RETUSJERE babyen????

7z0Q8i3fPIPjeXQif95x2Qe4qImIH2j4SR-rlFeKHMXA
FIKSER ALLTID NOE: Fotograf Elin Iversen i Trondheim fikser alltid på farge og kontrast på bildene, slik hun gjør på dette bildet. Men hvis foreldrene ønsker at hun skal retusjere babyen, så gjør hun også det. FOTO: KAROLINE PAULSEN ÅRRESTAD / NRK

Hele saken:
http://www.nrk.no/trondelag/_-foreldre-onsker-at-babyen-blir-retusjert-1.12284318

Man retusjerer BABYENE sine? Sine egne barn? Snakke om å hige etter det “perfekte”! Og jeg lurer på, skal ungene få vite om dette? Man velger jo å signalisere at  det er nødvendig å pynte på det mest sårbare vi har, for at det skal ta seg bedre ut. Sier man at bildene ble fixet litt på, og hva er forresten da terskelen for å gjøre det igjen? Ordne litt på fargene på familiefotoet, sveisen til pappa eller underarmene til mamma? (Det finnes jo ærlig talt bilder som jeg ville dødd hadde de blitt vist offentlig, men MAI GADD så kipt hvis foreldrene mine hadde retusjert de! Så uberkul man kjente seg som 14 (not….!), og så hadde ikke engang opphavet vært fornøyd, nei da hadde jeg grevd meg ned).

Foto lånt fra nrk.no, fotograf: Elin Iversen
Foto lånt fra nrk.no, fotograf: Elin Iversen

Og dere, er det ikke også litt pinlig, hvis man først skal forbedre sin egen unge, at man ikke lager en godt forseglet avtale med fotografen om at dette aldri må komme ut? Når man betaler for proffe babybilder har man sannsynligvis råd til noen hundre kroner ekstra, som kan få den lille skriften inn i kontrakten..

Og oppi all happy#baby#cuddle#newborn#-nes som er, her sitter vi i lille Norge, gullmedaljen har vi vunnet lenge før vi skal retusjeres og henges på veggen, og vi bekymrer oss for om kiddo`ens bleieutslett vises på bilde….? Mens man i andre deler av verden bekymrer seg om babyen overlever det første året….?

Helsesenteret i Rumonge i Burundi betjener familier på landsbygda, som via kirker informerer om når de kan komme. Internasjonal finansiering via blant andre GAVI og UNICEF bidrar til kjøp av vaksiner og til at helsearbeidere kan reise ut til familier som ikke har muligheten til å besøke senteret. Foto: Ken Opprann
Helsesenteret i Rumonge i Burundi betjener familier på landsbygda, som via kirker informerer om når de kan komme. Internasjonal finansiering via blant andre GAVI og UNICEF bidrar til kjøp av vaksiner og til at helsearbeidere kan reise ut til familier som ikke har muligheten til å besøke senteret.
Foto: Ken Opprann

Bildet er lånt fra Norad. I en sak om FN`s tusenårsmål skriver de at spedbarnsdødeligheten synker, men målet om to-tredelers nedgang ikke vil nås globalt. (http://www.norad.no/resultater/resultatportal/2013/spedbarnsdodeligheten-synker-men-ikke-raskt-nok-til-a-na-tusenarsmalet/)

Her sitter vi, og noen velger å la være å vaksinere sine barn, mens Sølje Bergmann snakker om vitenskapen som bare “er sann pr idag” og at de stakkars indre organene til barn er i utvikling og må “modnes i fred” før en tilfører kjemikalier, -mens på andre kontinent, spesielt det afrikanske, må foreldre som ikke har mulighet til å vaksinere barna sine tro vi håner de, eventuelt har slått oss veldig hardt i hodet. Det er en del indre organer der som vil “modnes i fred” i den grad at de dør før fylte fem år.

I 2012 var barnedødeligheten 48 pr 1000 levendefødte (kilde FN), kan dere tenke hvor mange foreldre det finnes som skulle gitt hva som helst for å (be)holde babyen sin? Og hva tenker de, når vi skal fixe på ungene våre? På de levende, friske ungene som vi har vært heldige å få?   Pinlig. Skammelig. Uforståelig.

