Salget på m.a.s. (Slaget på m.a.s.)

Sikkert som banken (i vår del av Europa), er det at når vi bikker januar, er salget på m.a.s. igang. So what, tenker du, det er jo uansett salg overalt, hele året, og å oppspore en form for hysteri rundt nyttårssalg er nærmest en umulighet. Men ikke for dette salget. For hysteri er nettopp ett av ordene som betegner det. Face it, det er et bra salg. Med det mener jeg at alle merkevarene (Tiger, Acne, Malene Birger, Bruuns Bazar, Hunkydory, Marc Jacobs, Woolrich, Svea, Parajumper,  Dagmar, Alexander Wang, m.m., m.m., m.m.,) blir satt RETT ned på 50 %. Ikke noe dill og dall med 30 % her og 20 % der, og 40% etter en uke, neida, cut the crap, kjør rett på halve prisen. Not bad.

Derfor er det ikke så rart at det er kø en halvtime FØR de åpner, i seks minusgrader og jeeevli sur vind. Her står de, damene (menn ser også dette som en happening men det virker som de færreste vil bli observert i kø for å handle klær), og når dørene åpnes (09.30, dette kan en erfaren m.a.s.-groupie) styrter folk inn. Noen småspringer. Andre innser at avisen er der og filmer, og forsøker å virke uberørt, men du kan se at smilet blir strammere mens de behersket skrur ned tempoet, for det kan jo være noen andre som får tak i den Iro-kjolen.

Ikke bare er det voksne damer (selv om K30-39 og K 40-49 er overrepresentert), så har også ungdommene funnet veien hit, tilsynelatende med en peak i år. Min tidligere nevnte yngste bonusdatter kunne fortelle at flere av venninnene hennes vurderte å skulke skolen for å dra på salget på m.a.s. Hører dere, foreldre til fitnessjenter? Skulke skolen for et klessalg? Hadde det vært meg ville jeg fått bank. Iallefall trusler om det. (Imidlertid viste det seg at de hadde fri, med mindre jeg er lurt opp i stry, men vår ungdom forsov seg anyway…).

Med unntak av i fjor, da jeg liksom hadde shoppestopp, har jeg på flere av m.a.s.-salgene vært kunde på denne påkjenningen av et sirkus (elsk/hat-forhold), og anser meg derfor i posisjon til å komme med oppfordringer til alle kunder på m.a.s.-salg for all fremtid, og til alle som frekventerer andre, i overkant populære og lettere overbefolkede salg;

-Når du står ved et stativ og ikke beveger deg EN MILIMETER den ene eller andre veien, men nesten står i ro for du er så interessert i akkurat det plagget foran deg, ikke lat som du ikke merker at noen vil forbi.

-Hvis du er så ivrig at du river ned plagg på gulvet,  -TA DET OPP! Det ser jo ikke ut at et voksent menneske som i en form for ruset tilstand over tilgang til goodies`ene, lar andre sine (butikken sine) klær ligge på gulvet? Ehhhhh, kan du bare plukke det opp igjen?? Det kan jo ikke gå av seg selv for det om det koster mer enn en familie-outing på Bagatelle.

-Aldersgruppen K16-19; kom tidlig og kjøp den ene tingen dere ikke kan leve uten akkurat nå. (Ifjor, Canada goose, igjen? I år virket det som det var UGGs). Deretter skygger dere banen for noen timer, og overlater litt plass til De Voksne. Dere passer uansett XS/XXS hele gjengen, så det er masse fint igjen til dere.

-Dere køsnikere. Det er bare teit. «Å, he, ÅJA, er det DER køen begynner!» Jaaaaa, det er der. Når jeg prøver å beregne hvor lang køen var, vil jeg anslå 50 meter. Fra kassa ned til døra, opp på andre siden av der jeansen ligger, opp mot kassa og forbi andre veien, og helt opp til prøverommene lengst oppe i lokalet. Kanskje 50 meter? Når du har stått i 35 meter, og vi snakker ikke lynets hastighet, så kommer det et menneske som liksom ubemerket skal skli inn…..dårlig stil.

