Category Archives: Hverdagsbetraktninger

Per Sandberg. No må du fan mæ bremse.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Jeg-kan-til-tider-kanskje-vare-en-belastning-for-Regjeringen-Pa-samme-mate-som-jeg-kanskje-er-befrielse-for-vare-velgere-7909876.html

Å, hadde jeg bare slått av maskinen etter Mesternes Mester. Hadde jeg ikke bare skullet sjekke Face, og lese siste nytt. Men det skulle jeg visst. Jeg gremmes. Here we go:

Aftenposten: -Mener du noen innvandrergrupper mangler demokratisk holdning?
Per Sandberg: “Det er behov for at vi oppdrar noen grupper innvandrere og hver generasjon i demokratibygging”.
Flott ordbruk, Sandberg. Vi skal “oppdra”? Jeg er stort sett vant med at de man oppdrar, er barna sine. Og du vil altså oppdra noen grupper innvandrere. Så tøff du er. Og så regner jeg med at du har fått din del av demokratisk trening siden du er vokst opp med at vi velger til elevrådet og vi venter på tur, vi rekker opp hånden og vi stemmer om vi skal ha dans eller fotball, og om vi skal på klassetur til Gøteborg eller Åre. Luuuuuuucky us! Siden ikke alle innvandrere er svenske 18-åringer, er det ikke alle som har samme erfaringsgrunnlag. Godt at du er her og viser vei med begrepsbruken da.

Aftenposten: Dette høres mest ut som om myndighetene skal gjøre mer av det samme?
Per Sandberg: Vi må gjennomføre en ideologisk kartlegging av moskeer.
Oisann. Mente du en SYSTEMATISK kartlegging av moskeer? Jeg går ut fra at du er interessert i ideologien til de ulike moskèene, hvem er mest konservativ og hvordan stiller de seg til ulike aspekter ved hverdagen sett i lys av religion, eller tar jeg feil? Eller er det, som du uttrykker det, selve kartleggingen som skal gjøres ideologisk? (Vet du hva. Jeg tror du har vært inne hos hun Hege Storhaug og klippet og limt litt. Hvis du leser intervjuet i Aftenposten, og så leser forsiden til www.rights.no, så er det forbausende mange likhetstrekk i ordvalg. Men akkurat her tror jeg du blandet sammen begrepet ideologi med noe annet du hadde tenkt på. Det gikk kanskje litt fort).

Per Sandberg: “De dårlige systemene i fattige land vedvarer fordi det delvis er en del av deres identitet og fordi det er innvevd i den lokale kulturen. Innvandrere rømmer fra konsekvensene av disse systemene, men bringer vanligvis kulturen med seg hit”.
What? Hva er en del av hvems identitet? Er de dårlige systemene en del av et lands identitet? Eller en del av alle innbyggernes identitet? Og hva er “dårlige systemer”? Ungt demokrati? Dårlig køsystem på supermarkedet? Ja det må jo være noe som for Sandberg fremstår som annerledes enn i Norge, og det virker i høyeste grad som at “annerledes” er dårlig. Og hva det enn er, så er det altså “innvevd i den lokale kulturen”. Og den bringer de “vanligvis” med seg hit. Det hadde vært utrolig spennende å se hvilken del av den “lokale kulturen” i Nigeria (folketall 173 millioner) du ville valgt å totalslutte deg til, Per Sandberg. Eller Polen, det er jo bare 38-39 millioner der, og ikke så mange svarte mennesker, de er ofte skumle. Hva tror du, Per, du hadde nok ikke gått inn i de ca 8 prosent arbeidsledige vel, jeg regner med du hadde lært polsk på rekordtid, funnet deg til rette i eller utenfor et trossamfunn, eksperimentert deg frem til hvilken av det polske kjøkkens retter som passer din gane best, og sikkert ikke hatt ønsker om å omgås andre nordmenn. 