En interiørblogg

Jeg nevnte for en stund siden at vi fixet på rommet til Poppy. Her deler jeg litt smakebiter av resultatet. Først med gammel tapet og maling, og for den saks skyld gulv, (da det var Ranger sitt rom):

IMG_6034

 

Så starter vi:

IMG_6209
Veggen er malt, gulvet har fått første strøk, og vi er klar til å tapetsere
IMG_6216
Med en skimmer/svak rosa, blank, superfin sebratapet
DIY - fantastisk samarbeid Mannen-Meg, gikk overraskende lett & null synlige skøyter :)
DIY – fantastisk samarbeid Mannen-Meg, gikk overraskende lett & null synlige skøyter :)
Begynner å nærme seg nå. Litt lister som skal på og tape som skal av bare....
Begynner å nærme seg nå. Litt lister som skal på og tape som skal av bare….
Seng, nattbord og gyngestol. Gyngestolen ikke nevneverdig i bruk....
Seng, nattbord og gyngestol. Gyngestolen ikke nevneverdig i bruk….
Teppe på gulvet. Som vi forøvrig er superfornøyd med å ha malt.
Teppe på gulvet. Som vi forøvrig er superfornøyd med å ha malt.
Lyskuler for å lyse opp, og gardiner som stenger alt lys ute, ref nordnorske behov i tidene vi går inn i...
Lyskuler for å lyse opp, og gardiner som stenger alt lys ute, ref nordnorske behov i tidene vi går inn i…
Wallsticker. Har et lite fuglehus som jeg planlegger å spikre på. Som dere vet, blir en del planer liggende på vent når de store linjene er på plass.
Wallsticker. Har et lite fuglehus som jeg planlegger å spikre på. Som dere vet, blir en del planer liggende på vent når de store linjene er på plass.
Kosedyrene er på plass (Kudos til storebror) i en gammel Ikea-sofa som den eldste søsteren valgte å la bli igjen da hun flyttet ut. (Hadde hun hatt den MINSTE IDE om hva det krevde å få den inn i bilen vi i 2010 hentet og kjørte nordover med, stoppet på Ikea i Trondheim og fylte bilen til det grenset til uansvarlig, i tillegg hang jeg ut av den kontinuerlig mellom Trondheim og Grong, ikke grunnet plassmangel men gravidkvalme.....med dette i betraktning burde det vært hennes all time favorittmøbel).
Kosedyrene er på plass (Kudos til storebror) i en gammel Ikea-sofa som den eldste søsteren valgte å la bli igjen da hun flyttet ut. (Hadde hun hatt den MINSTE IDE om hva det krevde å få den inn i bilen
vi i 2010 hentet og kjørte nordover med, stoppet på Ikea i Trondheim og fylte bilen til det grenset til uansvarlig, i tillegg hang jeg ut av den kontinuerlig mellom Trondheim og Grong, ikke grunnet plassmangel men gravidkvalme…..med dette i betraktning burde det vært hennes all time favorittmøbel).
Africa meets baby girl
Africa meets baby girl
For Afrika må jo med
For Afrika må jo med
Fineste plakaten!
Fineste plakaten!
Magneter med polare dyr. Denne skulle deles mellom storebror og lillesøster. Lillesøster fikk rammen rundt. Storebror fikk magnetene.
Magneter med polare dyr. Denne skulle deles mellom storebror og lillesøster. Lillesøster fikk rammen rundt. Storebror fikk magnetene.
Så snakket samvittigheten til han og Poppys magnettavle ble beæret med disse tre
Så snakket samvittigheten til han og Poppys magnettavle ble beæret med disse tre
Har spart det beste til slutt. Til ventre, tapeten i en mindre ramme. Til høyre, et NYDELIG dikt,, til vår lille Poppy, fra min fine kollega Heidi. Snakk om å bli glad langt inn i hjertet!
Har spart det beste til slutt. Til ventre, tapeten i en mindre ramme. Til høyre, et NYDELIG dikt,, til vår lille Poppy, fra min fine kollega Heidi. Snakk om å bli glad langt inn i hjertet!