-Menn. Bare kom. Dere er ikke så crazy. Kanskje det er annerledes i rene herrebutikker, der dere anser dere uobservert av oss, men akkurat her føler jeg bare at dere rolig tusler rundt i deres del av butikken. Jeg bruker jo å ta en herre-runde, ehhh, nei, jeg prøver igjen, jeg bruker jo å ta en runde i herreavdelingen hvis energinivået fortsatt er der etter The Struggle på damesiden, se om jeg finner noe til Mannen (nada problemas), og skuldrene virker lavere, albuene ikke fullt så spisse. Det eneste irriterende var at jeg ikke innså at den blå og svarte Marc Jacobs PC-»veska» (eller hva heter det, sånn beskyttelsesetui) åpenbart var et herretilbehør, jeg letet uten hell på damesiden, på åpningsdagen av salget, men da jeg tilfeldigvis var innom fire dager senere, så var det der! Og det beviser jo at det faktisk er godbiter igjen etter første dagen. (Eller så beviser det min dårlige smak siden det ikke gikk så fort, men det tilhører den minste av mine bekymringer, jeg synes det er skitfint). Her, skal jeg vise dere:

IMG_0223

 

Og så noen strategier for meg selv til neste gang:

Enten: gå innom på forhånd, sjekk ut nøyaktig hva jeg liker og nøyaktig hvilken størrelse jeg må ha, stå aller fremst med de mest ihuga, inn, RYKK tak i varene innen tre minutter fra døren åpnes, betal, og raske foten frem; UT! Alternativt; følg litt med når jeg er innom, ha en vag idè om hva jeg vil ha, og holde meg til overdeler, gensre, jakker. På den måten unngår jeg prøveromskøen. Det er minimum 25 minutter når det står på. Eller: gjør som før, kom når jeg rekker det, uten en konkret plan, ende opp med litt mer enn jeg hadde tenkt, but still, fornøyd :)

IMG_0220

Fotballfrue & kommentarfelt

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/En-fotballfrues-forviklinger-7859563.html

Cecilie Asker (Aftenposten) skriver idag om fotballfruens forviklinger, og håndteringen av forviklingene. (Mannens kommentarer der han utgir seg for litt ymse profesjoner, både lege, jordmor og personlig trener). Blant annet at hun selvfølgelig alltid bør være fritatt for netthets, men det er forskjell på netthets og kritikk, -og kritikken bør hun, som et av landets største mediehus, imøtekomme. Asker viser til et innlegg på bloggen, i etterkant av avsløringene, med overskriften “gi aldri opp”, der Caroline Berg Eriksen “gjemmer seg bak et digitalt teppe av rosa føleri”. (Fin formulering, jeg liker den).

Vel vel vel, skulle bare rekke opp hånda, altsåeh, jeg kan godt gå inn som “fotballfrue”. Ja, som i, -i mitt eget liv altså. Jeg har en blogg, og jeg har en mann som er laaaangt over gjennomsnittet opptatt av fotball. Seriøst, han spiller fotball flere dager i uka, jeg tror de er oppe i tre treninger, og en kollega av meg sa om laget hans at de er litt over gjennomsnittet opptatt av å vinne, selv sier Mannen bare at det “kan bli litt høy temperatur”. Han har også vært trener for de store jentene i alle år, (med jentenes velsignelse, han var en flink og populær trener, og det er bare på grunn av den halvsure kontrollbitchen der hjemme (meg) og to nye småttiser at han ikke er trener at the moment), og i tillegg ser, hører, og leser han fotball. Masse. Jeg har lært meg navnet på tippeligaspillere som ikke engang er spesielt kjekke, jeg vet hvor de forskjellige engelske lagene ligger på tabellen(e), -ikke fordi jeg er så interessert men man kan ikke unngå å få det med seg. Jeg tror den mest brukte nettsiden her i huset er vglive, og den stemmen vi andre sier HYSJ! med når det er breaking news på radioen, den bruker han når det er noe snikk-snakk om en skadet eliteseriespiller. Han bannes veldig sjeldent, men for noen år siden gikk daværende 14-åring inn på en avtale om fem kroner til henne når/hvis han sa noe stygt. Det ble gode penger i kassen da hjemmelaget røyk på et tap, for å si det sånn.

