http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Jeg-kan-til-tider-kanskje-vare-en-belastning-for-Regjeringen-Pa-samme-mate-som-jeg-kanskje-er-befrielse-for-vare-velgere-7909876.html
Å, hadde jeg bare slått av maskinen etter Mesternes Mester. Hadde jeg ikke bare skullet sjekke Face, og lese siste nytt. Men det skulle jeg visst. Jeg gremmes. Here we go:
Aftenposten: -Mener du noen innvandrergrupper mangler demokratisk holdning?
Per Sandberg: “Det er behov for at vi oppdrar noen grupper innvandrere og hver generasjon i demokratibygging”.
Flott ordbruk, Sandberg. Vi skal “oppdra”? Jeg er stort sett vant med at de man oppdrar, er barna sine. Og du vil altså oppdra noen grupper innvandrere. Så tøff du er. Og så regner jeg med at du har fått din del av demokratisk trening siden du er vokst opp med at vi velger til elevrådet og vi venter på tur, vi rekker opp hånden og vi stemmer om vi skal ha dans eller fotball, og om vi skal på klassetur til Gøteborg eller Åre. Luuuuuuucky us! Siden ikke alle innvandrere er svenske 18-åringer, er det ikke alle som har samme erfaringsgrunnlag. Godt at du er her og viser vei med begrepsbruken da.
Aftenposten: Dette høres mest ut som om myndighetene skal gjøre mer av det samme?
Per Sandberg: Vi må gjennomføre en ideologisk kartlegging av moskeer.
Oisann. Mente du en SYSTEMATISK kartlegging av moskeer? Jeg går ut fra at du er interessert i ideologien til de ulike moskèene, hvem er mest konservativ og hvordan stiller de seg til ulike aspekter ved hverdagen sett i lys av religion, eller tar jeg feil? Eller er det, som du uttrykker det, selve kartleggingen som skal gjøres ideologisk? (Vet du hva. Jeg tror du har vært inne hos hun Hege Storhaug og klippet og limt litt. Hvis du leser intervjuet i Aftenposten, og så leser forsiden til www.rights.no, så er det forbausende mange likhetstrekk i ordvalg. Men akkurat her tror jeg du blandet sammen begrepet ideologi med noe annet du hadde tenkt på. Det gikk kanskje litt fort).
Per Sandberg: “De dårlige systemene i fattige land vedvarer fordi det delvis er en del av deres identitet og fordi det er innvevd i den lokale kulturen. Innvandrere rømmer fra konsekvensene av disse systemene, men bringer vanligvis kulturen med seg hit”.
What? Hva er en del av hvems identitet? Er de dårlige systemene en del av et lands identitet? Eller en del av alle innbyggernes identitet? Og hva er “dårlige systemer”? Ungt demokrati? Dårlig køsystem på supermarkedet? Ja det må jo være noe som for Sandberg fremstår som annerledes enn i Norge, og det virker i høyeste grad som at “annerledes” er dårlig. Og hva det enn er, så er det altså “innvevd i den lokale kulturen”. Og den bringer de “vanligvis” med seg hit. Det hadde vært utrolig spennende å se hvilken del av den “lokale kulturen” i Nigeria (folketall 173 millioner) du ville valgt å totalslutte deg til, Per Sandberg. Eller Polen, det er jo bare 38-39 millioner der, og ikke så mange svarte mennesker, de er ofte skumle. Hva tror du, Per, du hadde nok ikke gått inn i de ca 8 prosent arbeidsledige vel, jeg regner med du hadde lært polsk på rekordtid, funnet deg til rette i eller utenfor et trossamfunn, eksperimentert deg frem til hvilken av det polske kjøkkens retter som passer din gane best, og sikkert ikke hatt ønsker om å omgås andre nordmenn.
Aftenposten: På hvilken måte er vilkårene for ytringsfriheten forandret med innvandringen?