 

 

 

 

En skjønnhetsblogg

Øyenbryn. Pluss. Elisabeth. Er. Lik. Sant.
Og som dere vet, siden jeg ikke er en superkjent superblogger, så er jeg også fri for reklame, og jeg betaler selv for hva jeg måtte ønske av varer og tjenester. Det må jo være fint å kunne få en anbefaling rett fra hjertet. (Tenk bare når jeg blir kjent, så må jeg holde på å velge og vrake i tilbud, og man vet aldri om jeg virkelig er fornøyd med det jeg gir spalteplass, eller om det bare gir penger i kæssa).

Nice?

IMG_0474
Og sorry altså, at hvis det er bilder av meg så er de stort sett fra bilen, stort sett med det samme skjerfet og den samme jakken. Jeg HAR andre (både jakker og skjerf) altså. Men liker dette godt! Skjerfet, jula i 2013 sa jeg til Mannen at jeg ønsket meg et Beck-Søndergaard-skjerf, og kom med tilleggsopplysninger om hvor man finner sånt her i byen. Resultatet er at han tropper opp på foreslått butikk og ber om å få kjøpe “Beck Søndergaard-skjerfet”, -bestemt form entall, du hørte rett. Iallefall, da han etterhvert innså at det fantes flere enn ett å velge i, gjorde han en meget god vurdering. (Jeg vet ikke hvor mye kred han skal ha kontra selgeren, men jeg velger å tro at han uten assistanse traff valget:)

 

En matblogg

Gulrotsuppe.
Kok kraft: kraftbein, selleri, gulrøtter, løk, ferske krydder, purre, -det du har (eh, det du kjøper, jeg “har” hvertfall ikke bare…)

IMG_5643

Deretter koker du gulrøtter, og moser de med stavmixer.

IMG_5644

Så, smelt litt smør, kjør på med gode mengder av hvitløk og ingefær, deretter de moste gulrøttene, bland inn ønsket mengde kraft, og så en pakke (eller to, hvis du lager større porsjon suppe) matfløte.

Antall, vekt, mål, -man tar litt etter magefølelsen. Øyemål funker fint. 8-10 gulrøtter holder i massevis. Hvitløken holder du igjen på hvis det er tenåringer i huset som skal på ungdoms-tam tam, (dvs SI at du har holdt igjen på den, hvordan maten skal smake er den som lager matens`privilegium å bestemme), og når alt er blandet sammen lar man det koke en liten stund, -en kort stund hvis man snart skal spise og en litt lengere stund hvis det passer bedre med middag om tjue minutter.

Simple as that. Og den smaker NY-DE-LIG. Værsågod!

Goodbye Ben, goodbye Jerry

Sad but true.
“Iskremgiganten Ben & Jerry’s grunnleggere skulle gjerne laget en iskremvariant med marihuana i de statene det er lovlig. – Hadde det vært opp til meg, hadde vi gjort det, sier Jerry Greenfield”. (http://www.aftenposten.no/okonomi/Grunnleggerne-av-Ben–Jerrys-ser-for-seg-marihuana-is-7930164.html).

Nei vet dere hva. Den er jo SÅ syyyyykt god, som i rolls roycen av iskrem. Men nei. Så får det heller være. Det finnes jo Haagen Dazs. Det finnes jo Môvenpick med karamell. Det finnes jo krokanis. Og man kan jo faktisk ta den beste vaniljeisen som er, og kombinere med peanøtter og masse melkesjokolade. Så det skal nok gå. Tror ikke jeg kommer til å GÅ GLIPP AV så mange kalorier. Kanskje is-budsjettet reduseres noe. Men det var det. Et langt og godt forhold. Nå er det slutt. Goodbye Ben. Goodbye Jerry.