Ja, overbevist? Visst er jeg fotballfrue? Okei da huset er ikke like snaisent, sminken min er ikke akkurat så flott, men bagateller, bagateller. Klikk hit folkens, så skal dere finne gull!

 

“Kan medføre til”

På forsiden av Nordlys 13. januar står det: «DÅRLIGE VEIER I NORD KAN MEDFØRE TIL TRAFIKKDØD».

Jamen kjære lille journalist. Er det ingen som retter på deg? Skal det ikke være en aldri så liten siste sjekk av språket? Jeg kan skjønne at det av og til glipper i selve artikkelen, (vel, ikke bare av og til. Tror jeg skal begynne å ta notis når jeg ser seriøse rettskrivingsfeil, orddelingsfeil, og generelt dårlig språk. Det blir nok oftere enn av og til). (Ikke nødvendigvis denne avisen men generelt).

Uansett, «DÅRLIGE VEIER I NORD KAN MEDFØRE TIL TRAFIKKDØD»,  ehhhhhh altså jeg leser; »kan medføre til»????
Det heter vel «KAN FØRE TIL « eller «KAN MEDFØRE». Så er vi enige om at dette er smør på flesk, journalisten, eller redigereren, eller den som ikke dobbelsjekka at forsiden så ut som den skulle? Så kunne du jo velge, «Dårlige veier i nord kan føre til trafikkdød», eller «Dårlige veier i nord kan medføre trafikkdød». Det var det hele, takk! Bare et lite språklig oppgulp en tirsdagskveld.

IMG_0225

Barnehagestart

Da kan jeg melde om barnehagestart for Poppy. Begynner rolig, med to dager i uken. Men begynner derimot når hun akkurat har bikket ett år, i motsetning til Ranger som var nesten to da det braket løs. I den sammenheng registrerer jeg følgende:

-Det var ikke med samme iver jeg merket klær i går kveld, som ved førstemanns start. Når jeg tenker på det, må jeg ha trodd det var premie for best merking, og at jeg skulle bli den seirende forelder. Eller kanskje var jeg redd for at personalet behandlet mitt barn dårligere hvis en sokk manglet navn, eller et ytterplagg ikke var merket både i kragen, nedenfor kragen, og på navnelappen.

IMG_0204

-Jeg hadde heller ikke med dobbelt sett av absolutt alt. Bortkastede penger/det finnes låneklær hvis ullsokkene er våte….mntja, var iallefall ikke helt i rute der idag.

IMG_0205

-Å dra fra barnehagen…..det gikk helt fint! Da fireåringen begynte, og time to say good bye var kommet, måtte jeg først gå på kjøkkenet for meg selv og samle meg så jeg ikke skulle stortute. Så, med en tidligere flyvertinnes motsigelsesfulle kroppsspråk og mimikk, gjorde jeg miner til slett og hyggelig spill, sa ha det, og dro. Vi hadde ankommet med sykkel + sykkelvogn, og mitt ellers langsomme tempo fikk ingen boost av tårene som rant, helt til jeg kom på at jeg måtte raska på, i tilfelle de ringte, for jeg burde være kommet hjem så jeg kunne ta bilen -raskeste vei- tilbake. Stort var derfor sjokket da det viste seg at jeg ikke hadde tapte anrop, og at de heller ikke ringte.

