Happy Halloween

Elsket og hatet, Halloween er kommet for å bli! Da den eldste var så liten at det å gå Halloween var helt out of the question, og jeg spolte frem et par år, tenkte jeg “mørkt ute, barn i svarte klær, sukkerkick…..det blir den dagen vi drar på vitensenteret/drar og bader/drar og gjør hva som helst annet. Men sånn ble det ikke. Jeg hører gamle damer snakke om at ungene heller skulle gått julebukk, men ting endrer seg. Det kan være så amerikansk det bare vil, kombinasjonen utkledning og godteri er unektelig en hit.

Det er klart at en konsekvens er at det er en dag handelsstanden jubler for, men man behøver jo ikke ta av. I år hadde ungene våre på seg en heksedrakt som var kjøpt brukt til 50 kroner, og den andre hadde en skummel maske (79 kroner) (blir brukt flere ganger), og rett og slett en søppelsekk over uteklærne. Hva pynt angår, så ser jeg at det blir jo litt som med påske- og julepynt, man sparer det til neste år. Vi har noen skjeletter og girlandere som kan gjenbrukes, og så har vi kjøpt gresskar (40 kroner på Rema1000). Jeg ser jo at dette i større og større grad er en av høstens store begivenheter, og man kan mene hva man vil, men det kommer ikke til  å forsvinne. Litt bilder: 

Håper dere har hatt en skummel kveld!

Helg

Hei! Da er det helg, og siden jeg har oppdatert så jevnt den siste uka fortsetter jeg: Fri på en fredag, ble brukt til å 1) sørge for at matpakker ble laget og de som skulle spise dem ble prekevert på respektive steder. 2) tidlig formiddagstur opp Sherpatrappa: 

Det er noe magisk med den der første isen som knitrer så godt, hvis den er urørt er det nesten så man ikke kan gå forbi uten å trø på den. 

 

 

In case you wonder
Snødekte Tromsdalstinden. Vinteren kryper nærmere.

 

 

 

 

Så var det lunch med to gode venner, på Art Cafe, aldri vært der før men trivelig sted. Jeg liker at når man bestiller kaffe, så sier hun “jeg kommer med den”, og mens jeg står og ser etter hvor det kan være vann, så fyller hun et glass, add`er appelsin, og kommer det på det lille trebrettet sammen med kaffen. Nice! Deretter var det en tur innom Rema 1000 for de få tingene som ikke var handlet inn til helgen (note to self: fortsett å unngå å handle fredager), apoteket for å kjøpe fluor, og en liiiiiten tur innom our local Sport1, der disse sto og ropte navnet mitt: 

Så de ble med hjem. Mottok omtrent på samme tid følgende snap fra min fine venninne fru Anonym: 

Hehe. Og mens man akkurat har sett Skavlan og drukket et glass rødvin, tipper jeg skoene begynner å bli noe ustødige :) Her var det ellers tacofredag: 

 

Og vi avslutter med denne: 

 

 

 

God helg!!!

Fjellturer, sommer 2017

Ettersom høsten i nord har vært i en klasse for seg selv, føles det ikke så lenge siden sommeren. Og med det høstværet som har vært, har det vært rene folkevandringer opp enkelte bynære fjell. Her kommer noen bilder fra fine turer de siste månedene.

Vi starter i juni, med Trehøringen. Den er bare 283 moh, og passer derfor bra for barn. Men i juni var det Merethe og jeg som tok en kveldstur hit: 

Så er det Buren, en lørdags formiddag i juli. Flott tur, og ganske “billig” i forhold til utsikt. 802 moh, ikke for luftig. Myrpartier i starten. Ser at Kugo brukte 42 minutter opp (www.kugo.no). Marit og jeg brukte litt lengere tid, hehe, ca to timer.