Aftenposten: På hvilken måte er vilkårene for ytringsfriheten forandret med innvandringen?
Per Sandberg: ” Med det multikulturelle samfunnet er det kommet et nytt fenomen som ikke tjener et vitenskapsbasert samfunn som vårt; nemlig krenkelseskulturen. Her har – dessverre – særlig muslimer stilt seg selv i fremste rekke.
Åja, ja men da så. Ja, nei for VI står hvertfall ikke i fremste rekke for krenkelse. Vi er et vitenskapsbasert samfunn, ref Sandberg. Er vi også et så opplyst samfunn at vi vet at det å tegne profeten Mohammed oppfattes som en krenkelse? (Og hva synes du egentlig, når flagget vårt brennes, føler du deg krenket, eller skal vi bare skrive det på kontoen for ytringsfrihet?)

Aftenposten: Er det bare muslimer som står for denne kulturen?
Per Sandberg: “Nei. Det samme ser vi for eksempel i språkbruken. Såkalte krenkende ord tas ut av sin sammenheng og tillegges betydninger de aldri har hatt. “Negerkonge”, varemerket “Black Boy” og “hottentott” er alle ord som noen nå tar til inntekt for rasisme. Dette er små, små skritt i gal retning. Folk kan bli engstelig for å ytre seg i det offentlige rom, fordi de raskt kan ende opp med et rasiststempel”.
Vel. Martine Aurdal skrev om heltinnen Pippi og det faktum at enkelte ord fjernes fra språket. Vi reviderer språket, vi reviderer bøker, og “negerkonge” er et nedlatende og rasistisk ord. Lindgren har selv sagt at hun var glad for at det ble fjernet i en av filmene fra 1990-tallet, og hadde hun skrevet om Pippi idag, hadde pappaen vært pirat eller kaptein.(http://www.dagbladet.no/2014/10/02/kultur/meninger/kommentar/pippi_langstrompe/negerkonge/35541307/).
(Og hva er det man så gjerne vil beskrive med det?  Overhodet for et av de få kongedømmene i dagens Afrika? Mener Sandberg at det er belastende at han ikke kan omtale kongen av Swaziland som “negerkonge”, fordi han er redd for å bli oppfattet som rasist?)

Aftenposten: Hvilke land har klart integreringen bedre enn Norge?Per Sandberg: “Ingen land har lykkes som et multikulturelt samfunn. Det har også Tysklands Merkel, Frankrikes Sarkozy og Storbritannias Cameron hevdet”.
Amen, de voksne har snakket? Noe du har tatt ut av kontekst, eller skal man spørre hva du mener et multikulturelt samfunn er, Per Sandberg?

For er det sånn, at så lenge du kan konstruere et fellesskap ut fra likhetstanken, så er det i orden? Det er trygt når vi er like? Når du får være premissleverandør for hvilke forventninger disse innvandrerne skal imøtekomme? Det du oppfatter som “annerledeshet” er i orden så lenge det gjelder ufarlige ting som mat og musikk, men PASS PÅ når vi snakker kjønn, kanskje hun med tørklet er undertrykt og tvangsgiftet og kjønnslemlestet, kanskje har hun mindre valgfrihet enn din etnisk norske kvinnelige nabo, og det må vi gjøre noe med. Sjarmeres du også av de som har blitt så norske og passer så godt inn? At Shabana Rehman viste rumpa, løftet Krekar? Kadra som bidro til avsløringer i et muslimsk miljø, alle som helt eller delvis har en ikke-norsk bakgrunn men som likevel har klart dette med språk, tilpasning, og ikke minst å forstå VERDIENE våre, er det disse som er dine glad-historier blant innvandrere, Per Sandberg?

Eller er det dette som er gladhistorien, det som jeg velger å avslutte med, her setter vi stopp for idag, og jeg gjengir:

Aftenposten: Du ser altså noen av de samme utviklingstrekkene i Norge nå som i Tyskland på 1930-tallet under nazismens fremvekst?
Per Sandberg: “Ikke ennå”.

Ski-VM

VM på ski er godt igang, og jeg har en bemerkning av ikke-sportslig karakter.

Navn. Hør. FINN-HÅGEN KROGH. Hør hvor godt det er å si det?! Det er akkurat som det ligger så godt i munnen, det er så lett å uttale. Prøv! Si “Finn-Hågen Krogh” En gang til. Finn-Hågen Krogh. Alt må være med. Og jeg skal i ærlighetens navn innrømme at hverken Finn eller Hågen er på navnetopp hos meg, men kombinasjonen, og ikke minst sammen med etternavnet. Finn-Hågen Larsen, Finn-Hågen Sørlie, Finn-Hågen Dahl, Finn-Hågen Andreassen. Det blir noe helt annet. Men Finn-Hågen Krogh. Snakk om nice combination.  Hvis han vinner noe, eller hvis han “får gå lagsprinten” (som var case`n på saken jeg hentet bildet fra), så husker man navnet hans, og ingenting stokker seg. Prøv å si Ingvild Flugstad Østberg. Det blir fort til at “Ja hun Ingvild, (her ville jeg ha blandet med Caspersen Falla, Uhrenholt Jakobsen, kanskje ikke Størmer Steira (men det navnet passer jo også sammen, bare litt for mange r`er for min smak), og Ingvild Flugstad Østberg ville muligens endt med en annen sammensetning av etternavn.

Men Finn-Hågen Krogh altså. Ser at det også imorgen blir lagsprint på han. Nordthug og Finn-Hågen Krogh.

Og hvis flere enn meg var litt usikker på hvordan han ser ut, så har dere han her:

Bilde hentet fra Dagbladet
Bilde hentet fra Dagbladet

Stay tuned!

Takk, legesekretær

Takk, legesekretær som ikke har skills whatsoever til å ta blodprøver av barn. Takk for at du likevel vil ha mitt barn til prøvekanin, istedetfor å sende han dit de gjør dette hele dagen. Takk for at du ikke finner blodåren, når du finner, stikker du likevel feil, og etter å ha rotet litt rundt med nålen, finner du ut at du må ta den andre armen. Vet du hva, å ta blodprøver har barnet vårt gjort antagelig 9-10 ganger, uten et knyst. (Skrytestatus: SÅÅÅÅÅÅ flink å …….. (fyll i).) Det har handlet om å studere blodet nøye, stolt vise frem den hvite teipen over bomullsdotten, som indikerer hva som har skjedd, og tilfreds med seg selv velge ut en premie. Men du, premie-ku av en uforsiktig og ubehøvlet legesekretær, du spolerte dette, ødela for blodprøven din, og ødela for en fireårings velvilje til å brette opp genseren og gjøre seg klar for stikket. Jadajadajada hvor ille er det, et lite stikk, ja men for MEG er det ikke ille. For Ranger var det heller ikke ille. Men det er jo en grunn til at voksne folk har total og uovervinnelig sprøyteskrekk. Kunne du ikke bare innsett din begrensning? Du ville ikke bare ha bidratt til at min gutt fortsatte med å anse sprøyter, både de som henter noe ut fra kroppen og de som sprøyter noe inn, eksempelvis vaksiner, er ufarlige og noen ganger et must, og som til alt overmål avstedkommer premiering, -du ville I TILLEGG ha spart dine kolleger på sykehuset 45 minutters ekstra arbeid, og et studie i lirking og overtaling og fokusskift som enhver kan misunne dem. Det gikk til slutt. Og det var ikke takket være deg, det var på tross av deg.

GRRRRR hashtagg sintmammapådårliglegesekretær hashtagg ikkekultmedhysteriskbarn hashtagg ÅÅÅÅHHHH#$&%!?”

Hverdagsrot

Forrige innlegg så nesten i overkant harmonisk ut. Så her kommer litt for å balansere bildet. Hverdagsrot…..check it out!

IMG_5960
Kjøkkengulvrot. Alternative leker for Poppy.

 

 

IMG_5961
Kjøkkenbenkrot. (Hehe eller tittel på en bok jeg liker, “Kjøkkenbenkrealisme” av Olaug Nilsen).