De første dagene klarte jeg overhodet ikke å finne roen, jeg stirret på telefonen, og lyttet intenst etter lyden av sirener. (Hvilke som helst sirener. Det kunne jo brutt ut brann, (brannbil), han kunne skadet seg (ambulanse), eller det kunne ha kommet en overgriper til barnehagen (som de ansatte selvsagt hadde lagt i bakken). (politi). For å si det sånn, denne gangen, etter departure barnehage, dro jeg først på Europris og kjøpte trappegrind (så vi slipper ambulanse til hjemmet vårt), og deretter RETTpå cafe for fersk avis og kaffe. Herrlich!!!
IMG_0206

Jeg tror heller ikke jeg vil la meg sjokkere av det overraskende tempoet barnehagebarn kobler bil opp mot barn. Ser de etter form på bilen, farge, registreringsnummer, eller hva er det? Da jeg jobbet i fengsel, var jeg ikke overrasket over at de innsatte med lynets hastighet kunne si hvem som kjørte hvilken bil, hvem som var sammen med hvem (kom med en bil, dro med en annen, verste realityshow), og antagelig også komme med tilleggsopplysninger om dekktype, skader etc. De er tross alt voksne, og lengden på en vakt tilsier gjerne at bilen står parkert der en stund. Men i barnehage, korte levere- og bringeintervaller, ikke hver gang de er ute når man kommer, men du kan ta deg f på at de, med rennende snørr og med sine små lungers fulle kraft, roper «MAGNUS DU E HENTA!!!!» eller, henvent til alle andre, og kanskje den det er myntet på hører; «HO NORA E HENTA!!!!!»,nei hun hører ikke, det må gjentas; «HO NORA E HENTA, HO NORA E HENTA!!!»

Vel, vi er igang. Med ønske om et godt barnehageår!

Hvem ville dere ha datet….

Bilde lånt fra vg.no, i en annonse fra masterklinikken
Bilde lånt fra vg.no, i en annonse fra masterklinikken

Ja, jeg er spent? Han kjekke til venstre, som ser gjennomført kul ut, med sjarmerende smil og glimt i øyet, eller han litt mutte fyren til høyre som ser bleik og kjedelig ut, og som jeg umiddelbart vil si ligner på en wanna be-terrorist? Til og med øreringen blir bedre til venstre. Ja ja, jeg skal ikke date noen. Mannen er irriterende nok men jeg holder meg hjemme, men jeg bare lurte. Det er altså en annonse for hår, som dere skjønner, og ikke nok med at bildet ikke gjør jobben her (-får man lyst på mer hår når man ser dette, som mann?), men også reklameteksten om Tom som fikk håret tilbake…Vel, jeg er åpenbart feil målgruppe, men hvis det er noen skallete menn der ute som vurderer å gjøre noe med det, så er mitt tips at dere først sjekker med dama/søstra/venninna hva de mener. Det er alltids nok nye klær, sko, restaurantbesøk, turer til Gdansk, barn i Syria eller flaxlodd å bruke pengene på, hvis du likevel er en hunk uten hår ;)

Nyttårsforsetter, hva er greia

Godt nytt år og alt det der. Jada, 2015, nytt år, nye muligheter. Men starting from 1. januar??? Hvilken korttenkt amøbe fant opp det? Jeg mener, 1. januar som i;
1.a: Det er julegodter igjen
1.b: Det er julegodter igjen
1.c: Det er julegodter igjen.

2. Vi har bursdagsbarn på denne siden av nyttår, skal vi feire henne med en tomat/ruccolasalat? Og fruktspyd? Og….? Ikke engang en liten is, eller boller med vaniljekrem? Mai gadd!

3. Treningssenteret mitt, hvor mye jeg enn elsker det, har ikke timer eller åpent 1. januar. Og lets face it, hva er det jeg skulle dratt igang med på eget initiativ på en dag som 1. januar, ut og jogge (“jogge”)? På dårlig strødde isbelagte veier, i sur nordavind (les Balsfjordvind)…. not gonna happen. Her behøves det noen som forteller meg hva jeg skal gjøre.

4. Salget på MAS. Det er jo en happening!Og skal man innføre shoppestopp 1. januar? Eh, NEI!

Altså, nyttårsforsetter kan helt sikkert være av det gode, men jeg foreslår at de tidligst innføres fra 15. januar.

MED ØNSKE OM ET GODT 2015 ALLE FINE!

Photoshop

Med referanse til avsløring av fotballfrues bilderedigering på bloggen sin (Caroline Berg Eriksen), tenkte jeg å dele et bilde med dere lesere. Og tro det eller ei, det er IKKE photoshoppet. Ikke engang små justeringer som, sitat Eriksen: «…Jeg har hatt dårlige dager og bilder som jeg har følt har sett helt feil ut, og da har det dessverre kjentes helt ok å endre litt på størrelsen på en arm, bein eller andre ting”. Ehhhhhh, en ARM eller et BEIN? Hun er jo et 2014-eksempel av de store,  på “det perfekte” her til lands, det er jo ikke elefantmannen vi snakker om, så hva er greia med å endre på en arm?  Nåja, hun om det. Jeg ville tatt ræva, puppene, eller magen tenker jeg. Bare at tanken aldri har slått meg. Og jeg er så naiv at det forundrer meg, at kropsspresset er så stort at det kjennes ok for noen å gjøre dette. Jeg vet jo at hun ønsker å fronte “sunn livsstil”, og jeg må si det virker tragisk at man ikke kan leve med de “bagatellmessige korrigeringene” som måtte finnes. (ref VG 26.12.14).

Hvis en så tilsynelatende “perfekt” skapning som Berg Eriksen, som tross alt nærmer seg 30 og som er mamma, ikke klarer å leve med sine såkalte dårlige dager, hvordan i helvete skal ungdommene klare det? Når forbildene ikke er fornøyde med perfekt, men må fixe bildene, eller seg selv, skal jeg vente på at 17-åringen går i kjelleren fordi hun ikke fikk så mange likes på bildet hun la ut, antagelig etter en utvelgelsesprosess på høyde med krigsskolens?

Trist.

Vel, her har dere meg, og det er fan meg snart et år siden jeg fødte. Og ENDA har jeg ikke blitt tynn. Men hvis jeg redigerer meg til en smalere midje, så dere tror jeg har trent mer og spist mindre enn jeg har gjort, kanskje DET hjelper???

IMG_0127

Jaeh, jeg kunne vel lukket skapdørene, men hvem vet, neste gang har jeg kanskje lært meg å redigere så det ser ut som de er lukket? Og på magen ja, jeg har et plaster av svampe-Bob, jeg fordrar ikke plaster, Ranger digger plaster (jeg har skjønt at 99% av alle barn gjør det), og før leggetid kunne han informere om at jeg hadde vondt og trengte plaster. I og for seg har jeg spist så mye julegodter at det er mest vondt innvendig, men han fant altså en mikroskopisk rød prikk, som plasteret hjelper på….Ja, da slapp jeg å redigere den bort!

God jul!

Da er det blitt 24. desember, selv om det skal soves litt før dagen kickstartes av vår morgenfriske Poppy som anslagsvis klokken 0515 vil være klar for å feire sin første jul. Avtalen er at Mannen er klar når hun er klar, og ettersom man ikke selv har vett til å legge seg i rimelig tid kan jeg jo bare håpe på at  klokken blir 0800 eller 0900 før Ranger vil stå opp (-det innebærer ofte at jeg også skal stå opp).

Før leggetid husket vi heldigvis å sette ut grøt til nissen. Og tenk, han har vært her og forsynt seg!

IMG_0043

Heldige nisse som får det servert på et skilpaddefat, og med skje og sugerør i matchende rosa, det var nok en hit.

Vi har ikke bare småttisene våre godt i seng, men også begge de store jentene og den enes kjærest. (Den andre påstår hun ikke har, en opplysning jeg stiller meg noe tvilende til). Vi har spilt spill:

IMG_0044

Som dere ser, -jeg er den på “H”, og som en del av vinnerlaget kan jeg trygt si at vi knuste de andre. Med et visst konkurranseinstinkt er fornøyelig å ta kveld lille julaften med en seier i lomma.

