Å ta bilde av en sølepytt

“Tar du bildet av sølepytten? Eller rettere sagt krateret, som det er blitt?” spurte vår gode venn og nabo for noen dager siden. “Skal du klage til kommunen?”. Det kunne man sikkert ha gjort, og jeg tror flere i gata også har gjort det. (Jeg er god å klage altså. Jeg klager med høy frekvens til Mannen over ting han ikke har gjort eller skulle vurdert å gjøre annerledes. Og jeg klager til mine kolleger over hvor kaldt det er i de nye lokalene, og at det enda ikke har kommet søppelbøtter på samtalerommene). (Som vil si at vi må ta med oss de brukte blåserørene fra alkometre og kaste i en søppelbøtte ca 12 meter unna. Så du hører det er tøffe tider).

This time of the year. Sommer i sør, vinter der vi "vet kor vi bor".
This time of the year. Sommer i sør, vinter der vi “vet kor vi bor”.

Over til anledningen for at akkurat dette ble fotografert, riktignok et par uker siden, bortsett fra når jeg spiser is går det aldri riktig fort her; Jeg hadde vært ute og gått, målet var å ta en kaffe, og på grunn av at det var helligdag og det været det var, hadde jeg turklær mere enn byklær, og jeg prøvde også å gå inn noen ellers gode tursko som Mannen så snilt har kjøpt til meg, det ble gnagsår men har troen på at de blir bra;

For å gi dere en følelse av hans utsøkte sans for kvalitet, og hvordan føret var denne dagen.
For å gi dere en følelse av hans utsøkte sans for kvalitet, og hvordan føret var denne dagen.

Så skjer det, en bil kjører forbi, kjører for fort i en lignende “sølepytt”, og jeg blir splæsjet ut. Trafikk og kjøreretning gjør at bilen ikke kan stoppe, men det er det jo aldri noen som gjør, så jeg snur meg og trekker på skuldrene mens jeg sier FORPULTE SKIT inni meg, og går videre. Og vet dere hva? Når jeg har gått i 6-7 minutter, i en retning bilføreren umulig kunne visst at jeg tok, kommer hun, -splæsjeren, kjørende, stopper, og ber om unnskyldning. Er det mulig? Det har jeg ALDRI opplevd, og det er jo noen ganger biler har sørget for både kalde og gjørmete ufrivillige dusjer. Eller hva sier dere? Hun var så lei seg, feilberegnet hvor dyp den sølepytten var, tilbød seg å betale for rens (utebukse, neeeeeida, ingen fare, -terskelen for i det hele tatt å tenke det senkes til et minimum ved en opplevelse som denne). Det var altså DAGENS gladsak, utrolig at man kan bli så glad for at noen bryr seg, og bruker de ekstra minuttene det tar, det er bare å bøye seg i hatten som Heidi Weng sa. (Bøye seg i søla).

Og tilbake til start, -jeg registrerer ofte at veistandarden ikke er i tipp topp. Men vet dere hva. Prøv å kjøre Narok-Mara road any given day i regntiden. Kjør på viktige innfartsveier til Nairobi, tungt trafikkert til alle døgnets tider. Kjør Etiopean Highway og rist nyrene på plass, hold på hatten, og velg om du skal åpne vinduet for luft og rødt støv, eller om du skal ha det ca 40 grader varmt og kjenne kvalmen. Kjør på små bumby roads, der du vet at neste dag må du starte med å skifte dekk, for hvis du ikke punkterer on the spot, så kommer den iløpet av natten.

Goe helg og kjør pent!

På vei fra Masai Mara, 1998.
På vei fra Masai Mara, 1998.
Mau-Narok road, ca 2002.
Mau-Narok road, ca 2002.
Og på tur til Masai Mara, ca 2004. Så vi kan konkludere med at "road improvements" ikke skjer over natten. Og vi har det ikke så ille, eller hva?
Og på tur til Masai Mara, ca 2004. Så vi kan konkludere med at “road improvements” ikke skjer over natten. Og vi har det ikke så ille, eller hva?