 

 

IMG_5962
Mellomstasjonsrot. Koffert og kleshengere skal prekiveres etter salg på Fiinloppis. Ytterklær skal visst ut i gangen. Eske til uro som pakkes bort skal visst….pakkes bort. Våtservietter, -badet. Veske, -gangen.
IMG_5963
Hverdagslig leke-rot med tørkestativ OG kurv flott plassert midt i stua. Og bare så det er sagt, yogamatten dere ser sammenrullet brukes altså ikke til yoga….rett og slett litt usikker på hvorfor den er der. Men det er den.

Hvis det er andre hjem som en sjelden gang (…) er litt smått rotete, og noen føler seg bedre etter dette lille glimtet; vær så god! Det var min onsdagsgave til dere:)

 

 

 

Dos and don`ts i begravelser

Jeg har vært i åtte begravelser. Det er kanskje, heldigvis, ikke så mange. Eller ni er det, men den første var jeg 3-4 år i, og idèen til blogginnlegget kom ikke derfra akkurat. Jeg har vært i flere begravelser enn bryllup. Kanskje noen kunne gifte seg snart så kan jeg godt blogge om det. Men altså. Begravelser. Heavy stuff. Jeg tror at det verste, som jeg opplever det, er først og fremst å se de aller nærmeste. Kanskje noen man aldri har sett gråte før, noen av de løsningsorienterte, pragmatiske realistene, som ingen forskningsbasert vitenskap i verden kan trøste. Noen av salmene. Alltid freidig når du går. Deg være ære. Amazing grace. Blot en dag. Å leva det er å elska. Og når kista senkes ned. Det er en rar, trist, absolutthet over det. Den kommer ikke opp igjen.

Jeg har vært med å begrave to oldeforeldre (83 og 108 år), to tanter/gammeltanter (84 og 85 år), en gammelonkel (68 år), faren til en venninne (57 år), to besteforeldre (85 og 93 år), og bestevenninna mi. 31 år. Henne kommer jeg kanskje til å fortelle litt om, når tanken har blitt tenkt noen ganger, og hvis hennes nærmeste sier ja. Det var heller ikke da vi begravde henne, at idèen til å skrive om begravelser kom. Til det er det for lenge siden. Men derfra kommer en «don`t» til prestene.

DSC_0159

Påkledning
Må man gå i svart?Min mor sier nei. Hun mener visst man kan gå i hva som helst. Nesten. Men om hun ikke går i svart er det ikke akkurat gay parade-farger denne dagen. Hun ender jo med grått og brunt og mørkeblått. Jeg mener vel ikke at det SKAL være svart, men det kommer kanskje litt an på hvem som begraves. Er det en eldre dame så ville det sikkert vært naturlig for henne selv å gå i svart i begravelser, og da synes jeg man kan gjøre det samme. Påkledning ute; nå var jeg nylig en av de som bar tanten min. Jeg hadde tenkt at vi alle måtte ha mørke ytterklær. Faren min bar også og den varmeste jakken hans er turkis. Ute var det minus 14. Ved elva, der parkeringen til kirkegården er, var det minus 17. Kirkegården ligger enda litt lengere inn, og der var det enda noen grader lavere, det var så kaldt at tærne kjentes som de frøs fast i bakken, og jeg fikk ondt i setemusklene selv om jeg ikke satt, for jeg frøs sånn at jeg tror jeg strammet det lille jeg har av muskler. Da er det greit med turkis. Synes jeg. Jeg tror også at tante R heller ville at vi skulle fryse minst mulig, for hun brukte å si at vi måtte kle på oss og hvertfall ha et skjerf i halsen, «koss e det du går kledd?» (henvent til meg 14 år), og så til onkel S; «Hu ska vell gjøre seg til for nå` gutta» (dette er en slags sørlandsdialekt med nordnorske innslag i tonefallet), -enn at vi skulle stå der i svarte ytterklær som ikke varmet.