Videre har vi spist twist:

IMG_0046

Ja, det er de samme bitene til overs som det stort sett er. Men her ser jeg at det ligger lakris igjen, det virker som en god dessert etter frokosten imorgen. Og så har vi bare hygget (ja, etter at alle siste ærend/innpakning/ryddig var gjort, og vi var enige om å starte tidligere til neste år…..)

IMG_0045

 

IMG_3362

 

IMG_3385

God jul alle!! :)

 

50

Såh! var dette årets happening i familien vår, hva bursdagsfeiring angår, overstått. Mannen. 50. Han var ikke komfortabel med hverken alderen eller at han faktisk hadde bestemt seg for å feire (noe jeg vekselvis ble beskylt/kredittert for å ha pushet han til), men med fasiten i hånd er han veldig glad for at han gjorde det. Og det må sies, med det superteamet som har vært i sving med å bake, pynte, passe unger, servere, styre de som serverte, og ikke minst en super toastmaster, -rett og slett lage bursdag, så lå alt til rette for en fin fest.

IMG_6031
“Etter-bilde”. Brunt, blått, beige og orange var gjengangerne på fargevalg. Høstlig mao.

Jeg anser meg på ingen måte som miss party planner numero uno, men oppsummert fikk vi (les jeg) det bra til. Det var ca 60 gjester og vi bestilte tapas. Det eneste som ble laget i tillegg til bestilingen var salat (tomat, fetaost, grønt, løk) og spekeskinkeruller, takket være  snille nabo Linda. Og tapas, som dere vet, er noe for enhver smak, og det var supergod mat. Kyllingspyd, scampi, laksewraps, bacondadler, pestomajones, tapaspølse, foccaccia, saltbakt potet, aioli……og mye mer. Det var mer enn nok mat, og det virket som gjestene likte det de spiste….

Kråkene har ikke spist alt på rognebærtreet hos mine foreldre, så jeg har hentet inn litt til pynt.
Kråkene har ikke spist alt på rognebærtreet hos mine foreldre, så jeg har hentet inn litt til pynt.

Hva drikke angår så fikk vi god hjelp på Vinmonopolet. Endte opp med 40 flasker rødvin, 5 hvit, 1 kartong hvit og 7-8 kartonger rød. De fleste flaskene gikk med, og 1-2 kartonger. Litt hvinvin igjen. Det ble kjøpt inn 120 øl, selv om en av Mannens kompiser mente det var ALT for lite. Det var det ikke….. Til kaffen hadde vi cognac og likør, jeg kan tenke meg det gikk et par tre flasker cognac, og kanskje to flasker Baileys/annen likør. Til kaffen hadde vi også kaker, og de fleste som har blitt spurt om hvilket antall vi behøvde, sa et sted mellom fire og seks. Her fikk magefølelsen styre (ikke den magefølelsen som er glad i kaker, men den som er redd det skal bli for lite), og vi endte med åtte pluss fruktsalat med krem. (Og de åtte heldige var: Pavlova (en sikker vinner), oreokake, bløtkake, verdens beste, sjokoladekake, suksessterte, marsinpankake (med bilde av Mannen, ingen spiste det og fireåringen satte tennene i kinnet hans (“billed”lig talt) dagen etter, men måtte skuffet medgi at han så bedre ut enn han smakte. Ja hva hadde han trodd, han ble tross alt 50 ;) -og kransekake. Og det ble ca tilsammen to hele kaker igjen. Si så, det var oppskriften på En Rund Dag. Føler jeg ligger godt foran skjemaet med tanke på trening, til min far fyller 70 til neste år, og jeg har sagt meg villig til å være festkomitè.