 

 

“Hva synes du er vanskelig?”

Hei fine lesere!
Idag skal jeg dele en hverdagshistorie av typen “fra barnemunn”. Bakgrunnsinfo til dere: vi har en bok til fireåringen som heter “Hva vil du bli når du blir stor?” der det er ett spørsmål hver dag. Vi bruker å ta det etter at vi har lest, på kvelden. Spørsmålene handler om alt fra hverdagen og hva man driver med, liker å leke med, spise og lignende, til tema som krever litt mer filosofisk ettertanke, “Hva skjer når man dør?”  eksempelvis.

IMG_0914Litt mere bakgrunnsinfo: fireåringen bygger lego. Han tar fra hverandre, og bygger, tar fra hverandre, og bygger, og tar fra hverandre enda en gang, og no kidding, bygger igjen. (Altså; tanken bak lego og grunnen til at man ber ungene la vær å sutre når noe raser sammen, -det ligger i konseptet legos natur). Det går mest i lego city som han har fått til bursdag/jul, og den største favoritten p.t.; den tidligere nevnte apen, papegøya (neshornsfuglen) og bananen. Dette er noe som heter lego creator. (Og ettersom det står 7-12 år på pakken, anser jeg han selvsagt for genierklært, og sannsynligvis en kommende eliteingeniør, alternativt Nobelvinner). Han driver iallefall med dette daglig, og han gjør seg daglig noen funderinger som kommer ut som direkte spørsmål om NÅR han “kan kjøpe” mere lego. Mens jeg forsøker å høres litt fraværende ut, som om  jeg hører han men helst vil slippe å ta stilling til det; “…..Tja, når kan du det da, det er jo noe vi kan skrive opp på ønskelista di, så ser vi når det nærmer seg bursdag om du fortsatt ønsker deg det. Eller til jul. Også er det jo mulig å spare litt på sparebøssa di og kjøpe det når du har spart nok. Da går det an å fortsette å hjelpe til sånn som du er så god til. Kanskje du kan ha en fast oppgave, fx rydde ut av sekken din?”. Men så tenker jeg at kanskje han tror at det bare er å hjelpe til (“hjelpe til” mener jeg, alle fatter jo at når en fireåring har vasket noe så må det gjøres igjen men hvordan skal man ellers lære…) og så skal det komme en mynt hver gang han sprayer zalo på noe. (Det skjer tidvis ofte). Så jeg forklarer videre at alle i en familie må hjelpe til, og at han etterhvert kommer til å få litt ukepenger, og det skal man spare, og bla bla bla, -har jeg fått med det viktige nå tro? Vel, han bygger videre og er igang med å gjøre apen om til en kenguru, og jeg tenker ikke mere på vår lille økonomiprat.

Et par dager etter kommer jeg hjem etter kveldsvakt. Mannen sier at jeg må gå og se i boka. Dagens spørsmål var da “Hva synes du er vanskelig?”. Og hva tror dere…..

IMG_0921
“Det e vanskelig å få penga. Bare det”. Jeg dør! Glem å hinke, lære å lese, få tillatelse til å se ipad når man vil, glem alt annet, og vi anti-kapitalister av et foreldrepar står igjen med at fireåringen synes det er vanskelig å få tak i penger. Jeg la også merke til at Mannen følte behovet for å komme med en forklarende kommentar i parentes, så slipper historien å være usikker på hva begrunnelsen for dette var….

Mens vi er igang kan jeg ta med en glad melding til ingeniørens besteforeldre, sjekk ut svaret på hva det vil si å være gammel:

IMG_0922Jeg ser altså at det i grove trekk er oldeforeldrene som blir vurdert som gamle. Og siden de begge er passert 90 og vel så det, så må man gi han rett. Siden den samlede besteforeldregruppa bredt representerer både arbeidende, kjørende, og handlende; dere er ikke gamle!

Da ønsker jeg alle en fin lørdag!

 

 

 

 

God morgen fra Norges arktiske universitet!

Mandag morgen, uka er igang, og etter å ha kickstartet dagen klokken 06.03, var det ikke et minutt for tidlig med kaffe. Idag er det tid for heldagssamling i SOA 2003 Kunnskapsproduksjon og metode. Blir spennende å høre om minifeltarbeidet til medstudentene. Selv jobber jeg med Sparkiaden, gjør intervjuer med deltagere, og forsøker å forske litt i det små på hva attraksjonsverdien er. Så med dette stemningsbildet fra lesesalen ønsker jeg dere en flott uke. Rise and shine, snart er det vår!

IMG_0486

God påske!?! (4)

Er det en sammenheng mellom at påsken er god og at man har gått på ski over et fjell? Et aldri så lite eksperiment utført av min søster og meg. YR.NO melder strålende sol og 2 sekundmeter vind. De kan ta seg en bolle, sola forsvant og det blåste minst 7-8. Vi velger iallefall dag basert på Yr. Tropper opp på den tidlige skibussen, og allerede der skulle jeg sagt det var uante muligheter for sosialantropologiske feltarbeid.  Bussen er tjåke full, og det er hvite mennesker som alle snakker norsk (èn svenske observert), og alderen er fra 30 og opp. Her skal man ut på en skitur på mellom tre og fire mil, og det snakkes om smøring på høyt nivå. “Hva tror du om dette da, jeg fikk naboen til å preppe skiene igår?” (en lapp vises frem og det diskuteres). “Ja, jeg har jo universal i bunnen. Vi får se når vi kommer frem hva jeg begynner med”. “Neida, jeg skal bare teste knærne for å se om de holder til å gå Finnmarksvidda”.

Venter på skibussen
Venter på skibussen

Vi begynner å gå, klokka plassert lett synlig:

IMG_0817

etter første bakke må vi ha på noe klister, ånei, nå har jeg jo glemt at min søster holdt på å ta livet av meg allerede på startstreken. Hør; vi går fra bussen, og hun ser sitt snitt til å finne en busk. Skiene ligger på veien. Jeg har tidligere spurt om hun trenger noe mere å feste ski og staver sammen med, dere vet sånne borrelås-fester, neida, alt er festet sier hun. Så da det kommer en bil og jeg skal flytte skiene, tar jeg alt hennes i en hånd og alt mitt i den andre, men hennes ER jo ikke festet, så skistaven (toppen) hopper frem mens jeg går, og spissen hopper tilbake i halsen min, takk skal du fan meg ha;

Kunne blitt verste påskekrimmen det her. Så når Mannen kommer hjem skal jeg ha et tynt silketørkle i halsen, og hvis/når han oppdager hva jeg skjuler og sier "hun prøvde å drepe deg!" skal jeg svare "Nu stopper du! Det gikk fint! Hun er familie, vil du ik` godt holde op! Vi kom op at skjendes, men det betyder ik`noget!". (Hvis dere ikke har sett Arvingarne er dette ikke morsomt. Hvis dere har sett serien så skjønner dere at søster er Fredrik og jeg er Gro). Enda jeg bare hadde en svart ull-buff med, og ikke et dyrt og classy silkeskjerf, kunne turen fortsette.
Kunne blitt verste påskekrimmen det her. Så når Mannen kommer hjem skal jeg ha et tynt silketørkle i halsen, og hvis/når han oppdager hva jeg skjuler og sier “hun prøvde å drepe deg!” skal jeg svare “Nu stopper du! Det gikk fint! Hun er familie, vil du ik` godt holde op! Vi kom op at skjendes, men det betyder ik`noget!”. (Hvis dere ikke har sett Arvingarne er dette ikke morsomt. Hvis dere har sett serien så skjønner dere at søster er Fredrik og jeg er Gro). Enda jeg bare hadde en svart ull-buff med, og ikke et dyrt og classy silkeskjerf, kunne turen fortsette.
Fadern sine legendariske skistaver, a la
Fadern sine legendariske skistaver, a la tidlig 80-tall
Takket være snille Marit slapp jeg å kjøre ned fra fjellet på mine tynne planker av langrennski, men fikk låne fjellskiene hennes.
Takket være snille Marit slapp jeg å kjøre ned fra fjellet på mine tynne planker av langrennski, men fikk låne fjellskiene hennes.

