Juleverksted

Yes, da skal jeg glede dere (?) med å dele scener fra et mildt sagt kaotisk juleverksted. I mitt hode var det snakk om en rolig grøtfest, med en påfølgende kreativ time. Vi endte opp med å være seks voksne og åtte barn, i alderen 15 måneder til sju år. Ett barn hadde ikke foreldrene med, av den grunn at mitt barn dagen før så gjerne ville invitere han, og da var det ganske fullt, pluss kort varsel. (Senere tenkte jeg at jeg burde tenkt at KANSKJE denne ungen syntes det var dumt at hans foreldre ikke var der). (Men det skal også sies at tilstedeværelsen til noen av de foreldrene som faktisk VAR her, heller ikke nødvendigvis var på topp). Vel, grøten ble spist (men ikke alle spiste grøt selvfølgelig), og vi kjørte igang et bord med kaffe/gløgg/pepperkaker og julegodis, og langbordet med voksduk og alle tenkelige hobbysaker. (Jeg hadde en ide om at jeg skulle samle de ulike tingene i små plastkurver, så det ble enkelt å ha oversikt. Det ble ikke tid). Og for å si det sånn, den lille tanken man hadde om at vi satt stille og rolig rundt langbordet, noen sa “Kan du sende litt gløgg?”, “Vil du bruke det røde glanspapiret, ja?”, og “Her er skumnisser!”, ja, den tanken forsvant fort. Her er resultatet, og jeg skal punktvis forsøke å billedliggjøre hvordan det foregikk. 

 

1. Det ene barnet (mitt) (yngste) hadde vært syk, og hadde fortsatt feber. Hun var relativt klengende, mammanødig, og surket så fort noe ikke gikk som hun ville.

2. Ett barn opplevde stor diskrepans mellom bildet h*n hadde i hodet av hvordan nissen/engelen skulle se ut, og hvordan det ferdige resultatet ble. Dette medførte ganske mye misnøye.

3. Ett barn var veldig interessert i å krype opp trappen (ja, det barnet som er 15 måneder). Man ser ikke trappen fra langbordet, så den ene pappaen var opptatt med å fjerne barnet fra trappen, og etterhvert med å bygge en barrikade foran trappen så det ble vanskeligere å ta seg opp. (Men ingenting er umulig).

4. Ett barn sa, på jevn repeat, “Kan noen hjelpe meg? Kan noen hjelpe meg? Kan noen hjelpe meg?” (og alle tre mammaer sa Ja, Jada, Ja jeg kommer, Ja, jeg skal bare, Javisst, straks)

5. Det barnet som ikke hadde foreldrene sine der var helt klart det enkleste, men siden man tenkte at kanskje h*n syntes det var dumt, var man ekstra lydhør. Det kom til uttrykk da det skulle limes, og en av mammaene (meg) tok feil lim, og superlimet limte fingrene sammen, OG sammen med limtuben. Jeg slet det av. Rett etter gjorde en av de andre mammaene det samme. Fire voksenhender ble  indisponibel en kort periode, mens superlim ble gnikket av med neglelakkfjerner.

6. Pappaene var opptatte med forskjellige ting. Den ene måtte dra hjem og mate det nye familiemedlemmet. (Fire bein). Den andre passet som sagt på at den minste ungen ikke klatret i trappa, eller rev ned barrikaden. Og så spilte han gitar, og sang, noe han er veldig flink til (så flink at han tjener penger på det), likevel økte stressnivået hos mammaene en anelse da han dro igang med “RUDOLF ER RØD PÅ NESEN”. Og den tredje pappaen, han som jeg er gift med, han presterte altså, på det meste kaotiske, å si, kun til meg “Da drar jeg på trening”. Jeg må bare gjenta, dere hørte rett, han sa “DA DRAR JEG PÅ TRENING”. Han hadde riktignok nevnt det tidligere, som en mulighet, men jeg var jo to hundre prosent sikker på, da han innså at dette ble parodien på et juleverksted, at han aldri ble å dra. Og jeg lover dere, jeg tenkte “Du drar på trening nå, og jeg dreper deg imorgen”. Han dro. (Og han lever fortsatt. Men han kommer til å betale på dette en god stund. Sannsynligvis ut 2018).

At disse i det hele tatt ble laget er jo et under. Jeg gjorde et lite forsøk med papp og klistremerker, glitter og gulltusj, “Kanskje vi skal lage merkelapper og julekort?”. Heldigvis sa ungene nei. De begynte å vandre hvileløst rundt, og jeg sa, med litt sånn skingrende stemme og dratt ansikt; “Kanskje dere vil ha med LITT GODTERI og GÅ OPP og leke?????” og de to andre mammaene sa “JA DET VAR EN GOD IDE! GÅ OPP OG LEK!!!” og vi prakket på de skumnisser og nonstop,  flyttet barrikaden, og drakk en kopp kaffe mens vi plukket rester av superlim fra fingrene. Juleverksted ass, ikke for amatører!

One thought on “Juleverksted”

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *