Flyredd 2

Som nevnt i innlegget «Flyredd» er jeg altså ikke overbegeistret for å fly nå om dagen. Det forundrer meg likevel at denne skepsisen er kommet nå, og ikke mens jeg bodde i Øst-afrika. Der gikk også de fleste flyturer etter boka, -reiselederne fløy en del mellom Mombasa og Nairobi, ettersom vi bodde i Mombasa, men safariturene startet ut fra Nairobi. Eller Arusha. (Og på slutten av 90-tallet kom skandinavere seg på TEMA-safari i Tanzania ved å fly til Nairobi, deretter busse til Arusha. Den tiden var det også en trend hos arbeidsgiver at man ikke fikk en såkalt «stud»-tur på Tanzaniasafari. «Dyrene er jo de samme» sa produsentene, mens de optimerte flyseter og forhandlet kontraktshotell, i italienske skinnsko, langt unna ornitologer og svenske tanters bemerkelsesverdig gode kunnskaper om flora og fauna). (Så hvor morsomt tror dere det var å legge ut på sin første Tanzaniasafari, helst vil man ikke snakke om at man aldri har vært i landet før, for setningen «men jeg har jobbet lenge i Kenya» veier aldri opp. Og ble man presset opp i et hjørne, og med flakkende blikk forsøkte å antyde at man såvisst hadde jobbet masse i Tanzania, kan du ta deg f på at en eller annen velmenende jævel ute på lodgene skrålte ut «OH, YOU ARE THE NEW TOUR LEADER! WHERE IS TANJA?» (Bakdelen med at man aldri er det første mennesket noe sted).

MINOLTA DIGITAL CAMERA

Fra disse flyturene kan jeg bare huske ett tilfelle der noen skrekkslagne gjester snudde seg mot meg (vi fløy med gjestene etter safariens slutt, de fleste skulle til sol og bad langs kysten), grunnen til panikken viste seg å være en go-around, der de av en eller annen grunn måtte avbryte landingen og «prøve på nytt». Et ikke ukjent fenomen for de som har flydd på steder med mye vær. Vel, infoen som antagelig (forhåpentlig) skulle fra cockpit til tårnet, kom istedet ut i kabinen, og lød «I think we`re not gonna make it»…..

MINOLTA DIGITAL CAMERA

En gang var jeg på Zanzibar og så på noen nye hoteller (høres ut som en forferdelig jobb, hva?), jeg hadde kommet dit med en Boeing 737, og på returen sto det et lite propellfly og ventet, ca 20 seter. Reisen dit hadde tatt en time. Idet vi gikk ombord, spurte jeg piloten, han sto eplekjekt utenfor flyet med skikkelige pilotbriller, hendene i siden, og et nonchalant smil, -om hvor lang tid det tok til Mombasa?. -«How long do you want it to take, sweetie?» #blunk blunk, smil smil#…..eh, vel, skeptisk ex-flyvertinne som bare nikket til takk og fant setet sitt. Men ikke et spor av redsel. En annen gang satt vi i et av de mindre flyene, min kollega Jørgen og jeg, det var kanskje 12 seter. Flyet begynner å bevege seg, og mens det taxer snur piloten seg og roper ut spørsmålet; «IS THE BACKDOOR CLOSED?». På dette tidspunktet var Jørgen «ny i Afrika» så jeg valgte å beholde mitt motsigelsesfulle kroppsspråk, trakk på skuldrene i et forsøk på å signalisere at dette var vanlig. Jørgen så skrekkslagen ut. Jeg var ubercool og hadde bestemt meg for å late som det også var innen normalen dersom en av passasjerene ble bedt om å fylle drivstoff.

MINOLTA DIGITAL CAMERA

Det siste eksempelet er ikke selvopplevd, det er også fra Zanzibar. Begynnelsen av 2000-tallet. Det var Tanja og Lotta som hadde jobbet der, og da det begynte å dra seg til politisk, -(dette var i forbindelse med Tanzanias valg i 2000), besluttet man å evakuere. (Be Tanja eller Lotta fortelle på mail?) (Det gjorde jeg men de ba meg gjenfortelle). (Tanja skulle forresten vært gjesteblogger her og fortalt om da en miira-tyggende regjeringssoldat med automatvåpen stoppet henne utenfor Stone Town). Agenten til vår turoperatør har fått tak i masse småfly, som skal frakte gjestene og bagasjen over til kenyansk side. Flyene fylles opp, og det lempes bagasje inn til det renner over. Lotta sitter med gjester rundt seg på alle kanter og som den veloppdragne reiseleder hun er, undertrykker hun sin egen redsel da flyet såvidt klarer å løfte. Uten trykk-kabin er det begrenset hvor høyt disse flyene kommer. Akkurat dette flyet kommer åpenbart et stykke over marsjhøyde. Damen i setet ved siden av Lotta sitter og glipper med øynene, gjesper, og klager over hun alltid blir så trøtt når hun flyr. Lotta nikker bare og smiler, registrerer at damen er helt blå på leppene, men unnlater å nevne det, ser for seg en og annen avisoverskrift, mens hun fokuserer på at Mombasa er i sikte. Lotta skulle nok også vært her som gjesteblogger, og skrevet om den gangen en passasjer døde i bussen på vei fra Arusha til Nairobi. Da det ble oppdaget, -på grensen, ettersom han ikke gikk ut til passkontroll, begynte de selvsagt å krangle om det var Tanzania eller Kenya som skulle ta ansvaret derfra…… (østafrikansk variant av «broen/bron»?)

For flere gamle updates on Africa, keep it tight :)

2 thoughts on “Flyredd 2”

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.