Tilbake til problemstillingen. Er dette påskekos? Å gjøre denne ganske ensformige aktiviteten over lang tid? Det er jo ikke akkurat Johaug og Bjørgen som er ute på en liten oppvarmingstur før frokost. Vel. Forutsetninger: det MÅ være bra vær. (Det var sol deler av turen, er ganske kokt i kinnene til tross for høy faktor). Vind: ikke ønskelig. Mat: grove lefser med ost, skinke, purre og pesto, grove vafler med brunost, kaffe på termos, en boks oppskjærte appelsinbåter, og ……åja, Mannen tok med hele kvikk lunch-lageret på påskeferie, og idag var alt stengt, takk for det! Og selvfølgelig, nok vann. Muy importante.

So far, so good
So far, so good
Tid for stopp
Tid for stopp

Nå er det tid for dagens tips. Har sett masse gode råd om det å ha med barn på tur og hvordan man skaper turglede, både i blader, aviser og på nettet. Hva gjør man, hva gjør man ikke. (Kjetil Østli i Aftenposten (samt Foreldre & Barn) har et poeng når han sier at man bør sjekke om cafèen med vafler og saft faktisk er åpen, og han forteller om alle glade barnehagebarn han møtte, der de ansatte sa at trikset var å starte i høyden og gå nedover). Vi gikk forbi noen damer/søstre/venninner, som hadde med seg et par barn i 10-11års alderen. Da hører vi den ene si “Ja, hvis alle skal gå forbi oss og vi aldri skal gå forbi noen, blir det jo ikke så morsomt”. Akkurat DET tror jeg ikke er det smarteste trekket, hva da, å fortelle ungene at det som er fint med å gå på tur er å gå forbi andre? (he he, selv om det er et poeng for en god del hvite middelklassemenn i alderen 30-50…. :)

For øvrig, når skiene blir for bakglatte oppover, og det går tilsvarende i overkant fort nedover, og man f.x. setter seg på rompa for å stoppe på det bratteste, og innser at fjellskisko er jevli harde når man skal opp fra liggende, så må man tenke på motivasjonen som venter. For min del var det: hva skal jeg spise?, og FATTER du hvor godt det skal bli med et bad!

Fat burn ja. Visst må det dekkes opp?
Fat burn ja. Visst må det dekkes opp?
Altså mer enn 3000 kalorier.....igang med regnestykket!
Altså mer enn 3000 kalorier…..igang med regnestykket!
Oh yes
Oh yes
Bring it on!
Bring it on!
Give me that SPA-feeling!
Give me that SPA-feeling!

Èn vi snakket med på turen, hadde gått den ca 300 ganger. En voksen hyggelig mann, som forsikret oss at det gikk helt fint å kjøre ned. “Dåkker kan jo gå på ski jente! Det e bare å sette sæ i hockey ei hel mil”.  Han tilhører kategorien som jeg tror virkelig koser seg på en sånn tur. Forøvrig, med mindre du altså er Bjørgen eller Nordthug, så tror jeg det er en del mennesker som er ute og går lange skiturer bare for å skryte av det på facebook i ettertid. Hva tror du? Håper påsken din har vært fin! God hverdag, starting tomorrow! :)

 

God påske! (3)

På tur til jobb, podcast fra Ekko i øret. (Ørene).