IMG_5987

Det var som sagt med blandende følelser han gikk denne dagen i møte, Mannen, til tross for utallige forsikringer fra sine nærmeste om at han ser ut som han er myyyye yngre. Her er et par av kortene han fikk:

IMG_6022
Fra eldste datter. Og den nest eldste hadde sagt noe lignende sist de øvelseskjørte, “Pappa, du ser ut som du er 40″ hvorpå han snapper tilbake ” JA, MEN NÅ BLIR JEG FAKTISK 50!!!!”
Fra niese, som er ca halvparten hans alder.
Fra niese, som er ca halvparten hans alder.

Han fikk jo ellers masse flotte kort, og fine gaver, blant annet en del bidrag til en klokke han ønsker seg:

IMG_6023

Og når det gjelder kort, så observerte hans beste kompis noe interessant. Han var på jakt etter et kort, og la merke til at frem til du er 40, så er det kort med champagneflasker, pensko, raketter, kort sagt fest & farve….. Når du bikker 50 derimot, så er det stort sett blomster på kortene….

IMG_6025

Blomstermotivene fortsetter, til du er 60, 70, 75,  80, og så videre. Det er blomstermotiv når du pensjoneres, og det er blomstermotiv når du dør. Så hvis det har noen overføringsverdi på 50-årskortet, ser det ut som vi går en rolig tid i møte….

IMG_6028Med svart, classy kjole, så mye sminke man får tid til mellom de siste forberedelsene, krøller i håret og lånte sko (Judith, min redningskvinne. I tillegg til å styre kjøkkenet denne kvelden (med fullstendig kontroll, lavmælt dirigering av serveringsjentene, diskret unnaskyfling av de som ville hjelpe men ikke var bedt om det, og alt med en cool-ness som en annen kunne være misunnelig på). I tillegg til at jeg gjerne skulle ha klonet henne så hun kunne passet ungene men det fikk jeg min fine lille Charlotte, guddatter, til, hun er ikke liten lengere men det forstår jeg visst ikke) -iallefall, så kjente jeg meg ganske fin denne dagen (kvelden), -og håret holdt seg fint neste dag. Da sier jeg til Ranger, 4 år; “Ser du at jeg har fine krøller i håret, jeg  pyntet meg til pappa sin voksenfest?” (unngikk konsekvent å omtale bursdagen som en bursdag, så det skulle bli mindre attraktivt å ønske seg dit istedetfor home sweet home med barnevakten), -hvorpå han svarer “Ja, sånn som han Karius!”. Jah, det var akkurat sånn jeg følte meg…..

Ja, for de som har fulgt med helt hit, så kommer rosinen i pølsa, nei, ikke et nakenbilde av Mannen, men et videoklipp av Anne Nymo Trulsen som opptrådte med kakonfin sang, tre uker før termin. DET er det bare å bøye seg i hatten for. Mine talenter innen videoredigering er vel på linje med hvordan 80-tallets lærere håndterte en overheadprosjektor, men takket være god film-hjelp fra Sturla, -her har dere en fantastisk fin kjærlighets-medley, skru opp volumet, nyt den og høstkvelden:)

Eh he he, veeeeel, sånn gikk det ikke, men nå har jeg ventet så lenge med innlegget at jeg poster det uten Anne, så får linken komme når teknikken og hodet mott jobber sammen (if ever). Dere hjelpere, hallo, kan vi ordne dette…..? (Og jeg har prøvd plug ins og kopiering og til og med registrert meg på vimeo for å legge link til publisert video der, men nei. Stay tuned, så skal vi se:) (Og ja, det er en stund siden dagen nå, for å si det sånn så har det ikke vært rognebær tilgjengelig på noen uker:)

 

Skam dere

Her ser dere bilde av adventskalenderen:

IMG_3365

Og alle vi heldige jævler som har hatt en adventskalender vet at det ikke betyr så mye hva som er inni disse pakkene, fordi det beste med kalenderen er forventningene. Det er noe der neste morgen, kanskje en pakke tyggis, nye sokker, en sjokolade. Det er èn dag mindre til jul, det er en deilig desembermåned, det er trygt, og det er godt.

For noen av oss hvertfall.