IMG_0614

 

IMG_0616

 

IMG_0625

Lørdagsluksus

Stå opp med kids. (Hvis heldig: 07:00. Hvis ikke: 06:00).
(Min tur til å sove søndag).
Havregrøt.
Kaffe.
Lek/bøker/maling/dans.
Soving for minste, Lørdagsbarnetv eller iPad for største.
10:30: Bosu puls på Exolo. Ingen over, ingen ved siden.
Dusj.
Risø med søstersen.
Kan det finnes en bedre lørdagsformiddag?
IMG_0405

IMG_0406

 

IMG_0482

Sparkiade

For et år siden sa våre gode venner og naboer at vi måtte “hive oss med” på sparkiaden, og vi (som i Mannen og jeg) svarte at det måtte vi vel, uten at vi helt visste hvordan. I tillegg var Poppy fem-seks uker gammel, så sparking at all var en aktivitet som hverken ble bedrevet på kveldstid eller med alkohol i blodet.

I år tok et annet fint nabopar tak i oss og inviterte, og dermed innså jeg litt av konseptet. En til da ukjent begivenhet, men da fungerer det altså sånn at de som er vertshus velger hvem de inviterer til forrett. (NB, dette er ikke en oppskrift på sparkiade, dette er hvordan jeg tror det fungerer).

“Felles vorspiel, treretters matstafett til fremmede verter og felles avslutning er oppskriften på en vellykket sparkiade” (Nordlys 19.2.2013). Vorspiel var altså ikke et tema (og hvordan skal man få tid til det når forretten starter kl 1900 og det er leggerutiner en masse akkurat i den tiden). Anyway, vi gjør oss klar for vår første sparkiade, og tema er BALL. IMG_0567

 

IMG_0601
Eller skal jeg ta det rosa håret?

Angående tema: Ball = finstas. Men sparkiade er jo også litt “kle ut”. (Sa våre venner som i 2014 ville ha oss med, og som i år ikke kunne være med selv). Så Mannens outfit blir dress og hvitskjorte, og en bling-sløyfe fra billig-butikk i halsen. For å sprite opp: rosa hår.
Jeg: “hvilken av ballkjolene mine skal jeg ta…..?” Hmm, et problem jeg ikke har (du har rett, jeg har ingen ballkjoler), så jeg ender med en helt ordinær svart H&M-sak, kjøpt på Finn og godt brukt (-og godt brukende). Fiffer til med to meter svart tyll rundt skuldrene, og en boa som viste hva man får når man betaler 20 kroner for den. (Nok et bidrag til å forsøple verden, unnskyld, og unnskyld til de tre husene vi var i som alle har svarte boa-“fjær” hist og her….. Ellers, litt store smykker, en lekekrone, gullsko, ptja, vi var vel en god blanding av fin og utkledd.

IMG_0585Vi fikk litt bange anelser vedr påkledning, på forretten hos våre gode naboer som fikk oss med på dette. Samtlige var korrekt antrukket i kategori ball, og FINT ball. Lange kjoler, glitter-spray i håret, ingen tendenser til utkledning. Mannen så forferdet på de andre, takket ja da han som “Rosa på ball” ble tilbudt noe å drikke, men så snart en annen nabo, en artist som tar sin plass både fysisk og i overført betydning, dro igang med sine faktisk rett så treffende poeng og (to my surprise), morsomme vitser, var det rosa håret glemt og vi var igang.

IMG_0590

Vi fikk trekke lapper med kode på, og fikk adressen til dit vi skulle på hovedrett. (Og by the way, forretten, lakse-ruller, avocado/ruccola-salat, asparges med bacon, fantastisk godt!). Avsted på sparken, på et ekstremt dårlig sparkeføre (enten is, eller så godt strødd at sparken måtte bæres), med retning hovedrett.
IMG_0606

