Tilbakeblikk: Oslo + bursdag

Da var det lørdag, og på tide med et lite tilbakeblikk til Oslo i nydelig høstvær (=nordnorsk sommer på sitt absolutt beste), og da vi kom hjem var det rett i bursdagsfeiring. I hovedstaden besøkte vi Oslo Reptilpark (rating: sånn passe), Naturhistorisk museum (rating: love it!), og vi så Cirque du Soleil i Spektrum, med showet Varekai (rating: amazing. Og den eneste form for sirkus man etter min mening bør besøke). Pictures:

Klassisk skilt-bilde
Dinosaur til venstre. Pakkesel-fossil til høyre
Kaffepause på naturhistorisk
Utenfor. Mens vi ble oppmerksomme på det som viste seg å være èn av hovedattraksjonen….:
Robot-gressklipperen, eller Gressklipper-roboten.
@ t-banen <3
Et lite snap-stikk hjemmefra

Så bar det hjemover, til bursdagsfeiring, fest & farve. 

 

 

Ha en super kveld, alle fine!

 

Mat

Salamoi! (Forstås som en blanding av “hei!”, og salami som serveres som tapas). Vi snakker ofte om hvor heldige vi er som kan a) spise hver dag, b) spise oss mette hver dag, og c) spise oss mette på god (og næringsrik) (og noen ganger ikke næringsrik) mat hver dag. Hver eneste dag. Jeg liker å tro at jeg “tenker” over dette men jeg tar det nok som mange andre også, som en vane og selvfølge. Det at man fotograferer mat for eksempel, er kanskje et tegn?  Så med en ydmyk visshet om at jeg tilhører en privilegert del av verden; takk for maten!

En frokost. Knekkebrød med ost og pesto, strandaskinke ved siden av, og hjemmelaget chai latte. <3
Bryllupsdag. Rødvin og pizza på Casa Inferno.
Hotellfrokost på The Hoxton, januar 2017.
Ingefærdrikk. Denne ble oppdaget på Kåre på Kaia i sommer, og er senere observert både i butikker og cafeer. Veldig god, hvis man liker smaken av ingefær. I do!
Kveldsmat à la Hege, en vanlig tirsdag etter trening. “Husk å fylle på med mat og drikke” sa Jonna. Man hører da etter!
Litt av hotellfrokosten fra Oslotur med sjuåringen i høst. Hotellfrokost ass! Beste som finnes, i beste selskapet!
Delicatessen på Grünerløkka. Judith og meg, beste tapasen ever, og moderate mengder vin i et såpass høyt tempo at vi faktisk slet litt med å finne veien mot Byporten etterpå. (No worries, vi klarte det, og unnagjorde litt effektiv promilleshopping på Fine Ting.
Ettermiddagste på Hildr med kvinnene i mitt liv (mor og søster).

Bon apetit!

Ny uke,

-nye muligheter. Har sett på det fine programmet “Datoen”. Det er små marginer for at ting skal gå den ene eller andre veien. Og så er det raske skift, fra Leo Ajkic´ refleksjoner til sinnsyke (og morsomme) Morten Ramm. (By the way, gratulerer med sprintgull, Klæbo. Så nais!). Og siden sist har vi jo feiret litt, først den 6. februar:

Lihkku beivviin! Eller feiret den har vi kanskje ikke, men den er blitt markert i både skole- og barnehagesammenheng, og bra er det. Så har det jo vært litt morsdagsfeiring (MEG! HURRA!!!!!). Det så blant annet slik ut: 

Ja, det var frokosten sin:) Og så var det øredobbene sine, ai låv Efva Attling! (Og Mannen). I tillegg til flere hjemmesnekra kort, tegninger, og generell pynt laget av papir, fikk jeg også en ny penneholder til å ha på jobben: 

Det er kjærlighet<3 Og for å si det sånn, etter at jeg ikke hadde fått med meg hvilken dag SFO åpnet etter nyttår, føltes det som muligheten for Mom of the year røk der og da. Godt man skal få en dag i morra…. :)    (SFO-story; vi trodde de åpnet den 2. januar, siden resten av samfunnet begynner å virke da. Troppet opp på skolen i god tid før 0800, men det så veeeeeldig mørkt ut. Greit nok at noen kanskje tok en rolig start på dagen og kom sent, men her var det stille. Ikke ett menneske å se. Kjentes rart. Det var sånn at istedenfor å si ha det til sjuåringen i bilen, tenkte jeg at en av oss fikk følge han. Til den stengte døra. Juhu! Jeg kjente meg som i den scenen fra “Meg eier ingen”, der Mikael Persbrandt spiller en alkoholisert far, filmen er basert på en oppvekstskildring av Åsa Linderborg. Han sykler mot barnehagen med datteren bakpå, Persbrandt (altså pappaen) skal på jobb på fabrikken. I barnehagen er det ingen. For klokka er vel rundt 0500. Han plasserer henne på en stein utenfor barnehagen, ser seg litt usikkert rundt. “Dom kommer säkert snart” sier han, og sykler avsted. Usj, shitty feeling. Vi hentet oss inn ved hjelp av kakaomaskinen på jobb, og besteforeldre som (igjen) stilte opp.

Jeg har også vært skikkelig søtsugen (notthing new), og mens jeg ventet på biblioteket slash kinoen, på at Mannen skulle hente meg, lot jeg meg overraske over prisen på for eksempel en Smil (skapt for å deles) (Nope!) (Men først må den kjøpes, og det skjedde ikke, sjekk:) 

33 spenn! Ran på åpen dag! Eller hva heter det? Man kan også si: 

 

???

What er kanskje drøyt som kommentar til påkledningen her, men den røde kanten på en chiffon-militær”style”-bluse, toppet med tung skyts i form av smykker, tok vekk litt av budskapet for min del:

 

Da er det over og ut for i kveld! Ha gode dager med eller uten OL. Heia Norge, og heia Stina Nilsson og Kalla!

Uka som gikk…

…(Hei!)….har blant annet vært brukt til å: 

Lure på om liften virkelig trengte en sjekk, eller om det bare var brannfolkenes påskudd for å se sola litt bedre. 

Levert inn hjemmeeksamen, Vold i nære relasjoner. Herlig status. 

 

Hatt solfest med gode venner. Solfest? Solmiddag? Det ble iallfall gult tema etter forslag fra yngste. 

 

 

Kjent en ex-addicts enorme sug mot nye farger på HM, og maaaaange andre steder, men ettersom shoppestopp er ett av mine nyttårsforsetter for 2018 (der sa jeg det enda høyere), så hadde jeg selvsagt ingenting her inne å gjøre: 

Jeg kan si, etter 35 dager med effektivt shoppestopp, at det å handle en gave til en barnebursdag er noe jeg nå gjør med den største glede, og det å kjøpe en ny shampo, er en luksus jeg aldri hadde kunne forutse ville bli så stor. En annen ting er at kjøpepresset og salgshysteriet lyser mot deg på en annen måte når man bare blir BITTElitt mer bevisst. Se bare på hva jeg gikk forbi løpet av 5-6 minutter igår:

 

 



Det er jo galskap? (Dog, innrømmet, hadde det ikke vært 2018 og shoppestopp hadde jeg minst vært innom Wintervold og Høyer). Men sånn er det ikke. Not for me!

Da avslutter jeg heller med denne  fine screenshoten av Kåre på Kaia sin Facebook-status: 

Ha en smashing søndag og en bærekraftig uke!