vite at hun hadde hatt mandlene i sammen med det andre, -altså rom for variasjon.  Ser også for meg raspet eple, alle sorters bær når det er sesong…… På med et lokk og i kjøleskapet over natten. Frokosten laget på null komme niks. Enjoy :)

IMG_6061
Havregryn & melk

 

IMG_6062
Jaddda, litt yummi yoghurt

 

IMG_6063
Etter en natt i kjøleskapet

 

IMG_6064
….og med litt hakkede mandler på.

Eventyr

“Mamma, kan du fortelle et eventyr?”
Det kan jeg, selv om jeg erfaringsmessig kan glemme å velge hvem det skal handle om selv. Det tar Ranger seg av. “Ehm, det skal være om en frosk, ei krokodille, ei ugle og et neshorm”. I kveld var det om to hunder og to katter, -“ei babykatt og det var lillesøster, ei mammakatt og det var du, en unge-hund og det var meg, og en pappa-hund og det var pappa”. Jeg prøver å få han til å fortelle eventyr til meg men det vil han ikke, men han kan godt dirigere hele settingen til mitt eventyr. I kveld intet unntak.

Jeg, etter de innledende opplysninger om bosted (ofte et telt eller en hule), og hva vi likte å gjøre (her kommer det gjerne noe med is, godteri, lekeplasser); “Og så syklet vi en tur med sykkelvogna. Jeg syklet, -“Nei, pappa syklet!” sier Ranger. Nei, sier jeg, jeg var kjempesterk og jeg syklet, og dere tre satt i sykkelvogna. “Men pappa var enda sterkere!” Ja, sier jeg, pappa var kjempesterk men han hadde skadet foten -“Nei du hadde skadet foten!” Nei, det er jeg som forteller, PAPPA hadde skadet foten, og jeg, verdens sterkeste mamma katt, syklet med deg, pappa og søster i vogna. Vi syklet veldig fort, og sa WIIIIIII nedover bakkene. “Også tippet vi” sa Ranger (og så stopper eventyret straks tenkte jeg, det var da fanden til dirigering). “Ja”, sa jeg, “og så tippet vi. Sykkelen veltet og sykkelvogna veltet. Og alle datt ut. Men heldigvis hadde vi hjelm på”. Ranger er kjapt på banen; “Og lillesøster slo seg, og…..det GIKK BRA med meg”. “Ja det gjorde det” sa jeg. Jeg så for meg hvilken bakke vi hadde syklet, det er rett ved siden av kirkegården. “Og så gikk vi på kirkegården der oldemoren din ligger” sa jeg, “altså mormoren min. Hun er død. Vi hadde med hyasinter og et lys”. -“Hva er sinter?” spør Ranger. “Hyasinter” sier jeg. “det er fine blomster. Og så sang vi en sang. Hvilken sang sang vi?”. Han tenker et par sekunder, bare han vet hva som forkastes, for å komme med en egenkomponert strofe som gjentas tre-fire ganger, og det er visst hele sangen, lyder: “Nå er du død. Nå er du død”….

Jeg forteller litt om oldemor, at tante og jeg brukte å få oboy når vi gikk dit etter skolen (“Gjorde jeg det?” -Nei, du var jo ikke født da. Du var bare en liten mollklump). (Og det var ikke oboy, det var nesquick, men jeg tror ikke han relaterer til akkurat varemerket nesquick), og at vi brukte å spille ti tusen og kort med henne, og at det skal han få lære seg. Hun brukte også å fortelle eventyr, men det var mer i kategorien Skrøner Som Barnebarna Lenge Trodde På, jeg får ta et eksempel på det i et annet innlegg.

Tilbake til eventyrene og dyrene han gjerne hører om, så er det veldig arti å høre når han begynner å fordele roller. Selvfølgelig vanskelig å holde styr på de gangene det er hele nabolaget eller barnehagen som skal være forskjellige dyr, men morsomt. Ikke like morsomt å bli flodhesten eller apekatta gang på gang, når man helst vil være en giraff, men men:)

GOD NATT!!!