Entrada hovedrett: her holder vi på å drite oss ut begge to. Vi hilser på vertene, og i stua sitter det et ungt par. De har på seg vanlige klær (nei, det har de ikke, de har på seg fotball-klær og har tolket temaet i en retning Mannen kanskje ville gjort hvis ikke die Führerin tok avgjørelser i så måte), -og jeg tenker “den ene er vertenes sønn/datter, og den andre er datterens/sønnens kjæreste”. Mannen tenker nøyaktig det samme (bekreftet han en time og tjue minutter senere, pluss jeg så det på han). DET er det altså ikke, de er også deltagere på Sparkiaden, og de er som antatt rundt 20-ish. Og det må sies å være en positiv overraskelse. Jeg hadde mine litt forutinntatte idèer om hvem som var målgruppe på en slik happening, og jeg var ganske sikker på at det var aldersgruppen ca 35-55. Jeg tok feil. Derimot kan jeg ikke si å ha sett så mange innvandrere eller ikke-etnisk norske, hverken somaliere, svensker eller polakker. (Og foreleseren min på “Kunnskapsproduksjon og metode” foreslo Sparkiaden som mini-feltarbeid. Jeg vurderte det, men kom til at det muligens ble både den første og siste hvis jeg skulle begynne å intervjue deltagere, arrangere fokusgruppe-samtaler og så videre….Men hvis vi skal være vertshus, skal jeg invitere henne til å forske litt, eventuelt en av studentene hennes).
IMG_0589

Hovedrett: Ovnsbakt laks, ris, rømme- og urtedressing, salat. Godt!

IMG_0596

Så er det tid for ny lapp, og vi får navn og adresse til dessert-vertshuset. Et ungt par, som har satt fram et bord med “obligatorisk velkomstdrink” mellom gangen og stua. (Ja, du gjettet rett, tequila). Desserten var til min store glede som den is-junkie jeg er; bananasplitt. En stoooooor porsjon, bananer, gode gamle TRESS-isen, masse krem, og sjokoladesaus på toppen. “Åååååå guuuud for noen store porsjoner, jeg er sååååååå mett” hørte jeg et par av de andre (JA damene, hva er det med dere?!?!?) si, men no need to worry, denne dama spiste alt (seriøst, jeg kan spise to liter is på relativt kort tid, så dette var piece of cake). Det var god stemning og hyggelige mennesker alle stedene, og på desserten traff vi noen vi connected veldig bra med, og mannen i det paret sa, når vi snakket om konseptet Sparkiaden, “Ja, det er jo litt corny med ukjente folk i ca fem sekunder, men så møter man noen med rosa hår og så ordner det seg!”.IMG_0583Arti kveld! Skål for sparkiaden:)

Sorry, snart back on track

Fine lesere, beklager at jeg datt helt sammen etter utblåsningen over Per Sandberg. Jeg har vært altfor treg med å oppdatere bloggen. Altså hobbyen min. Kan skylde på andre presserende gjøremål, som alle kan relateres til en (u)jevn fordeling av tiden på; barn, jobb, studier og “hjem”. Ikke nødvendigvis hjem som i dukkeHJEM, -men hjem. Enten det er praktisk eller selvvalgt. I tillegg, noen uoffisielle små stikkere hit og dit, som her om dagen, morgenmøte med to venninner, (morgenmøte ja, du hørte riktig, vi hadde en agenda for treffet og den ble grundig diskutert). Mens dette ble spist:

IMG_6236Ikke vanskelig å definere dette som luksus i hverdagen nei. God kaffe, noe godt å spise, og med den bonusen det er å innta det i godt selskap, -heldig er man.

Målet hva publisering av innlegg angår, har så langt ikke vært et uttalt tema, men da jeg startet å skrive, så jeg for meg 1-2 pr uke. Og det er det jeg jeg ser som sannsynlig. (Klart, når jeg blir en kjent superblogger må jeg skrive oftere, det skjønner jeg). (Men det må være litt belastende, tenk på henne Mamma til Michelle for eksempel, som driver og foter (forkortelse for fotograferer, hørtes den rart ut kanskje? Foter? Fotograferer?), -vel, driver og tar bilder av dattteren sin, typ daily….. Såeh, jeg kan ikke si at vi snakkes imorgen, men jeg kan si at jeg kommer til å ha noe for bloggen etter imorgen, for da er det klart for min første Sparkiade. Spennende! God natt alle :)