Ny uke,

-nye muligheter. Har sett på det fine programmet “Datoen”. Det er små marginer for at ting skal gå den ene eller andre veien. Og så er det raske skift, fra Leo Ajkic´ refleksjoner til sinnsyke (og morsomme) Morten Ramm. (By the way, gratulerer med sprintgull, Klæbo. Så nais!). Og siden sist har vi jo feiret litt, først den 6. februar:

Lihkku beivviin! Eller feiret den har vi kanskje ikke, men den er blitt markert i både skole- og barnehagesammenheng, og bra er det. Så har det jo vært litt morsdagsfeiring (MEG! HURRA!!!!!). Det så blant annet slik ut: 

Ja, det var frokosten sin:) Og så var det øredobbene sine, ai låv Efva Attling! (Og Mannen). I tillegg til flere hjemmesnekra kort, tegninger, og generell pynt laget av papir, fikk jeg også en ny penneholder til å ha på jobben: 

Det er kjærlighet<3 Og for å si det sånn, etter at jeg ikke hadde fått med meg hvilken dag SFO åpnet etter nyttår, føltes det som muligheten for Mom of the year røk der og da. Godt man skal få en dag i morra…. :)    (SFO-story; vi trodde de åpnet den 2. januar, siden resten av samfunnet begynner å virke da. Troppet opp på skolen i god tid før 0800, men det så veeeeeldig mørkt ut. Greit nok at noen kanskje tok en rolig start på dagen og kom sent, men her var det stille. Ikke ett menneske å se. Kjentes rart. Det var sånn at istedenfor å si ha det til sjuåringen i bilen, tenkte jeg at en av oss fikk følge han. Til den stengte døra. Juhu! Jeg kjente meg som i den scenen fra “Meg eier ingen”, der Mikael Persbrandt spiller en alkoholisert far, filmen er basert på en oppvekstskildring av Åsa Linderborg. Han sykler mot barnehagen med datteren bakpå, Persbrandt (altså pappaen) skal på jobb på fabrikken. I barnehagen er det ingen. For klokka er vel rundt 0500. Han plasserer henne på en stein utenfor barnehagen, ser seg litt usikkert rundt. “Dom kommer säkert snart” sier han, og sykler avsted. Usj, shitty feeling. Vi hentet oss inn ved hjelp av kakaomaskinen på jobb, og besteforeldre som (igjen) stilte opp.

Jeg har også vært skikkelig søtsugen (notthing new), og mens jeg ventet på biblioteket slash kinoen, på at Mannen skulle hente meg, lot jeg meg overraske over prisen på for eksempel en Smil (skapt for å deles) (Nope!) (Men først må den kjøpes, og det skjedde ikke, sjekk:) 

33 spenn! Ran på åpen dag! Eller hva heter det? Man kan også si: 

 

???

What er kanskje drøyt som kommentar til påkledningen her, men den røde kanten på en chiffon-militær”style”-bluse, toppet med tung skyts i form av smykker, tok vekk litt av budskapet for min del:

 

Da er det over og ut for i kveld! Ha gode dager med eller uten OL. Heia Norge, og heia Stina Nilsson og Kalla!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *