Dos and don`ts i begravelser

Jeg har vært i åtte begravelser. Det er kanskje, heldigvis, ikke så mange. Eller ni er det, men den første var jeg 3-4 år i, og idèen til blogginnlegget kom ikke derfra akkurat. Jeg har vært i flere begravelser enn bryllup. Kanskje noen kunne gifte seg snart så kan jeg godt blogge om det. Men altså. Begravelser. Heavy stuff. Jeg tror at det verste, som jeg opplever det, er først og fremst å se de aller nærmeste. Kanskje noen man aldri har sett gråte før, noen av de løsningsorienterte, pragmatiske realistene, som ingen forskningsbasert vitenskap i verden kan trøste. Noen av salmene. Alltid freidig når du går. Deg være ære. Amazing grace. Blot en dag. Å leva det er å elska. Og når kista senkes ned. Det er en rar, trist, absolutthet over det. Den kommer ikke opp igjen.

Jeg har vært med å begrave to oldeforeldre (83 og 108 år), to tanter/gammeltanter (84 og 85 år), en gammelonkel (68 år), faren til en venninne (57 år), to besteforeldre (85 og 93 år), og bestevenninna mi. 31 år. Henne kommer jeg kanskje til å fortelle litt om, når tanken har blitt tenkt noen ganger, og hvis hennes nærmeste sier ja. Det var heller ikke da vi begravde henne, at idèen til å skrive om begravelser kom. Til det er det for lenge siden. Men derfra kommer en «don`t» til prestene.

DSC_0159

Påkledning
Må man gå i svart?Min mor sier nei. Hun mener visst man kan gå i hva som helst. Nesten. Men om hun ikke går i svart er det ikke akkurat gay parade-farger denne dagen. Hun ender jo med grått og brunt og mørkeblått. Jeg mener vel ikke at det SKAL være svart, men det kommer kanskje litt an på hvem som begraves. Er det en eldre dame så ville det sikkert vært naturlig for henne selv å gå i svart i begravelser, og da synes jeg man kan gjøre det samme. Påkledning ute; nå var jeg nylig en av de som bar tanten min. Jeg hadde tenkt at vi alle måtte ha mørke ytterklær. Faren min bar også og den varmeste jakken hans er turkis. Ute var det minus 14. Ved elva, der parkeringen til kirkegården er, var det minus 17. Kirkegården ligger enda litt lengere inn, og der var det enda noen grader lavere, det var så kaldt at tærne kjentes som de frøs fast i bakken, og jeg fikk ondt i setemusklene selv om jeg ikke satt, for jeg frøs sånn at jeg tror jeg strammet det lille jeg har av muskler. Da er det greit med turkis. Synes jeg. Jeg tror også at tante R heller ville at vi skulle fryse minst mulig, for hun brukte å si at vi måtte kle på oss og hvertfall ha et skjerf i halsen, «koss e det du går kledd?» (henvent til meg 14 år), og så til onkel S; «Hu ska vell gjøre seg til for nå` gutta» (dette er en slags sørlandsdialekt med nordnorske innslag i tonefallet), -enn at vi skulle stå der i svarte ytterklær som ikke varmet.

Inne i kirka
Når man kommer, og det later til at folk gjerne er tidlig ute, så er min oppfatning at det passer seg med minst mulig snikk-snakk. Man kan klemme eller hilse på den/de nærmeste etterlatte. Og man kan snakke lavmælt om avdøde. Men man kan ikke diskutere bankforbindelser, kursen på sveitserfranc, og hvor mange millioner som skal hit eller dit. Ikke engang med innestemme. Og ikke engang hvis det dreier seg om en bedrift som «flesteparten i denne familien er involvert i». Det er ikke sånn, skjønner dere små viktig-per`er, at bare det er snakk om store nok beløp så betyr det ingenting hvor man diskuterer det.

file0001053186625Inne i kirka 2
Syng. Jamen SYNG. Syng bare.

Bruk av Guds navn
Når man kommer ut av kirka, og har fått kista i bårebilen, og venter til blomster er dandert, og presten står ca en og en halv meter unna, prøv, bare prøv en liten, kort stund å unngå bruk av navnet til han (Han) vi skal overgi den døde til. Beste søsteren, til mor; «Å mor, du er så lei deg, Herregud, går det bra?» Fine exen til søskenebarn, til meg; «Ja, Herregud, tenk jeg har ikke fått sett lille Poppy enda!!» Kjekke ungdommen, uten lue og antagelig uten ullundertøy, til annen kjekk ungdom, også uten lue og antagelig uten ullundertøy; «Herregud så kaldt det er!!! HerreGUD så kaldt det er!!!»
Plis, eh?

På den samlingen man har etterpå hvis man har det, og er prest
Hvis du, prest, skal si til to av de nærmeste venninne til den 31-åringen man har begravet at det var veldig fint at de sa noe i kirka, og at de var flinke, så si det. Bare det. Ikke legg til at de egentlig skulle ha stått der oppe littegrann lengere, for det er vanlig å vise respekt ved å gjøre en såkalt bårehilsen, ja at man bare venter litt, som presten gjør når hun/han leser på båredekorasjonene, så venter de litt før de leser på neste. Til tross for at vi faktisk sa noe, så skulle vi altså ventet litt før vi satte oss tilbake på venstre sides nest fremste rad (fremste var tom) hos de andre venninnene. Skulle vi tenke på det til neste gang? Kanskje du, presten, skulle tenke på det til neste gang. Enten gir du beskjed på forhånd, eller så velger du dine kamper.

file4021285826512

På den samlingen man har etterpå hvis man heter Hege og hjelper til å servere i begravelsen til sin gode venninnes onkel
Ikke mist karbonaden på karbonadesmørbrødet. Ikke mist det så det NESTEN havner på fanget til den voksne mannen som antagelig var bygdas catch da han var yngre (og på godt voksne dager vil jeg satse mye på at han fortsatt har draget så det holder), men som heldigvis bare løftet papptallerkenen og sa «hold på hatten», og da KAKEspaden jeg hadde fått stukket til meg for bruk på karbonadesmørbrød ikke klarte å holde følge med hverkan karbonade eller papptallerken (jada, motorikken min, svikt), kunne jeg konstatere at den (karbonaden) havnet i en tom kaffekopp. Puh. Hadde det vært en annen setting ville jeg nok flirt av meg selv, etter å ha utbrutt «å satan!», men takk (Gud) for at jeg har åndsnærværelse nok til ikke å bannes så altfor mye rundt barn og de som er mere religiøse enn meg. Nå fikk jeg sagt «DET må du beklage, du fikk ikke noe på deg?» (nope), og resten av seansen på bedehuset foreløp uten fadeser fra min (eller andres) side.

Jeg kan jo avslutte med at jeg mailet venninnen hvis onkels begravelse jeg hjalp til i, og spurte samtidig om hun hadde innspill til ting som hadde gledet eller irritert henne i denne type tilstelninger. Hun hadde lite å bemerke, var «vant til at det er ganske fritt» (noe jeg må spørre henne ut om. Ganske fritt? Hmmm) og «husker at vi hadde en på min alder, (med adhd?) som nærmest i hver begravelse holdt på å ramle i grava».

Keep it tight! Og som sagt, bryllup, anyone…..?

Salget på m.a.s. (Slaget på m.a.s.)

Sikkert som banken (i vår del av Europa), er det at når vi bikker januar, er salget på m.a.s. igang. So what, tenker du, det er jo uansett salg overalt, hele året, og å oppspore en form for hysteri rundt nyttårssalg er nærmest en umulighet. Men ikke for dette salget. For hysteri er nettopp ett av ordene som betegner det. Face it, det er et bra salg. Med det mener jeg at alle merkevarene (Tiger, Acne, Malene Birger, Bruuns Bazar, Hunkydory, Marc Jacobs, Woolrich, Svea, Parajumper,  Dagmar, Alexander Wang, m.m., m.m., m.m.,) blir satt RETT ned på 50 %. Ikke noe dill og dall med 30 % her og 20 % der, og 40% etter en uke, neida, cut the crap, kjør rett på halve prisen. Not bad.

Derfor er det ikke så rart at det er kø en halvtime FØR de åpner, i seks minusgrader og jeeevli sur vind. Her står de, damene (menn ser også dette som en happening men det virker som de færreste vil bli observert i kø for å handle klær), og når dørene åpnes (09.30, dette kan en erfaren m.a.s.-groupie) styrter folk inn. Noen småspringer. Andre innser at avisen er der og filmer, og forsøker å virke uberørt, men du kan se at smilet blir strammere mens de behersket skrur ned tempoet, for det kan jo være noen andre som får tak i den Iro-kjolen.

Ikke bare er det voksne damer (selv om K30-39 og K 40-49 er overrepresentert), så har også ungdommene funnet veien hit, tilsynelatende med en peak i år. Min tidligere nevnte yngste bonusdatter kunne fortelle at flere av venninnene hennes vurderte å skulke skolen for å dra på salget på m.a.s. Hører dere, foreldre til fitnessjenter? Skulke skolen for et klessalg? Hadde det vært meg ville jeg fått bank. Iallefall trusler om det. (Imidlertid viste det seg at de hadde fri, med mindre jeg er lurt opp i stry, men vår ungdom forsov seg anyway…).

Med unntak av i fjor, da jeg liksom hadde shoppestopp, har jeg på flere av m.a.s.-salgene vært kunde på denne påkjenningen av et sirkus (elsk/hat-forhold), og anser meg derfor i posisjon til å komme med oppfordringer til alle kunder på m.a.s.-salg for all fremtid, og til alle som frekventerer andre, i overkant populære og lettere overbefolkede salg;

-Når du står ved et stativ og ikke beveger deg EN MILIMETER den ene eller andre veien, men nesten står i ro for du er så interessert i akkurat det plagget foran deg, ikke lat som du ikke merker at noen vil forbi.

-Hvis du er så ivrig at du river ned plagg på gulvet,  -TA DET OPP! Det ser jo ikke ut at et voksent menneske som i en form for ruset tilstand over tilgang til goodies`ene, lar andre sine (butikken sine) klær ligge på gulvet? Ehhhhh, kan du bare plukke det opp igjen?? Det kan jo ikke gå av seg selv for det om det koster mer enn en familie-outing på Bagatelle.

-Aldersgruppen K16-19; kom tidlig og kjøp den ene tingen dere ikke kan leve uten akkurat nå. (Ifjor, Canada goose, igjen? I år virket det som det var UGGs). Deretter skygger dere banen for noen timer, og overlater litt plass til De Voksne. Dere passer uansett XS/XXS hele gjengen, så det er masse fint igjen til dere.

-Dere køsnikere. Det er bare teit. «Å, he, ÅJA, er det DER køen begynner!» Jaaaaa, det er der. Når jeg prøver å beregne hvor lang køen var, vil jeg anslå 50 meter. Fra kassa ned til døra, opp på andre siden av der jeansen ligger, opp mot kassa og forbi andre veien, og helt opp til prøverommene lengst oppe i lokalet. Kanskje 50 meter? Når du har stått i 35 meter, og vi snakker ikke lynets hastighet, så kommer det et menneske som liksom ubemerket skal skli inn…..dårlig stil.