Inne i kirka
Når man kommer, og det later til at folk gjerne er tidlig ute, så er min oppfatning at det passer seg med minst mulig snikk-snakk. Man kan klemme eller hilse på den/de nærmeste etterlatte. Og man kan snakke lavmælt om avdøde. Men man kan ikke diskutere bankforbindelser, kursen på sveitserfranc, og hvor mange millioner som skal hit eller dit. Ikke engang med innestemme. Og ikke engang hvis det dreier seg om en bedrift som «flesteparten i denne familien er involvert i». Det er ikke sånn, skjønner dere små viktig-per`er, at bare det er snakk om store nok beløp så betyr det ingenting hvor man diskuterer det.

file0001053186625Inne i kirka 2
Syng. Jamen SYNG. Syng bare.

Bruk av Guds navn
Når man kommer ut av kirka, og har fått kista i bårebilen, og venter til blomster er dandert, og presten står ca en og en halv meter unna, prøv, bare prøv en liten, kort stund å unngå bruk av navnet til han (Han) vi skal overgi den døde til. Beste søsteren, til mor; «Å mor, du er så lei deg, Herregud, går det bra?» Fine exen til søskenebarn, til meg; «Ja, Herregud, tenk jeg har ikke fått sett lille Poppy enda!!» Kjekke ungdommen, uten lue og antagelig uten ullundertøy, til annen kjekk ungdom, også uten lue og antagelig uten ullundertøy; «Herregud så kaldt det er!!! HerreGUD så kaldt det er!!!»
Plis, eh?

På den samlingen man har etterpå hvis man har det, og er prest
Hvis du, prest, skal si til to av de nærmeste venninne til den 31-åringen man har begravet at det var veldig fint at de sa noe i kirka, og at de var flinke, så si det. Bare det. Ikke legg til at de egentlig skulle ha stått der oppe littegrann lengere, for det er vanlig å vise respekt ved å gjøre en såkalt bårehilsen, ja at man bare venter litt, som presten gjør når hun/han leser på båredekorasjonene, så venter de litt før de leser på neste. Til tross for at vi faktisk sa noe, så skulle vi altså ventet litt før vi satte oss tilbake på venstre sides nest fremste rad (fremste var tom) hos de andre venninnene. Skulle vi tenke på det til neste gang? Kanskje du, presten, skulle tenke på det til neste gang. Enten gir du beskjed på forhånd, eller så velger du dine kamper.

file4021285826512

På den samlingen man har etterpå hvis man heter Hege og hjelper til å servere i begravelsen til sin gode venninnes onkel
Ikke mist karbonaden på karbonadesmørbrødet. Ikke mist det så det NESTEN havner på fanget til den voksne mannen som antagelig var bygdas catch da han var yngre (og på godt voksne dager vil jeg satse mye på at han fortsatt har draget så det holder), men som heldigvis bare løftet papptallerkenen og sa «hold på hatten», og da KAKEspaden jeg hadde fått stukket til meg for bruk på karbonadesmørbrød ikke klarte å holde følge med hverkan karbonade eller papptallerken (jada, motorikken min, svikt), kunne jeg konstatere at den (karbonaden) havnet i en tom kaffekopp. Puh. Hadde det vært en annen setting ville jeg nok flirt av meg selv, etter å ha utbrutt «å satan!», men takk (Gud) for at jeg har åndsnærværelse nok til ikke å bannes så altfor mye rundt barn og de som er mere religiøse enn meg. Nå fikk jeg sagt «DET må du beklage, du fikk ikke noe på deg?» (nope), og resten av seansen på bedehuset foreløp uten fadeser fra min (eller andres) side.

Jeg kan jo avslutte med at jeg mailet venninnen hvis onkels begravelse jeg hjalp til i, og spurte samtidig om hun hadde innspill til ting som hadde gledet eller irritert henne i denne type tilstelninger. Hun hadde lite å bemerke, var «vant til at det er ganske fritt» (noe jeg må spørre henne ut om. Ganske fritt? Hmmm) og «husker at vi hadde en på min alder, (med adhd?) som nærmest i hver begravelse holdt på å ramle i grava».

Keep it tight! Og som sagt, bryllup, anyone…..?

Salget på m.a.s. (Slaget på m.a.s.)

Sikkert som banken (i vår del av Europa), er det at når vi bikker januar, er salget på m.a.s. igang. So what, tenker du, det er jo uansett salg overalt, hele året, og å oppspore en form for hysteri rundt nyttårssalg er nærmest en umulighet. Men ikke for dette salget. For hysteri er nettopp ett av ordene som betegner det. Face it, det er et bra salg. Med det mener jeg at alle merkevarene (Tiger, Acne, Malene Birger, Bruuns Bazar, Hunkydory, Marc Jacobs, Woolrich, Svea, Parajumper,  Dagmar, Alexander Wang, m.m., m.m., m.m.,) blir satt RETT ned på 50 %. Ikke noe dill og dall med 30 % her og 20 % der, og 40% etter en uke, neida, cut the crap, kjør rett på halve prisen. Not bad.

Derfor er det ikke så rart at det er kø en halvtime FØR de åpner, i seks minusgrader og jeeevli sur vind. Her står de, damene (menn ser også dette som en happening men det virker som de færreste vil bli observert i kø for å handle klær), og når dørene åpnes (09.30, dette kan en erfaren m.a.s.-groupie) styrter folk inn. Noen småspringer. Andre innser at avisen er der og filmer, og forsøker å virke uberørt, men du kan se at smilet blir strammere mens de behersket skrur ned tempoet, for det kan jo være noen andre som får tak i den Iro-kjolen.

Ikke bare er det voksne damer (selv om K30-39 og K 40-49 er overrepresentert), så har også ungdommene funnet veien hit, tilsynelatende med en peak i år. Min tidligere nevnte yngste bonusdatter kunne fortelle at flere av venninnene hennes vurderte å skulke skolen for å dra på salget på m.a.s. Hører dere, foreldre til fitnessjenter? Skulke skolen for et klessalg? Hadde det vært meg ville jeg fått bank. Iallefall trusler om det. (Imidlertid viste det seg at de hadde fri, med mindre jeg er lurt opp i stry, men vår ungdom forsov seg anyway…).

Med unntak av i fjor, da jeg liksom hadde shoppestopp, har jeg på flere av m.a.s.-salgene vært kunde på denne påkjenningen av et sirkus (elsk/hat-forhold), og anser meg derfor i posisjon til å komme med oppfordringer til alle kunder på m.a.s.-salg for all fremtid, og til alle som frekventerer andre, i overkant populære og lettere overbefolkede salg;

-Når du står ved et stativ og ikke beveger deg EN MILIMETER den ene eller andre veien, men nesten står i ro for du er så interessert i akkurat det plagget foran deg, ikke lat som du ikke merker at noen vil forbi.

-Hvis du er så ivrig at du river ned plagg på gulvet,  -TA DET OPP! Det ser jo ikke ut at et voksent menneske som i en form for ruset tilstand over tilgang til goodies`ene, lar andre sine (butikken sine) klær ligge på gulvet? Ehhhhh, kan du bare plukke det opp igjen?? Det kan jo ikke gå av seg selv for det om det koster mer enn en familie-outing på Bagatelle.

-Aldersgruppen K16-19; kom tidlig og kjøp den ene tingen dere ikke kan leve uten akkurat nå. (Ifjor, Canada goose, igjen? I år virket det som det var UGGs). Deretter skygger dere banen for noen timer, og overlater litt plass til De Voksne. Dere passer uansett XS/XXS hele gjengen, så det er masse fint igjen til dere.

-Dere køsnikere. Det er bare teit. «Å, he, ÅJA, er det DER køen begynner!» Jaaaaa, det er der. Når jeg prøver å beregne hvor lang køen var, vil jeg anslå 50 meter. Fra kassa ned til døra, opp på andre siden av der jeansen ligger, opp mot kassa og forbi andre veien, og helt opp til prøverommene lengst oppe i lokalet. Kanskje 50 meter? Når du har stått i 35 meter, og vi snakker ikke lynets hastighet, så kommer det et menneske som liksom ubemerket skal skli inn…..dårlig stil.

