Dette kan man for eksempel fylle april med:

Være på jobb, her over Kvænangsfjellet:

Her i midt-Troms:

Og her inn mot Tromsø:

Så kan man se den fantastiske danseforestillingen ODE 2016. De hadde èn forestilling i Tromsø, og hadde de hatt neste dag hadde jeg gått da også.  f-a-b-u-l-o-u-s.

Så kan man dra til stranda, Telegrafbukta, -den eneste dagen i april dette ikke anbefales er den 30., ettersom russen tradisjonelt døper hverandre her. (Døper/ligger overstadig beruset – fyll i det som passer). Men alle de andre dagene går det bra.

Det er den kjekkingen der jeg er gift med.
Å dra hit: husk kaffe. Gult er kult!

Å drømme seg tilbake til Maderia er også et alternativ, kreves ikke at det er april. Vår Madeiratur var i november, og frister til gjentagelse. Superfin natur, god mat, velordnet sted der det var lett å være turist:

Madeira var da, hjemme er nå, -man kan administrere unger mens Mannen er bortreist, og følgende beskjed henger til han på døra:

Og ikke minst, mens han er borte, benytter man anledningen til å   rydde litt. “Rydde litt” betyr bl.a. å kvitte seg med ganske masse remedeier som er:

1. gått ut på dato (som på illustrasjonsfotoet)
2. gått ut på dato og ikke kommer til å bli in igjen (eksempel: dressen som omtales som “Clinton-dressen min” som Mannen brukte da Bill himself var her for…..noen…..ganske mange? år siden (før Mannen og jeg møttes iallefall)
3. duplikatremedier. Finnes det fire identiske ryggsekker fra en fotballskole for barn på 2000-tallet, som ikke har vært brukt de siste årene, så blir de heller ikke brukt i år. (Ja, de havnet også på Fretex).                                                                                                                                      (Jeg er ikke så verst på å rydde. Tok lageret på jobb her om dagen. Seks pappesker og tre søppelsekker, og ingen kommer til å savne noe. Til sjefen skrev jeg at jeg hadde “kastet litt småtteri”. (Og neste dag på jobb, meg: “Åja, he he, jeg visste ikke at du leser bloggen min?”).

Ut over det, så kan man passe på at Minni ikke drikker seg snydens:

Eller ta seg et eple:

God helg!!

Jeg leser Casa Kaos. Det er en befriende blogg, som får meg til å føle at det kommer til å gå bra selv om ikke ungene spise antioksydanter med kniv og gaffel på daglig basis. Det var nettopp et innlegg der (http://casakaos.blogg.no/1459854018_barnebursdag_p_budsje.html) om barnebursdager, tanker rundt presset mange opplever, og hvordan man kan gjøre det rimelig(ere). Og Marte Frimand-Anda, jeg heier på deg og er i fanklubben din, jeg leser deg fordi dagen min blir bedre av det rett og slett, så det følgende er ganske enkelt bare betraktninger rundt noe jeg oppdaget da jeg leste innlegget; -at det er et konsept som heter gaveposer.

Jeg skjønner ikke. Gaveposer? Enten har mine unger vært i veldig få bursdager. Eller så er vi så lite urban og så utrendy i Tromsø at det rett og slett ikke har kommet hit enda. Eller så har det kommet hit men eksisterer i andre sosiale skikt enn jeg tilhører. Jeg vet at man sender med ungene GODTEPOSER hjem. Og grunnen til at de sendes med hjem er vel fordi det er så mye annet som skal spises i løpet av bursdagen at det ikke er tid til godteposer. Å få med seg en gavepose er noe jeg forbinder med kurs/konferanser i privat sektor. (I det offentlige får man gjerne en minnepenn med et lite lys, eller en nøkkelring med en sånn “penge” til handlevogn). Og i en bursdag, er det ikke bursdagsbarnet som skal få gavene? Skal man sende gaver hjem med gjestene? Jeg er sikkert verdens dårligste party planner siden jeg ikke hadde aning om dette. Og Casa Kaos, jeg stemmer for at man, som du sier, kan “lage en muffins med navnet til hver enkelt”, som jo er både hyggelig og billigere enn en gavepose, men for min del har jeg nok med de muffinsene som skal serveres. Og absolutt, vi skal ta oss av bursdagsbarnets gjester i den grad at alle skal føle seg velkommen, få hjelp til å tørke seg på do etc etc, men……nei, det er bursdagsbarnets dag. Og mens vi er inne på det, de godteposene, som er de eneste posene jeg kjenner til, de er jo også dimensjonert som om det var en voksen som skulle ha smågodt til hovedrett i noen dager. Sist bursdag kom femåringen hjem med dette, som han “ikke klarte å spise opp”:

(Don`t worry, jeg hjalp han).

Og èn ting til, mens vi er her og tema er bursdag, jeg skulle ønske det var in/ok/akseptert med brukte gaver. Jeg er SÅ tilhenger av det, og jeg er SÅ ikke klar for å være den første som sender med ungene en brukt gave når de skal i bursdag. Noen som kjenner seg igjen? Og jeg mener ikke at det skal eller bør være det ene eller det andre, men jeg tror at hvis voksne begynner med seg selv, så bryr ikke ungene seg om at noen har lekt med akkurat de togbaneskinnene før dem, eller lest boka før de leser den.

Vel vel. Toåringen vår har bursdagskronen lett tilgjengelig på rommet. Den tas på nesten daglig, i forbindelse med at Kaptein Sabeltann går for full guffe. Så danser hun rundt, og informerer oss med jevne mellomrom om at hun har bursdag, og at hun er tre år. (ingen av delene stemmer).

Og dere. Hva er det egentlig i sånne gaveposer?