Hei, SAS

Idag ble jeg satt ut. Jeg ble snakket til av et voksent menneske, på en måte jeg ikke kan huske å ha opplevd. Grunnen til at jeg ble satt så kraftig på plass at jeg holdt på å ta til tårene foran fire unger (når skjer DET, liksom?), var at jeg hadde vært så ufin at jeg trykket på en kølapp hvis kategori jeg IKKE tilhørte.

Her var reiseruten vår hjem. Vi = to familier på tilsammen 9 personer. I Bangkok ble bagasjen merket til Tromsø. Som dere ser, var det 1 time og 15 minutter mellom ankomst og avgang. Da vi landet på Gardermoen (ett minutt for tidtabell) gikk det ganske raskt gjennom passkontroll. Vi var på tur gjennom transit-sikkerhetskontrollen, men der ble vi bedt om å gå til ankomsthallen. Vi spurte om vi måtte ta ut bagasjen, men hun som jobbet i sikkerhetskontrollen sa at “det kan de svare på nede, det vet ikke jeg”.

Tiden begynte å bli knapp, og mens noen ventet ved bagasjebånd 9, gikk jeg og snakket med ankomstservice. Klokken var nå ca 0730, så vi skjønte jo at det hastet. På ankomstservice denne fredagsmorgenen, ble jeg fortalt at vi “nok ikke” kom til å rekke det flyet. Hun sa noe jeg gikk helt forstår logikken i, at hvis vi hadde reist inn i landet med SAS, hadde de sendt bagasjen hele veien, men siden vi kom inn med Thai, måtte vi fortolle den selv. (? Kan noen forklare? Er det mindre sannsynlig at det ligger smuglervarer eller dop eller hva man enn kunne tenkes å ville/ikke ville tolldeklarere, i en koffert som SAS har fraktet?). Anyway, dette var ingen problem sa hun, for vi ville bli boket om. Det var bare å gå opp i avgangshallen og ta kontakt med billettkontoret. Hun forsto at det hastet, og sa at vi kunne skynde oss til innsjekk i nummer 5, og “be om prioritet”.

Vi sprang opp, med kofferter og unger, og det sedvanlige kaoset barn, diverse håndbagasje, og en lang reise medfører. Vi fikk komme rett bort til en av de på innsjekk, men siden klokken var 0740 sa hun at det var ingen sjanse for at vi kom med det flyet, så vi måtte gå og boke om.

Neste stopp: billettkontoret. Jeg trekker en kølapp for “Andre tjenester”, og venter. Det som må nevnes her, er at familien vi reiser sammen med har kjøpt nytt hus, og har frist på å signere lånedokumentene denne fredagen. Lise begynner å bli smått stresset på grunn av dette, og utsikten til fulle fly utover dagen. Vi ble enige om at hun, mannen, og deres ene barn, skulle springe gjennom sikkerhetskontrollen og reise med det flyet, og så skulle vi ta med de to andre barna deres, våre egne barn, syv kofferter og èn rullestol, og komme oss med neste ledige fly.

Det som også må nevnes, er at jeg har HØY terskel for å “bølle i køen”, eller be om en tjeneste jeg gikk har betalt for. Men uten synlig progresjon i køen for “Andre tjenester”, velger jeg altså likevel å trykke på en kølapp som heter “Star Alliance Gold”. Det var ingen andre i den køen, så jeg tok på ingen måte tiden til en av gullkundene, men selvsagt, så var ikke tjenesten jeg skulle ha i kategorien gull. Så damen som kom ut og trekte frem nummer 2006 denne fredagsmorgen, gjorde kanskje bare hun var opplært til. Og det hørtes slik ut:

Meg: “Hei. Kollegaen din på ankomstservice sa jeg skulle be om prioritet. Vi …”
SAS-damen: “BE OM PRIORITET? Jaha???”
Meg: “Ja, vi kommer fra Bangkok og rekker visst ikke forbindelsen til Tromsø. Jeg lurte på om – -“
SAS-damen: “Men du sier PRIORITET????? Hva betyr det?????”
Meg: “Ehm, vi må bokes om, men kanskje noen av oss kunne reist nå om et kvarter, men..”
SAS-damen: “Har du BUSINESSBILLETT????”
Meg: “Nei, det har jeg ikke”
SAS-damen: “Du har IKKE businessbillet??? Og du tenker at JEG skal hjelpe deg???”. Hun rister på hodet, himler med øynene, og ser på meg som om jeg helt seriøst skulle vært mindre begavet, i tillegg til selvsagt å være en fullstendig uønsket, pain in the ass-kunde. Jeg har selv jobbet i SAS, og jeg vet at safety og punchtuality kommer først, men service er visserlig på tredje plass, og helt ærlig; SAS eksisterer jo ikke fordi folk behøver å fly. De eksisterer jo fordi de skal tjene penger. Men du jobber jo med Star Alliance Gold, pissesure kvinnemenneske, så hvorfor bry seg med at lønnen din kommer fra alle som velger å reise med dere.

Det høres ut som om jeg har bestilt hummer, men bare har penger til en burger. Hvilket jo stemmer, vi har jo ikke dyre billetter. Men vi har gjennomgående billetter, og hun eller en kollega må uansett boke oss om, nå eller om en time. Men det blir visst IKKE hennes problem. Jeg har jo rakt henne ombordstigningskortene, som hun ikke tar imot, men ser på de som om katta har dratt de med. Jeg har seriøst ikke følt meg så liten og dum på jeg vet ikke hvor lenge. Og jeg kan ikke huske at et voksent menneske har snakket til meg på en sånn måte før. Og hvis det er sånn at man virkelig ikke KAN hjelpe monkey-class når man kun jobber med gullkunder, så der det jo ikke verre enn at man sier “Vet du hva, jeg har faktisk ikke mulighet til å hjelpe deg. Beklager.” Og det er SÅ MYE BEDRE SERVICE.

Jeg trakk hånden til meg og sa “Beklager. Jeg skal vente i rett kø til det blir min tur”.

Der fikk jeg hjelp, og vi kom oss hjem. Med neste fly.

Ikke imponert, SAS-damen. Ikke imponert.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.