Romjul, snart 2018

Hei, og vel overstått jul! Her har den stått på rolige dager, litt jobbing, mye mat, mye sukker. Typ åpne en skapdør når ungene er i seng og lenge stå og se på alt, og selv om man har fått sugar overload, klarer man litt til. Eller som snap fra en venninne, bildet var av noe av alt det merkelige godteriet man kan få i gave, og teksten; “Liker det ikke. Klarer å spise det”. Håper dere har hatt fine dager, og er klar for et nytt år om bare ca ett døgn…..? Noen bilder fra de siste dagene:

Gløgghygge

Den berømte rullen. Ikke så stor fan av rull selv, men den ble visst ikke så verst. (“Den var kjempegod” sier Mannen, men hva hadde jeg ventet? Han kommer jo ikke til å snakke den ned).
Julaften
Julaften, stemningsbilde kategori mat
Ene bonus`en og pappaen, aka Mannen. Spillet er i gang. (Yes, kortskalle).
Noen av mine fine gaver <3
Også en fin gave, strikket lue fra svigersøster. Tenk at hun fant et garn med navnet mitt!

Da ønsker jeg dere en flott avslutning på 2017, tusen takk for at dere har fulgt meg! Jeg tar et år til, håper dere er med! <3 <3 <3

Dagen før dagen

Da er det lillejulaften, en magisk dag! Vi skal bruke den til å lufte oss og ungene, spise lunch på cafe, besøke nonneklosteret, og spille Labyrint. Så skal jeg pynte bord, og lage en veeeeeldig avansert dessert (not). Regner med Mannen skal pakke inn julegaven. Og i kveld, kanskje blir det noe rødt i glasset og grevinnen og hovmesteren på skjermen.

Hverdagsglimt fra Smørtorget cafe.
Pakketid
Et glimt fra årets grøtfest.
Helt seriøst. Ai låv demm! Takk Judith som fant de! (Jeg prøvde Isabel Marant først. For dyr, for høy, og for feil farge). Disse her: <3
Til neste år……da skal jeg lage et design-pepperkakehus. Alene. Men det blir til neste år, altså.
I år som i fjor, disse lyser opp. Og sjekk lyset i bakgrunnen. Snakker om blå time.
Fra onsdagens kinobesøk med sjuåringen. Home Alone, den første. En juleklassiker. Og på Verdensteateret får man ta kaffen med inn uten å bruke papp.

Denne er snikfotografert altså. Sorry men måtte. Jeg sitter på bussen, ute er det pissekaldt, og på motsatt side sitter en ikke-etnisk norsk mann, men en nyinnkjøpt varmeovn. Han var fra Afrika sør for Sahara, tipper Etiopia. Og jeg tenker bare, ja, hjem og peis på varmen, steng ventilene, og vurder om du skal komme ut igjen i april eller mai. Uansett, han gikk av noen stopp før meg. Det viste seg at han valgte å gå FORAN bussen, før den kjørte, jeg ble oppmerksom på dette da bussjåføren HOGG i bremsa. Han ble sint (sjåføren altså), ned med vinduet, og kjeftet. Jeg hørte ikke alt, men jeg hørte at han, også utlending, reiv av seg misnøye på gebrokkent, men bra, norsk. Han med varmeovnen forsto ikke problemet. Sjåføren gjentok det (hjelper det hvis man snakker høyere kanskje?), og så avsluttet han med; “….OG DA ER JEI I FENGSEL OG DO ER DØ!” (sic).

Så for all del, la bussen kjøre, og ta det med ro. Håper det er forventning, og ikke så mange baller, i lufta. Med dette fine bildet av julekuler, pyntet inne på Sonja blomster, ønsker jeg alle en god jul! Vi høres igjen i romjula.

<3 Hege

 

Its beginning to look a lot like christmas

God søndagskveld! Nå nærmer det seg….så nå gjelder det å slippe skuldrene ned, og det samme med ambisjonsnivået….. Her kommer en stemningsrapport, og litt bilder fra adventstiden.

Kalenderlys

Et hjerte fra minste til mamma <3
Kalle, med fastlandet i bakgrunnen
Julelunch på jobb
Deretter en tur på mølla….
Det er en første gang for alt: sy rull med svigersøster
Spennende….alt går……
Ser jo ganske profft ut dette……?
Julegrana på Stortorget

Desserten på stygg julegenserfest: Panacotta med multebær. Jeg sier bare: når utseende holder hva det lover……FAB!
Når morrakaffen tas på jobben, og det er forbud mot levende lys #argh#