-Menn. Bare kom. Dere er ikke så crazy. Kanskje det er annerledes i rene herrebutikker, der dere anser dere uobservert av oss, men akkurat her føler jeg bare at dere rolig tusler rundt i deres del av butikken. Jeg bruker jo å ta en herre-runde, ehhh, nei, jeg prøver igjen, jeg bruker jo å ta en runde i herreavdelingen hvis energinivået fortsatt er der etter The Struggle på damesiden, se om jeg finner noe til Mannen (nada problemas), og skuldrene virker lavere, albuene ikke fullt så spisse. Det eneste irriterende var at jeg ikke innså at den blå og svarte Marc Jacobs PC-»veska» (eller hva heter det, sånn beskyttelsesetui) åpenbart var et herretilbehør, jeg letet uten hell på damesiden, på åpningsdagen av salget, men da jeg tilfeldigvis var innom fire dager senere, så var det der! Og det beviser jo at det faktisk er godbiter igjen etter første dagen. (Eller så beviser det min dårlige smak siden det ikke gikk så fort, men det tilhører den minste av mine bekymringer, jeg synes det er skitfint). Her, skal jeg vise dere:

IMG_0223

 

Og så noen strategier for meg selv til neste gang:

Enten: gå innom på forhånd, sjekk ut nøyaktig hva jeg liker og nøyaktig hvilken størrelse jeg må ha, stå aller fremst med de mest ihuga, inn, RYKK tak i varene innen tre minutter fra døren åpnes, betal, og raske foten frem; UT! Alternativt; følg litt med når jeg er innom, ha en vag idè om hva jeg vil ha, og holde meg til overdeler, gensre, jakker. På den måten unngår jeg prøveromskøen. Det er minimum 25 minutter når det står på. Eller: gjør som før, kom når jeg rekker det, uten en konkret plan, ende opp med litt mer enn jeg hadde tenkt, but still, fornøyd :)

IMG_0220

“Kan medføre til”

På forsiden av Nordlys 13. januar står det: «DÅRLIGE VEIER I NORD KAN MEDFØRE TIL TRAFIKKDØD».

Jamen kjære lille journalist. Er det ingen som retter på deg? Skal det ikke være en aldri så liten siste sjekk av språket? Jeg kan skjønne at det av og til glipper i selve artikkelen, (vel, ikke bare av og til. Tror jeg skal begynne å ta notis når jeg ser seriøse rettskrivingsfeil, orddelingsfeil, og generelt dårlig språk. Det blir nok oftere enn av og til). (Ikke nødvendigvis denne avisen men generelt).

Uansett, «DÅRLIGE VEIER I NORD KAN MEDFØRE TIL TRAFIKKDØD»,  ehhhhhh altså jeg leser; »kan medføre til»????
Det heter vel «KAN FØRE TIL « eller «KAN MEDFØRE». Så er vi enige om at dette er smør på flesk, journalisten, eller redigereren, eller den som ikke dobbelsjekka at forsiden så ut som den skulle? Så kunne du jo velge, «Dårlige veier i nord kan føre til trafikkdød», eller «Dårlige veier i nord kan medføre trafikkdød». Det var det hele, takk! Bare et lite språklig oppgulp en tirsdagskveld.

IMG_0225

Barnehagestart

Da kan jeg melde om barnehagestart for Poppy. Begynner rolig, med to dager i uken. Men begynner derimot når hun akkurat har bikket ett år, i motsetning til Ranger som var nesten to da det braket løs. I den sammenheng registrerer jeg følgende:

-Det var ikke med samme iver jeg merket klær i går kveld, som ved førstemanns start. Når jeg tenker på det, må jeg ha trodd det var premie for best merking, og at jeg skulle bli den seirende forelder. Eller kanskje var jeg redd for at personalet behandlet mitt barn dårligere hvis en sokk manglet navn, eller et ytterplagg ikke var merket både i kragen, nedenfor kragen, og på navnelappen.

IMG_0204

-Jeg hadde heller ikke med dobbelt sett av absolutt alt. Bortkastede penger/det finnes låneklær hvis ullsokkene er våte….mntja, var iallefall ikke helt i rute der idag.

IMG_0205

-Å dra fra barnehagen…..det gikk helt fint! Da fireåringen begynte, og time to say good bye var kommet, måtte jeg først gå på kjøkkenet for meg selv og samle meg så jeg ikke skulle stortute. Så, med en tidligere flyvertinnes motsigelsesfulle kroppsspråk og mimikk, gjorde jeg miner til slett og hyggelig spill, sa ha det, og dro. Vi hadde ankommet med sykkel + sykkelvogn, og mitt ellers langsomme tempo fikk ingen boost av tårene som rant, helt til jeg kom på at jeg måtte raska på, i tilfelle de ringte, for jeg burde være kommet hjem så jeg kunne ta bilen -raskeste vei- tilbake. Stort var derfor sjokket da det viste seg at jeg ikke hadde tapte anrop, og at de heller ikke ringte.

De første dagene klarte jeg overhodet ikke å finne roen, jeg stirret på telefonen, og lyttet intenst etter lyden av sirener. (Hvilke som helst sirener. Det kunne jo brutt ut brann, (brannbil), han kunne skadet seg (ambulanse), eller det kunne ha kommet en overgriper til barnehagen (som de ansatte selvsagt hadde lagt i bakken). (politi). For å si det sånn, denne gangen, etter departure barnehage, dro jeg først på Europris og kjøpte trappegrind (så vi slipper ambulanse til hjemmet vårt), og deretter RETTpå cafe for fersk avis og kaffe. Herrlich!!!
IMG_0206

Jeg tror heller ikke jeg vil la meg sjokkere av det overraskende tempoet barnehagebarn kobler bil opp mot barn. Ser de etter form på bilen, farge, registreringsnummer, eller hva er det? Da jeg jobbet i fengsel, var jeg ikke overrasket over at de innsatte med lynets hastighet kunne si hvem som kjørte hvilken bil, hvem som var sammen med hvem (kom med en bil, dro med en annen, verste realityshow), og antagelig også komme med tilleggsopplysninger om dekktype, skader etc. De er tross alt voksne, og lengden på en vakt tilsier gjerne at bilen står parkert der en stund. Men i barnehage, korte levere- og bringeintervaller, ikke hver gang de er ute når man kommer, men du kan ta deg f på at de, med rennende snørr og med sine små lungers fulle kraft, roper «MAGNUS DU E HENTA!!!!» eller, henvent til alle andre, og kanskje den det er myntet på hører; «HO NORA E HENTA!!!!!»,nei hun hører ikke, det må gjentas; «HO NORA E HENTA, HO NORA E HENTA!!!»

Vel, vi er igang. Med ønske om et godt barnehageår!

Hvem ville dere ha datet….

Bilde lånt fra vg.no, i en annonse fra masterklinikken
Bilde lånt fra vg.no, i en annonse fra masterklinikken

Ja, jeg er spent? Han kjekke til venstre, som ser gjennomført kul ut, med sjarmerende smil og glimt i øyet, eller han litt mutte fyren til høyre som ser bleik og kjedelig ut, og som jeg umiddelbart vil si ligner på en wanna be-terrorist? Til og med øreringen blir bedre til venstre. Ja ja, jeg skal ikke date noen. Mannen er irriterende nok men jeg holder meg hjemme, men jeg bare lurte. Det er altså en annonse for hår, som dere skjønner, og ikke nok med at bildet ikke gjør jobben her (-får man lyst på mer hår når man ser dette, som mann?), men også reklameteksten om Tom som fikk håret tilbake…Vel, jeg er åpenbart feil målgruppe, men hvis det er noen skallete menn der ute som vurderer å gjøre noe med det, så er mitt tips at dere først sjekker med dama/søstra/venninna hva de mener. Det er alltids nok nye klær, sko, restaurantbesøk, turer til Gdansk, barn i Syria eller flaxlodd å bruke pengene på, hvis du likevel er en hunk uten hår ;)