-Menn. Bare kom. Dere er ikke så crazy. Kanskje det er annerledes i rene herrebutikker, der dere anser dere uobservert av oss, men akkurat her føler jeg bare at dere rolig tusler rundt i deres del av butikken. Jeg bruker jo å ta en herre-runde, ehhh, nei, jeg prøver igjen, jeg bruker jo å ta en runde i herreavdelingen hvis energinivået fortsatt er der etter The Struggle på damesiden, se om jeg finner noe til Mannen (nada problemas), og skuldrene virker lavere, albuene ikke fullt så spisse. Det eneste irriterende var at jeg ikke innså at den blå og svarte Marc Jacobs PC-»veska» (eller hva heter det, sånn beskyttelsesetui) åpenbart var et herretilbehør, jeg letet uten hell på damesiden, på åpningsdagen av salget, men da jeg tilfeldigvis var innom fire dager senere, så var det der! Og det beviser jo at det faktisk er godbiter igjen etter første dagen. (Eller så beviser det min dårlige smak siden det ikke gikk så fort, men det tilhører den minste av mine bekymringer, jeg synes det er skitfint). Her, skal jeg vise dere:

IMG_0223

 

Og så noen strategier for meg selv til neste gang:

Enten: gå innom på forhånd, sjekk ut nøyaktig hva jeg liker og nøyaktig hvilken størrelse jeg må ha, stå aller fremst med de mest ihuga, inn, RYKK tak i varene innen tre minutter fra døren åpnes, betal, og raske foten frem; UT! Alternativt; følg litt med når jeg er innom, ha en vag idè om hva jeg vil ha, og holde meg til overdeler, gensre, jakker. På den måten unngår jeg prøveromskøen. Det er minimum 25 minutter når det står på. Eller: gjør som før, kom når jeg rekker det, uten en konkret plan, ende opp med litt mer enn jeg hadde tenkt, but still, fornøyd :)

IMG_0220

Fotballfrue & kommentarfelt

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/En-fotballfrues-forviklinger-7859563.html

Cecilie Asker (Aftenposten) skriver idag om fotballfruens forviklinger, og håndteringen av forviklingene. (Mannens kommentarer der han utgir seg for litt ymse profesjoner, både lege, jordmor og personlig trener). Blant annet at hun selvfølgelig alltid bør være fritatt for netthets, men det er forskjell på netthets og kritikk, -og kritikken bør hun, som et av landets største mediehus, imøtekomme. Asker viser til et innlegg på bloggen, i etterkant av avsløringene, med overskriften “gi aldri opp”, der Caroline Berg Eriksen “gjemmer seg bak et digitalt teppe av rosa føleri”. (Fin formulering, jeg liker den).

Vel vel vel, skulle bare rekke opp hånda, altsåeh, jeg kan godt gå inn som “fotballfrue”. Ja, som i, -i mitt eget liv altså. Jeg har en blogg, og jeg har en mann som er laaaangt over gjennomsnittet opptatt av fotball. Seriøst, han spiller fotball flere dager i uka, jeg tror de er oppe i tre treninger, og en kollega av meg sa om laget hans at de er litt over gjennomsnittet opptatt av å vinne, selv sier Mannen bare at det “kan bli litt høy temperatur”. Han har også vært trener for de store jentene i alle år, (med jentenes velsignelse, han var en flink og populær trener, og det er bare på grunn av den halvsure kontrollbitchen der hjemme (meg) og to nye småttiser at han ikke er trener at the moment), og i tillegg ser, hører, og leser han fotball. Masse. Jeg har lært meg navnet på tippeligaspillere som ikke engang er spesielt kjekke, jeg vet hvor de forskjellige engelske lagene ligger på tabellen(e), -ikke fordi jeg er så interessert men man kan ikke unngå å få det med seg. Jeg tror den mest brukte nettsiden her i huset er vglive, og den stemmen vi andre sier HYSJ! med når det er breaking news på radioen, den bruker han når det er noe snikk-snakk om en skadet eliteseriespiller. Han bannes veldig sjeldent, men for noen år siden gikk daværende 14-åring inn på en avtale om fem kroner til henne når/hvis han sa noe stygt. Det ble gode penger i kassen da hjemmelaget røyk på et tap, for å si det sånn.

Ja, overbevist? Visst er jeg fotballfrue? Okei da huset er ikke like snaisent, sminken min er ikke akkurat så flott, men bagateller, bagateller. Klikk hit folkens, så skal dere finne gull!

 

“Kan medføre til”

På forsiden av Nordlys 13. januar står det: «DÅRLIGE VEIER I NORD KAN MEDFØRE TIL TRAFIKKDØD».

Jamen kjære lille journalist. Er det ingen som retter på deg? Skal det ikke være en aldri så liten siste sjekk av språket? Jeg kan skjønne at det av og til glipper i selve artikkelen, (vel, ikke bare av og til. Tror jeg skal begynne å ta notis når jeg ser seriøse rettskrivingsfeil, orddelingsfeil, og generelt dårlig språk. Det blir nok oftere enn av og til). (Ikke nødvendigvis denne avisen men generelt).

Uansett, «DÅRLIGE VEIER I NORD KAN MEDFØRE TIL TRAFIKKDØD»,  ehhhhhh altså jeg leser; »kan medføre til»????
Det heter vel «KAN FØRE TIL « eller «KAN MEDFØRE». Så er vi enige om at dette er smør på flesk, journalisten, eller redigereren, eller den som ikke dobbelsjekka at forsiden så ut som den skulle? Så kunne du jo velge, «Dårlige veier i nord kan føre til trafikkdød», eller «Dårlige veier i nord kan medføre trafikkdød». Det var det hele, takk! Bare et lite språklig oppgulp en tirsdagskveld.

IMG_0225

Barnehagestart

Da kan jeg melde om barnehagestart for Poppy. Begynner rolig, med to dager i uken. Men begynner derimot når hun akkurat har bikket ett år, i motsetning til Ranger som var nesten to da det braket løs. I den sammenheng registrerer jeg følgende:

-Det var ikke med samme iver jeg merket klær i går kveld, som ved førstemanns start. Når jeg tenker på det, må jeg ha trodd det var premie for best merking, og at jeg skulle bli den seirende forelder. Eller kanskje var jeg redd for at personalet behandlet mitt barn dårligere hvis en sokk manglet navn, eller et ytterplagg ikke var merket både i kragen, nedenfor kragen, og på navnelappen.

IMG_0204

-Jeg hadde heller ikke med dobbelt sett av absolutt alt. Bortkastede penger/det finnes låneklær hvis ullsokkene er våte….mntja, var iallefall ikke helt i rute der idag.

IMG_0205

-Å dra fra barnehagen…..det gikk helt fint! Da fireåringen begynte, og time to say good bye var kommet, måtte jeg først gå på kjøkkenet for meg selv og samle meg så jeg ikke skulle stortute. Så, med en tidligere flyvertinnes motsigelsesfulle kroppsspråk og mimikk, gjorde jeg miner til slett og hyggelig spill, sa ha det, og dro. Vi hadde ankommet med sykkel + sykkelvogn, og mitt ellers langsomme tempo fikk ingen boost av tårene som rant, helt til jeg kom på at jeg måtte raska på, i tilfelle de ringte, for jeg burde være kommet hjem så jeg kunne ta bilen -raskeste vei- tilbake. Stort var derfor sjokket da det viste seg at jeg ikke hadde tapte anrop, og at de heller ikke ringte.

De første dagene klarte jeg overhodet ikke å finne roen, jeg stirret på telefonen, og lyttet intenst etter lyden av sirener. (Hvilke som helst sirener. Det kunne jo brutt ut brann, (brannbil), han kunne skadet seg (ambulanse), eller det kunne ha kommet en overgriper til barnehagen (som de ansatte selvsagt hadde lagt i bakken). (politi). For å si det sånn, denne gangen, etter departure barnehage, dro jeg først på Europris og kjøpte trappegrind (så vi slipper ambulanse til hjemmet vårt), og deretter RETTpå cafe for fersk avis og kaffe. Herrlich!!!
IMG_0206

Jeg tror heller ikke jeg vil la meg sjokkere av det overraskende tempoet barnehagebarn kobler bil opp mot barn. Ser de etter form på bilen, farge, registreringsnummer, eller hva er det? Da jeg jobbet i fengsel, var jeg ikke overrasket over at de innsatte med lynets hastighet kunne si hvem som kjørte hvilken bil, hvem som var sammen med hvem (kom med en bil, dro med en annen, verste realityshow), og antagelig også komme med tilleggsopplysninger om dekktype, skader etc. De er tross alt voksne, og lengden på en vakt tilsier gjerne at bilen står parkert der en stund. Men i barnehage, korte levere- og bringeintervaller, ikke hver gang de er ute når man kommer, men du kan ta deg f på at de, med rennende snørr og med sine små lungers fulle kraft, roper «MAGNUS DU E HENTA!!!!» eller, henvent til alle andre, og kanskje den det er myntet på hører; «HO NORA E HENTA!!!!!»,nei hun hører ikke, det må gjentas; «HO NORA E HENTA, HO NORA E HENTA!!!»

Vel, vi er igang. Med ønske om et godt barnehageår!

Hvem ville dere ha datet….

Bilde lånt fra vg.no, i en annonse fra masterklinikken
Bilde lånt fra vg.no, i en annonse fra masterklinikken

Ja, jeg er spent? Han kjekke til venstre, som ser gjennomført kul ut, med sjarmerende smil og glimt i øyet, eller han litt mutte fyren til høyre som ser bleik og kjedelig ut, og som jeg umiddelbart vil si ligner på en wanna be-terrorist? Til og med øreringen blir bedre til venstre. Ja ja, jeg skal ikke date noen. Mannen er irriterende nok men jeg holder meg hjemme, men jeg bare lurte. Det er altså en annonse for hår, som dere skjønner, og ikke nok med at bildet ikke gjør jobben her (-får man lyst på mer hår når man ser dette, som mann?), men også reklameteksten om Tom som fikk håret tilbake…Vel, jeg er åpenbart feil målgruppe, men hvis det er noen skallete menn der ute som vurderer å gjøre noe med det, så er mitt tips at dere først sjekker med dama/søstra/venninna hva de mener. Det er alltids nok nye klær, sko, restaurantbesøk, turer til Gdansk, barn i Syria eller flaxlodd å bruke pengene på, hvis du likevel er en hunk uten hår ;)

Nyttårsforsetter, hva er greia

Godt nytt år og alt det der. Jada, 2015, nytt år, nye muligheter. Men starting from 1. januar??? Hvilken korttenkt amøbe fant opp det? Jeg mener, 1. januar som i;
1.a: Det er julegodter igjen
1.b: Det er julegodter igjen
1.c: Det er julegodter igjen.

2. Vi har bursdagsbarn på denne siden av nyttår, skal vi feire henne med en tomat/ruccolasalat? Og fruktspyd? Og….? Ikke engang en liten is, eller boller med vaniljekrem? Mai gadd!

3. Treningssenteret mitt, hvor mye jeg enn elsker det, har ikke timer eller åpent 1. januar. Og lets face it, hva er det jeg skulle dratt igang med på eget initiativ på en dag som 1. januar, ut og jogge (“jogge”)? På dårlig strødde isbelagte veier, i sur nordavind (les Balsfjordvind)…. not gonna happen. Her behøves det noen som forteller meg hva jeg skal gjøre.

4. Salget på MAS. Det er jo en happening!Og skal man innføre shoppestopp 1. januar? Eh, NEI!

Altså, nyttårsforsetter kan helt sikkert være av det gode, men jeg foreslår at de tidligst innføres fra 15. januar.

MED ØNSKE OM ET GODT 2015 ALLE FINE!