IMG_0791

 

Etter jobb: Kaffe med modern og søs, mens vi tar en påskequiz. Den eldste leser, selv om brillene ligger hjemme.

IMG_0797

 

Kvelden; BROEN. Er det mulig at man ikke har oppdaget den før? Saga Norèn, I love you! Martin RØDHE, du er i en klasse for deg selv!

IMG_0809

 

 

God påske! (2)

Litt påskebilder for å fortsette der vi slapp, håper alle nyter fine dager med det man ønsker seg av innhold! :)

Påskeris og diverse, produksjon fra barnehagen
Påskeris og diverse, produksjon fra barnehagen
Fjorårets hjemmeproduksjon
Fjorårets hjemmeproduksjon
Årets hjemmeproduksjon (familien kylling). (Jeg er ytterst til venstre som dere ser).
Årets hjemmeproduksjon (familien kylling). (Jeg er ytterst til venstre som dere ser).
Høna & egget
Høna & egget
Stemning i gangen. Det skal liksom være hyggelig når vi får besøk, selv om utfordringen kan være å huske å slukke i tide.
Stemning i gangen. Det skal liksom være hyggelig når vi får besøk, selv om utfordringen kan være å huske å slukke i tide.
Kanskje ikke et direkte påske-tema, men innsendt bilde til Påskemorgen da tema var favorittleke/favoritt-ting. Apen (som kan bli til en hare og en bjørn), papegøyen (som jeg fastholder er en nesehornsfugl) og bananen er poppis for tiden.
Kanskje ikke et direkte påske-tema, men innsendt bilde til Påskemorgen da tema var favorittleke/favoritt-ting. Apen (som kan bli til en hare og en bjørn), papegøyen (som jeg fastholder er en nesehornsfugl) og bananen er poppis for tiden.
Karse fra barnehagen. Èn fra hver av de to små. Selv om jeg ærlig talt er usikker på hvor mye ettåringen bidro her. Men regner med det gikk bra med litt drahjelp og mottoet "alle skal med"....
Karse fra barnehagen. Èn fra hver av de to små. Selv om jeg ærlig talt er usikker på hvor mye ettåringen bidro her. Men regner med det gikk bra med litt drahjelp og mottoet “alle skal med”….
Mannen og tre av fire barn på påskeferie på hjemplassen hans. Jeg hjemme siden jeg jobber turnus og har vakter i påsken. Å, så dumt. (Les: han er flinkere til å motivere og lære fra seg ski-ferdigheter, og betydningen av å kunne sove til kl 0930 og deretter ordne frokost på sengen, surfe litt mens man hører på Viggo Valle og "kor skal vi reis?"......highly underrated :)
Mannen og tre av fire barn på påskeferie på hjemplassen hans. Jeg hjemme siden jeg jobber turnus og har vakter i påsken. Å, så dumt. (Les: han er flinkere til å motivere og lære fra seg ski-ferdigheter, og betydningen av å kunne sove til kl 0930 og deretter ordne frokost på sengen, surfe litt mens man hører på Viggo Valle og “kor skal vi reis?”……highly underrated :)

God påske!

Et par stemningsbilder fra påskeforberedelser:

IMG_0700

 

IMG_0701Å pakke ut påskepynt sammen med både fireåringen og ettåringen krever akkurat så mye tålmodighet som jeg klarte å ha den ganske korte stunden det tok. Fireåringen vekslet mellom å uttrykke begeistring for skattene som gjemte seg i to små plastesker, og å fortelle ettåringen nøyaktig hva hun fikk/ikke fikk røre. (Et gulprikkede sløyfebånd, ca to meter langt, var innenfor det som kunne godtas. Hjemmelagde påskekyllinger, påskeegg som forhåpentligvis fylles med raffinert sukker i varierende form, og fjorårets tiloversblevne servietter var LANGT utenfor tillatt sone). (Noe som, needless to say, skapte lettere grad av frustrasjon hos ettåringen, spesielt serviettene hadde enorm attraksjonsverdi, og vi endte med et kompromiss på en stk serviett til Poppy).