Per Sandberg: ” Med det multikulturelle samfunnet er det kommet et nytt fenomen som ikke tjener et vitenskapsbasert samfunn som vårt; nemlig krenkelseskulturen. Her har – dessverre – særlig muslimer stilt seg selv i fremste rekke.
Åja, ja men da så. Ja, nei for VI står hvertfall ikke i fremste rekke for krenkelse. Vi er et vitenskapsbasert samfunn, ref Sandberg. Er vi også et så opplyst samfunn at vi vet at det å tegne profeten Mohammed oppfattes som en krenkelse? (Og hva synes du egentlig, når flagget vårt brennes, føler du deg krenket, eller skal vi bare skrive det på kontoen for ytringsfrihet?)
Aftenposten: Er det bare muslimer som står for denne kulturen?
Per Sandberg: “Nei. Det samme ser vi for eksempel i språkbruken. Såkalte krenkende ord tas ut av sin sammenheng og tillegges betydninger de aldri har hatt. “Negerkonge”, varemerket “Black Boy” og “hottentott” er alle ord som noen nå tar til inntekt for rasisme. Dette er små, små skritt i gal retning. Folk kan bli engstelig for å ytre seg i det offentlige rom, fordi de raskt kan ende opp med et rasiststempel”.
Vel. Martine Aurdal skrev om heltinnen Pippi og det faktum at enkelte ord fjernes fra språket. Vi reviderer språket, vi reviderer bøker, og “negerkonge” er et nedlatende og rasistisk ord. Lindgren har selv sagt at hun var glad for at det ble fjernet i en av filmene fra 1990-tallet, og hadde hun skrevet om Pippi idag, hadde pappaen vært pirat eller kaptein.(http://www.dagbladet.no/2014/10/02/kultur/meninger/kommentar/pippi_langstrompe/negerkonge/35541307/).
(Og hva er det man så gjerne vil beskrive med det? Overhodet for et av de få kongedømmene i dagens Afrika? Mener Sandberg at det er belastende at han ikke kan omtale kongen av Swaziland som “negerkonge”, fordi han er redd for å bli oppfattet som rasist?)
Aftenposten: Hvilke land har klart integreringen bedre enn Norge?Per Sandberg: “Ingen land har lykkes som et multikulturelt samfunn. Det har også Tysklands Merkel, Frankrikes Sarkozy og Storbritannias Cameron hevdet”.
Amen, de voksne har snakket? Noe du har tatt ut av kontekst, eller skal man spørre hva du mener et multikulturelt samfunn er, Per Sandberg?
For er det sånn, at så lenge du kan konstruere et fellesskap ut fra likhetstanken, så er det i orden? Det er trygt når vi er like? Når du får være premissleverandør for hvilke forventninger disse innvandrerne skal imøtekomme? Det du oppfatter som “annerledeshet” er i orden så lenge det gjelder ufarlige ting som mat og musikk, men PASS PÅ når vi snakker kjønn, kanskje hun med tørklet er undertrykt og tvangsgiftet og kjønnslemlestet, kanskje har hun mindre valgfrihet enn din etnisk norske kvinnelige nabo, og det må vi gjøre noe med. Sjarmeres du også av de som har blitt så norske og passer så godt inn? At Shabana Rehman viste rumpa, løftet Krekar? Kadra som bidro til avsløringer i et muslimsk miljø, alle som helt eller delvis har en ikke-norsk bakgrunn men som likevel har klart dette med språk, tilpasning, og ikke minst å forstå VERDIENE våre, er det disse som er dine glad-historier blant innvandrere, Per Sandberg?
Eller er det dette som er gladhistorien, det som jeg velger å avslutte med, her setter vi stopp for idag, og jeg gjengir:
Aftenposten: Du ser altså noen av de samme utviklingstrekkene i Norge nå som i Tyskland på 1930-tallet under nazismens fremvekst?
Per Sandberg: “Ikke ennå”.