Så er det Nattmålsfjellet, også kalt Klokka ti, fordi sola står over toppen klokken 10.00. Fin tur både med og uten barn, med startmulighet både på vei mot Kattfjordeidet, og fra fotballbanen i Ersfjorden. Her er lille frøken fjellgeit i action:

Så en tur til Slaktarhaugen, starter med en bratt bakke, men er ellers en lett tur, ca èn time tur/retur. Her var det også fine oppmuntringer langs stien: 

Vi har også fått en voksentur til Vasstinden, startsted ved Lauklines. 900 moh, da vi gikk (i slutten av juli) hadde det regnet litt, og starten var veldig bløt. Utsikten på toppen var likevel verdt det. Mye belønning i utsikt og sjokkis.

 

 

Ser at vi matcher litt på tur. Tilfeldig?

 


 

 

 

Brosmetinden neste, det var faktisk første gang vi tok turen hit, men det blir ikke siste. Super tur med storslått utsikt til mange av storkanonene på Kvaløya, og ikke minst storhavet. 

Og det vi ikke kommer unna, heldigvis, er gode gamle Fjellheisen. Tidlig som sent, Sherpatrapp eller ikke, We will always have Fjellheisen.

Ja……hvem behøver å sminke seg før tur?
Med Lise en onsdagskveld. Fotograf er ikke turister (så desperate etter dokumentasjon er vi ikke) men de spreke sjuåringene våre.
Høst i lufta
Nydelige Tromsø!
Håper du likte innlegget! God kveld og god tur! :)

2016: Dublin Wedding

Midten av oktober og vel så det, time flies.  Det er på tide med et tilbakeblikk fra Dublin, ikke bare Dublin, men bryllup i Dublin. 2016. For uvanlighetens skyld var den store dagen en onsdag. Onsdag?! Sjekk ut denne siden, så gir svaret seg selv: www.ballymagarvey.ie    Her er det ikke bare å velge og vrake i lørdager, tror det var noen års ventetid på det. Husker jeg rett så var det den datoen brudeparet kunne få, i 2016. Så med en familie full av lærere, og med skolestart for både store og små, så var det bare å do the maths og ordne de tre b`er; Billetter, Barnepass og Ballkjole. Vel, ikke riktig, men det må sies at det nok er det nærmeste et kongelig bryllup vi kommer. Til tross for at dette er en “bryllupsfabrikk”, merket man det overhodet ikke. Det var bare sååååååå classy, gjennomført, og personlig. Så, here we go, et lite bildedryss. Noen har jeg tatt selv, og andre er lånt fra lukket Facebook-gruppe, selvsagt med tillatelse fra brudeparet.

Innenfor her: vårt rom
Utsikt fra rommet.
Vi venter på bruden. Grønne sko, lånt av Judith, og en billig grønn veske fra Glitter. Og en dyr kjole fra Dry Lake. Men først KJOLEN:
Nydelige, smashing Marina! Foto: Oda Barman.

Begge sa ja <3
Bord nummer tre. Bra bord!
Riverdance
Vokalisten i bandet, de holdt konstant høyt trykk, og leverte den ene schläger etter den andre.
Photo boot
Brudgommens mor, og brudgommens tante. De er født på 30- og 40tallet, og har FULL koll på forkortelsene….
Good night!
….neste morgen
Good bye Ballymagarvey!
Hello Dublin! Sjåfør: moi! Legg merke til hvilken side rattet er på.
Dette kan jeg stille meg bak.(“Give a girl the right shoes”
Etter å ha strollet Grafton Street, ble det en kaffe på noe så ordinært som Marks & Spencer..
Takk for det beste bryllupet ever!

Også rart

Det er andre ting som også er litt rart. For eksempel:

Hvorfor ikke? De kommer jo ALDRI til å fucke det opp igjen?