Vi fant også noen muffinsformer med påskemotiv, hvilken bedre anledning enn det kreves for å lage påskemuffins? På med uteklær, Poppy i vogna, Ranger skal kjøre, og den 600 meter korte turen til butikken tar…..den tida det tar…….. (vi skulle også bruke tid på fireåringens misnøye med at ståbrettet vi har hatt, for flere måneder siden er solgt, det var akkurat nå det ble oppdaget. “Men mamma, det vil jeg ikke!”. Nei, hvem vil ikke bli transportert, forslaget mitt med at jeg kunne jo sette meg i vogna så kunne DE trille, ble avfeid som useriøst. (“Tullemamma!”)

Vel, avslutningsvis, et lite tips. Muffinsene i ovenen (posemuffins, oppgradert med revet appelsinskall i deigen). Vi rører ut melisglasur. Lite melis igjen så jeg holder igjen på vannet. Men det skal jo være gult så vi drypper litt gul konditorfarge oppi. LITT? VI? Neida. Fireåringen klarer å få ut så mye konditorfarge på så kort tid at resultatet blir KNALL farge, FOR JÆVLI smak. Når vi senere har mormor og morfar på middag, og serverer påskemuffins til kaffen, kommer hvert fat med en litt krøllete påskeserviett (Poppy fikk tak i alle mens vi pakket ut kyllinger), og en smørekniv, og vi oppfordrer sterkt til å skjære bort melisglasuren….. På toppen av det hele presterer fireåringen å demonstrere sin evne til total omskriving av historien; “æ prøvde å advare dæ mamma, men da hadde du allerede tatt det oppi”.

IMG_0774
Skjønner dere, denne var ny, som i full, da vi kom fra butikken.

 

 

IMG_0783

 

RETUSJERE babyen????

7z0Q8i3fPIPjeXQif95x2Qe4qImIH2j4SR-rlFeKHMXA
FIKSER ALLTID NOE: Fotograf Elin Iversen i Trondheim fikser alltid på farge og kontrast på bildene, slik hun gjør på dette bildet. Men hvis foreldrene ønsker at hun skal retusjere babyen, så gjør hun også det. FOTO: KAROLINE PAULSEN ÅRRESTAD / NRK

Hele saken:
http://www.nrk.no/trondelag/_-foreldre-onsker-at-babyen-blir-retusjert-1.12284318

Man retusjerer BABYENE sine? Sine egne barn? Snakke om å hige etter det “perfekte”! Og jeg lurer på, skal ungene få vite om dette? Man velger jo å signalisere at  det er nødvendig å pynte på det mest sårbare vi har, for at det skal ta seg bedre ut. Sier man at bildene ble fixet litt på, og hva er forresten da terskelen for å gjøre det igjen? Ordne litt på fargene på familiefotoet, sveisen til pappa eller underarmene til mamma? (Det finnes jo ærlig talt bilder som jeg ville dødd hadde de blitt vist offentlig, men MAI GADD så kipt hvis foreldrene mine hadde retusjert de! Så uberkul man kjente seg som 14 (not….!), og så hadde ikke engang opphavet vært fornøyd, nei da hadde jeg grevd meg ned).

Foto lånt fra nrk.no, fotograf: Elin Iversen
Foto lånt fra nrk.no, fotograf: Elin Iversen

Og dere, er det ikke også litt pinlig, hvis man først skal forbedre sin egen unge, at man ikke lager en godt forseglet avtale med fotografen om at dette aldri må komme ut? Når man betaler for proffe babybilder har man sannsynligvis råd til noen hundre kroner ekstra, som kan få den lille skriften inn i kontrakten..

Og oppi all happy#baby#cuddle#newborn#-nes som er, her sitter vi i lille Norge, gullmedaljen har vi vunnet lenge før vi skal retusjeres og henges på veggen, og vi bekymrer oss for om kiddo`ens bleieutslett vises på bilde….? Mens man i andre deler av verden bekymrer seg om babyen overlever det første året….?

Helsesenteret i Rumonge i Burundi betjener familier på landsbygda, som via kirker informerer om når de kan komme. Internasjonal finansiering via blant andre GAVI og UNICEF bidrar til kjøp av vaksiner og til at helsearbeidere kan reise ut til familier som ikke har muligheten til å besøke senteret. Foto: Ken Opprann
Helsesenteret i Rumonge i Burundi betjener familier på landsbygda, som via kirker informerer om når de kan komme. Internasjonal finansiering via blant andre GAVI og UNICEF bidrar til kjøp av vaksiner og til at helsearbeidere kan reise ut til familier som ikke har muligheten til å besøke senteret.
Foto: Ken Opprann

Bildet er lånt fra Norad. I en sak om FN`s tusenårsmål skriver de at spedbarnsdødeligheten synker, men målet om to-tredelers nedgang ikke vil nås globalt. (http://www.norad.no/resultater/resultatportal/2013/spedbarnsdodeligheten-synker-men-ikke-raskt-nok-til-a-na-tusenarsmalet/)

Her sitter vi, og noen velger å la være å vaksinere sine barn, mens Sølje Bergmann snakker om vitenskapen som bare “er sann pr idag” og at de stakkars indre organene til barn er i utvikling og må “modnes i fred” før en tilfører kjemikalier, -mens på andre kontinent, spesielt det afrikanske, må foreldre som ikke har mulighet til å vaksinere barna sine tro vi håner de, eventuelt har slått oss veldig hardt i hodet. Det er en del indre organer der som vil “modnes i fred” i den grad at de dør før fylte fem år.

I 2012 var barnedødeligheten 48 pr 1000 levendefødte (kilde FN), kan dere tenke hvor mange foreldre det finnes som skulle gitt hva som helst for å (be)holde babyen sin? Og hva tenker de, når vi skal fixe på ungene våre? På de levende, friske ungene som vi har vært heldige å få?   Pinlig. Skammelig. Uforståelig.

En interiørblogg

Jeg nevnte for en stund siden at vi fixet på rommet til Poppy. Her deler jeg litt smakebiter av resultatet. Først med gammel tapet og maling, og for den saks skyld gulv, (da det var Ranger sitt rom):

IMG_6034

 

Så starter vi:

IMG_6209
Veggen er malt, gulvet har fått første strøk, og vi er klar til å tapetsere
IMG_6216
Med en skimmer/svak rosa, blank, superfin sebratapet
DIY - fantastisk samarbeid Mannen-Meg, gikk overraskende lett & null synlige skøyter :)
DIY – fantastisk samarbeid Mannen-Meg, gikk overraskende lett & null synlige skøyter :)
Begynner å nærme seg nå. Litt lister som skal på og tape som skal av bare....
Begynner å nærme seg nå. Litt lister som skal på og tape som skal av bare….
Seng, nattbord og gyngestol. Gyngestolen ikke nevneverdig i bruk....
Seng, nattbord og gyngestol. Gyngestolen ikke nevneverdig i bruk….
Teppe på gulvet. Som vi forøvrig er superfornøyd med å ha malt.
Teppe på gulvet. Som vi forøvrig er superfornøyd med å ha malt.
Lyskuler for å lyse opp, og gardiner som stenger alt lys ute, ref nordnorske behov i tidene vi går inn i...
Lyskuler for å lyse opp, og gardiner som stenger alt lys ute, ref nordnorske behov i tidene vi går inn i…
Wallsticker. Har et lite fuglehus som jeg planlegger å spikre på. Som dere vet, blir en del planer liggende på vent når de store linjene er på plass.
Wallsticker. Har et lite fuglehus som jeg planlegger å spikre på. Som dere vet, blir en del planer liggende på vent når de store linjene er på plass.
Kosedyrene er på plass (Kudos til storebror) i en gammel Ikea-sofa som den eldste søsteren valgte å la bli igjen da hun flyttet ut. (Hadde hun hatt den MINSTE IDE om hva det krevde å få den inn i bilen vi i 2010 hentet og kjørte nordover med, stoppet på Ikea i Trondheim og fylte bilen til det grenset til uansvarlig, i tillegg hang jeg ut av den kontinuerlig mellom Trondheim og Grong, ikke grunnet plassmangel men gravidkvalme.....med dette i betraktning burde det vært hennes all time favorittmøbel).
Kosedyrene er på plass (Kudos til storebror) i en gammel Ikea-sofa som den eldste søsteren valgte å la bli igjen da hun flyttet ut. (Hadde hun hatt den MINSTE IDE om hva det krevde å få den inn i bilen
vi i 2010 hentet og kjørte nordover med, stoppet på Ikea i Trondheim og fylte bilen til det grenset til uansvarlig, i tillegg hang jeg ut av den kontinuerlig mellom Trondheim og Grong, ikke grunnet plassmangel men gravidkvalme…..med dette i betraktning burde det vært hennes all time favorittmøbel).
Africa meets baby girl
Africa meets baby girl
For Afrika må jo med
For Afrika må jo med
Fineste plakaten!
Fineste plakaten!
Magneter med polare dyr. Denne skulle deles mellom storebror og lillesøster. Lillesøster fikk rammen rundt. Storebror fikk magnetene.
Magneter med polare dyr. Denne skulle deles mellom storebror og lillesøster. Lillesøster fikk rammen rundt. Storebror fikk magnetene.
Så snakket samvittigheten til han og Poppys magnettavle ble beæret med disse tre
Så snakket samvittigheten til han og Poppys magnettavle ble beæret med disse tre
Har spart det beste til slutt. Til ventre, tapeten i en mindre ramme. Til høyre, et NYDELIG dikt,, til vår lille Poppy, fra min fine kollega Heidi. Snakk om å bli glad langt inn i hjertet!
Har spart det beste til slutt. Til ventre, tapeten i en mindre ramme. Til høyre, et NYDELIG dikt,, til vår lille Poppy, fra min fine kollega Heidi. Snakk om å bli glad langt inn i hjertet!

 

 

 

 

En skjønnhetsblogg

Øyenbryn. Pluss. Elisabeth. Er. Lik. Sant.
Og som dere vet, siden jeg ikke er en superkjent superblogger, så er jeg også fri for reklame, og jeg betaler selv for hva jeg måtte ønske av varer og tjenester. Det må jo være fint å kunne få en anbefaling rett fra hjertet. (Tenk bare når jeg blir kjent, så må jeg holde på å velge og vrake i tilbud, og man vet aldri om jeg virkelig er fornøyd med det jeg gir spalteplass, eller om det bare gir penger i kæssa).

Nice?

IMG_0474
Og sorry altså, at hvis det er bilder av meg så er de stort sett fra bilen, stort sett med det samme skjerfet og den samme jakken. Jeg HAR andre (både jakker og skjerf) altså. Men liker dette godt! Skjerfet, jula i 2013 sa jeg til Mannen at jeg ønsket meg et Beck-Søndergaard-skjerf, og kom med tilleggsopplysninger om hvor man finner sånt her i byen. Resultatet er at han tropper opp på foreslått butikk og ber om å få kjøpe “Beck Søndergaard-skjerfet”, -bestemt form entall, du hørte rett. Iallefall, da han etterhvert innså at det fantes flere enn ett å velge i, gjorde han en meget god vurdering. (Jeg vet ikke hvor mye kred han skal ha kontra selgeren, men jeg velger å tro at han uten assistanse traff valget:)

 

hverdagsbetraktninger