Juleverksted

Yes, da skal jeg glede dere (?) med å dele scener fra et mildt sagt kaotisk juleverksted. I mitt hode var det snakk om en rolig grøtfest, med en påfølgende kreativ time. Vi endte opp med å være seks voksne og åtte barn, i alderen 15 måneder til sju år. Ett barn hadde ikke foreldrene med, av den grunn at mitt barn dagen før så gjerne ville invitere han, og da var det ganske fullt, pluss kort varsel. (Senere tenkte jeg at jeg burde tenkt at KANSKJE denne ungen syntes det var dumt at hans foreldre ikke var der). (Men det skal også sies at tilstedeværelsen til noen av de foreldrene som faktisk VAR her, heller ikke nødvendigvis var på topp). Vel, grøten ble spist (men ikke alle spiste grøt selvfølgelig), og vi kjørte igang et bord med kaffe/gløgg/pepperkaker og julegodis, og langbordet med voksduk og alle tenkelige hobbysaker. (Jeg hadde en ide om at jeg skulle samle de ulike tingene i små plastkurver, så det ble enkelt å ha oversikt. Det ble ikke tid). Og for å si det sånn, den lille tanken man hadde om at vi satt stille og rolig rundt langbordet, noen sa “Kan du sende litt gløgg?”, “Vil du bruke det røde glanspapiret, ja?”, og “Her er skumnisser!”, ja, den tanken forsvant fort. Her er resultatet, og jeg skal punktvis forsøke å billedliggjøre hvordan det foregikk. 

 

1. Det ene barnet (mitt) (yngste) hadde vært syk, og hadde fortsatt feber. Hun var relativt klengende, mammanødig, og surket så fort noe ikke gikk som hun ville.

2. Ett barn opplevde stor diskrepans mellom bildet h*n hadde i hodet av hvordan nissen/engelen skulle se ut, og hvordan det ferdige resultatet ble. Dette medførte ganske mye misnøye.

3. Ett barn var veldig interessert i å krype opp trappen (ja, det barnet som er 15 måneder). Man ser ikke trappen fra langbordet, så den ene pappaen var opptatt med å fjerne barnet fra trappen, og etterhvert med å bygge en barrikade foran trappen så det ble vanskeligere å ta seg opp. (Men ingenting er umulig).

4. Ett barn sa, på jevn repeat, “Kan noen hjelpe meg? Kan noen hjelpe meg? Kan noen hjelpe meg?” (og alle tre mammaer sa Ja, Jada, Ja jeg kommer, Ja, jeg skal bare, Javisst, straks)

5. Det barnet som ikke hadde foreldrene sine der var helt klart det enkleste, men siden man tenkte at kanskje h*n syntes det var dumt, var man ekstra lydhør. Det kom til uttrykk da det skulle limes, og en av mammaene (meg) tok feil lim, og superlimet limte fingrene sammen, OG sammen med limtuben. Jeg slet det av. Rett etter gjorde en av de andre mammaene det samme. Fire voksenhender ble  indisponibel en kort periode, mens superlim ble gnikket av med neglelakkfjerner.

6. Pappaene var opptatte med forskjellige ting. Den ene måtte dra hjem og mate det nye familiemedlemmet. (Fire bein). Den andre passet som sagt på at den minste ungen ikke klatret i trappa, eller rev ned barrikaden. Og så spilte han gitar, og sang, noe han er veldig flink til (så flink at han tjener penger på det), likevel økte stressnivået hos mammaene en anelse da han dro igang med “RUDOLF ER RØD PÅ NESEN”. Og den tredje pappaen, han som jeg er gift med, han presterte altså, på det meste kaotiske, å si, kun til meg “Da drar jeg på trening”. Jeg må bare gjenta, dere hørte rett, han sa “DA DRAR JEG PÅ TRENING”. Han hadde riktignok nevnt det tidligere, som en mulighet, men jeg var jo to hundre prosent sikker på, da han innså at dette ble parodien på et juleverksted, at han aldri ble å dra. Og jeg lover dere, jeg tenkte “Du drar på trening nå, og jeg dreper deg imorgen”. Han dro. (Og han lever fortsatt. Men han kommer til å betale på dette en god stund. Sannsynligvis ut 2018).

At disse i det hele tatt ble laget er jo et under. Jeg gjorde et lite forsøk med papp og klistremerker, glitter og gulltusj, “Kanskje vi skal lage merkelapper og julekort?”. Heldigvis sa ungene nei. De begynte å vandre hvileløst rundt, og jeg sa, med litt sånn skingrende stemme og dratt ansikt; “Kanskje dere vil ha med LITT GODTERI og GÅ OPP og leke?????” og de to andre mammaene sa “JA DET VAR EN GOD IDE! GÅ OPP OG LEK!!!” og vi prakket på de skumnisser og nonstop,  flyttet barrikaden, og drakk en kopp kaffe mens vi plukket rester av superlim fra fingrene. Juleverksted ass, ikke for amatører!