At det jeg en gang forbandt med en ganske tvilsom nattklubb i Mombasa, nå er navnet på skoene til treåringen. (Jeg vet at det også er en øygruppe i Fransk Polynesia, men der har jeg ikke vært, så Bora Bora for meg er et sted man havner med en viss promille, man drikker billig kenya cane, henger i baren med en venninne, som stort sett har samme promille, og man drar når showet starter (includes local as well as russian dancers, ifølge dagens hjemmeside, eller man drar når en selv eller venninnen begynner å bli frekk mot andre gjester). (Et eksempel kan være som følger: tysk, hvit mann, muligens en som har måttet tåle en del avslag fra motsatt kjønn i hjemlandet,opp-dager at money talks, og mye kan kjøpes. Når han i tillegg ikke kan dempe seg, hører vi jo at hun som er kjøpt denne kvelden ikke får drikke hva hun vil engang, “You drink what I am drinking!”. Idiot, tenker vi, og blander oss. Diskusjon m/ promille, ikke å anbefale. Idet vi nonverbalt har blitt enige om at retretten er nær, slenger min venninne ut “But you know, nobody likes you!” og mannen svarer “Oh? Why”, og siste stikk kommer; “Well, maybe you should read the history books”).

 

 

 

Google altså, gode forslag skal man ikke kimse av. Alt dette, bare fordi man skulle plante en rododendron! Makes me smile!

 

Men dette har motsatt effekt, does not make me smile…..! Frekt. En voksen mann, snikfotografert, men jeg trenger jo ikke opplyse flygning, dato  eller setenummer, men her synes man åpenbart det er greit å sitte med beina langt oppetter veggen. Fristende med en sånn vegg, da, men……gulvet funker. 

Og vi avslutter med et bilde av treåringen og meg. “Her er du og jeg, mamma. Se så fine vi er!”. Ja, så da er det bare å ønske en god lørdagskveld. Hilsen E.T.  :)

Rart

God søndagskveld, og velkommen oktober! Satt akkurat og leste lokalaviser på nett, og måtte holde igjen for ikke å ta løs i kommentarfeltet til iTromsø. Her har det altså vært brann hos Dyrebeskyttelsen i byen, noe som er veldig tragisk, spesielt siden kattene deres brant inne. Det er vi enige om. Tragisk med brann, og at katter dør, endatil katter som ikke har hatt et godt liv før de endte opp hos Dyrebeskyttelsen. Men derfra, til dette: 

“Disse kattene døde i brannen”. WTF? Er det bare meg som reagerer? Er dette normalt, eller drar vi den LITT vel langt? Er det så lite å skrive om en søndagskveld,  etter at TIL har slått Lillestrøm og fortsatt håper å berge seg i eliteserien, Bakehuset er solgt, og septemberværet slo alle rekorder? På www.itromso.no kan vi lese at “13 katter omkom i den tragiske brannen natt til lørdag. Nå har Dyrebeskyttelsen gått ut med navnene på de firbeinte”. Djises, er det mulig?! Navnene på de firbeinte? Det er som da 1000 mennesker møtte opp i begravelsen, unnskyld, minnemarkeringen, til hunden Tønnes, som ble skutt på Hellestø noen år tilbake. Vi drar i hundebegravelser, og vi skal bli servert personkarakteristikker av katter? “Mesusah overtok Dyrebeskyttelsen etter at lokalavdelingen i Narvik ble lagt ned. Den var en veldig forsiktig, mild og snill katt, til tross for at den også bar på mye engstelse”. Ja, da vet vi det. Takk, journalist Lena Verås Eriksen, og redaktøren i dag, som har vurdert nyhetsverdien i dette som høy. Det ble nesten sånn at fokuset på den triste hendelsen dette faktisk er, forsvant litt i den patetiske vinklingen rundt navnene på de firbeinte. Mulig jeg får alle de rødvinsdrikkende, godt voksne cat lovers-damene i lilla flagrende klær fra Uno Danmark, på nakken, men altså…..er det jeg som er den weird`e her? God søndagskveld!

PS TIL vant idag. Og i Spania er det folkeavstemning.