(Dette innlegget ble skrevet som et svar til “Dette er storesøstra mi. Hun bruker klubbvest”, og publisert på Nordlys`nordnorsk debatt; http://nordnorskdebatt.no/article/om-storesostre-enprosentere)
Nordlys altså. Dere serverer den ene godbiten etter den andre. Denne gangen er det journalist Sissel Wessel-Hansen som forteller om storesøstra si, hun har tatoveringer “og det hele”, og kjører Harley. Kommentaren er til sist ukes debatt, som handlet om at både politiet og Tromsø kommune ved ordføreren, vil at utesteder i Tromsø skal nekte gjester å komme inn, dersom de har klubbvest på seg. http://nordnorskdebatt.no//article/storesoster-gar-i-ryggvest-blir
Med all respekt, jeg tror journalisten blander kortene her. Det er ikke snakk om hvilke som helst motorsykkelklubber. De aller fleste motorsykkelklubber følger norsk lov. Hele 99 % gjør det. Hells Angels, derimot, er en enprosentklubb. En ènprosentklubb er en betegnelse på en motorsykkelklubb som selv definerer seg som lovløs, med sine egne lover og regler. Forutenom motorsykler, og merker på vesten, er HA kjent for en lovløs livsstil, som innebærer våpenbestittelse, narkotikavirksomhet, og grov vold. Politiets kartlegging av medlemmer i perioden 2010-2012, viser at 71 % var straffedømte. Det passer seg ikke å argumentere med at det er “dårlig demokratisk refleks” å forby klubbvest for å stoppe Hells Angels og andre enprosentklubbers kriminalitet. Tvert imot er det i tråd med hvordan demokratiet bør reagere ovenfor organisert kriminalitet.
Wessel-Hansen viser til at Troms politidistrikt samarbeider med våre naboland for å holde seg orientert om utviklingen i miljøene. I Danmark er kampen mot outlaws-klubber enormt ressurskrevende, og der viser forskning at ni av ti, er dømt for kriminalitet. MC-krigene på 90-tallet endte med 11 drap, 74 drapsforsøk, og flere attentat på åpen gate. (http://videnskab.dk/kultur-samfund/ny-forskning-ni-ud-af-ti-rockere-er-doemt-for-kriminalitet)
Det er en kjensgjerning at en del medlemmer i enprosentklubbene ikke er spesielt opptatte av å kjøre motorsykkel. Mange har hverken sykkel eller sertifikat. I tillegg er det et uttalt ønske om å stå utenfor samfunnet, så hvorfor skal vi invitere de inn? Det er jo særs motsigelsesfullt. Hvorfor vil vi ha de inn på et hvilken som helst utested, når de ikke vil være en del av byen, en del av oss, en del av resten? Da kan de vel sitte på klubbhuset, med klubbvestene sine?
Wessel-Hansen hevder at den viktigste arenaen for å stoppe rekruttering, ikke er ute på bar. Hvordan vet hun det? Strategien mot enprosentklubber er å drive forebygging på alle områder. Da er utesteder like viktige som alt annet. Det kunne jo også tenkes at det ikke bare nødvendigvis er medlemmer som rekrutterer ved bardisken, men at de rekrutteringsbare søker dit, til vesten, til symbolene. For det er symbolbruken det handler om. Det er selvfølgelig masse hyggelige mennesker i HA, som det sikkert er hyggelige mennesker også i Ku Klux Klan. Men vil vi ha folk med hvite hetter gående rundt? Wessel-Hansen drar videre frem et eksempel der en motorsykkeklubb ønsket å bidra med forebyggende arbeid blant ungdom, men ikke fikk tomt av kommunen. Det var synd, hvis det gjaldt en av de 99% klubbene som er lovlydige. Hvis ikke, så må det nevnes at også IS bruker tid på hjelpearbeid i lokalmiljøer. Det handler ofte om engasjement, muligens ektefølt, som bidrar til å forbedre organisasjonens rykte.
Det mest skremmende ved hele kommentaren, er kanskje at man som journalist skal score et billig poeng ved å flytte fokuset fra problemstillingen. Alle forstår at utestedet Maskineriet ikke ønsker å ramme storesøstra til Wessel-Hansen. Men ved å blande storesøster og en avdød far oppi dette, blir det noe voldsomt føleri over det hele. Det hadde vært mer prisverdig om media brukte tid på å skrive om utfordringer og problemstillinger rundt det å ha enprosentklubber i lokalmiljøet. Klubber som dette syssler med utpressing, sprer frykt, og bedriver grov kriminalitet. Det er ikke vanskelig å forstå at et utested som ønsker flest mulig gjester, ikke ønsker å prioritere enprosenten. Alle tiltak som kan stoppe rekrutteringen, må applauderes. Han som sto frem i avisa, fra Maskineriet, og ga dette et ansikt, burde bli årets Tromsøværing. Mange tør ikke kritisere det, nettopp av frykt for represalier. Når Wessel-Hansens tekst under bildet av storesøstra er “Neida, ikke bli redd, hun ser skumlere ut enn hun er!”, så skal vi kanskje snu litt på det;
Bli redd. De er skumlere enn de ser ut til.