Og idag skriver jeg ikke om de av oss som ikke fikk adventskalender og sliter med senvirkninger av det, men om det totalt usmakelige i at Fremskrittspartiets Ungdom har “Tvangsutsendelse” som sitt tema på luke nummer 18. Dette har fått flere til å reagere (ifølge VG 20.12.14 “til å rase”), og hva gjør stortingspolitikerne i moderpartiet, jo de går ut og støtter ungdomspartiet, og sier (Ellingsen, ifølge vg.no 20.12.14) at han oppfatter det som at en julekalender oftest handler om positive ting, og at man nå har brukt en julekalender til å vise det positive i at FrP`s politikk blir gjennomført.     ????? Unnskyld, jeg skal bare ut og SPY.

Ja men så er det vedtatt og bestemt at disse menneskene, uten lovlig opphold, skal tvangssendes ut av A/S Norge. Bortsett fra at den ene skyldte på den andre, helt til Anundsen kapitulerte og innrømmet at han ikke hadde lest brevet, så tar vi heller ikke her og nå stilling til innholdet, men har fokuset på den såkalte kalenderen. (Brevet:          “Justisministeren måtte fredag vedgå at han ikke har lest kopi av brevet fra Politidirektoratet som skulle sikre at nye politiske føringer når det gjelder lengeværende asylbarn, ble fulgt opp nedover i politiets rekker. Han ble først klar over tabben gjennom medienes dekning av saken”).  Ånei, du leste ikke brevet????? Så dumt at du rakk å beordre x antall mennesker sendt ut da, før du giddet å lese posten. Altså, før du gjorde jobben din!

Vel, se også bort fra dette, et lite minutt. Poenget mitt er, Fremskrittspartiets ungdom harselerer med mennesker i en ekstremt sårbar situasjon. De løfter dem opp på en måte som er alt annet enn positiv, viser dem frem, peker på mannen som blir fulgt av to semi-sivile politi, mot et fly som skal ta han bort fra trygge Norge. Og det er sikkert rett! Det er sikkert according to the plan, de menneskene vi har valgt til å styre landet har blitt enige om hvem som skal ut, det er de som har løyet, begått kriminalitet, de vil vi ikke ha her, usj og fysj, -og, NEIVEL, så vil vi kanskje ikke det? Så er vi heller fornøyd med kortere saksbehandlingstid og frekvensen folk sendes ut med. Men må vi juble? Må vi applaudere at de faktisk er på vei ut mot flyet? Må det frem i media, på facebooksiden til FpU, som en gladsak? Jeg finner det direkte uspiselig, og i min verden har det svært lite å gjøre med juleglede at man gleder seg over andres mindre lykkelige tilværelse.

Er det ikke mulig å glede seg over noen av de andre sakene? Hvor grunnleggende uenig jeg enn er med dette partiet, så er det klart at det er supert med enkeltsaker som flere studentboliger, flere politi, mindre /ingen arveavgift. Dette er fint nok. (Og jeg må i ærlighetens navn, mens jeg har spalteplass hos meg selv, få lov til å fundere på hva som er greia med Segway. Det ser latterlig ut, og spesielt fremmende for folkehelsen kan det umulig være. Og de helvetes snøscooterne, PLIIIIIS, skal de være overalt nå? Ut på tur, men aldri uten scooteren? Og så klart, lengere åpningstider på polet. Jah, så kan man handle sprit på valgdagen også, akkurat det jeg hadde savnet).

“Vi i FpU liker å tenke på desember som «FrP-måneden. Da halveres skatten og butikkene blir søndagsåpne. To tiltak som gir oss alle mer frihet og mulighet til å være gavmilde” – hentet fra FpU`s facebookside. Vel, hvis jeg tenker på måneder som politiske, slår det meg ikke at det er desember og FrP som går opp i en høyere enhet, og enda mindre etter luke nummer 18. Ikke bare luke nummer 18, men at de voksne i partiet ikke sier fra om hvor forkastelig det er.

Skam dere.

hverdagsbetraktninger