All posts by Hege

hejhopp

Kjøleskapsgrøt

Vinter er havregrøt-tid, store havregryn, helst kokt på melk, med banan og kanel, og gjeeeeerne blåbær. Nå har jeg, etter tips fra min søster (tips i matveien kommer enten fra henne eller Juksekokeboka til Susanne Kaluza) prøvd kjøleskapsgrøt. VELDIG enkelt. Og VELDIG godt! Så hvis du liker havregrøt, og hvis du i tillegg liker den kalde havregrøten i 14-serien, så burde dette bli en hit.

Ca like store deler havregryn, melk, og yoghurt. Jeg hadde 1 desiliter av hver, og det ble en stor og god porsjon. Store havregryn, skummet melk (dra litt inn på kaloriene), vaniljeyoghurt (slipp litt opp for kaloriene og skap balanse). Bittelitt salt. Og deretter litt hakkede mandler. Nå fikk jeg nylig, mens vi så nest siste episode av Orange Is The New Black (ukentlig aktivitet, vel særlig aktive er vi ikke men ukentlig happening må det sies å være, med nevnte søster) vite at hun hadde hatt mandlene i sammen med det andre, -altså rom for variasjon.  Ser også for meg raspet eple, alle sorters bær når det er sesong…… På med et lokk og i kjøleskapet over natten. Frokosten laget på null komme niks. Enjoy :)

IMG_6061
Havregryn & melk

 

IMG_6062
Jaddda, litt yummi yoghurt

 

IMG_6063
Etter en natt i kjøleskapet

 

IMG_6064
….og med litt hakkede mandler på.

Eventyr

“Mamma, kan du fortelle et eventyr?”
Det kan jeg, selv om jeg erfaringsmessig kan glemme å velge hvem det skal handle om selv. Det tar Ranger seg av. “Ehm, det skal være om en frosk, ei krokodille, ei ugle og et neshorm”. I kveld var det om to hunder og to katter, -“ei babykatt og det var lillesøster, ei mammakatt og det var du, en unge-hund og det var meg, og en pappa-hund og det var pappa”. Jeg prøver å få han til å fortelle eventyr til meg men det vil han ikke, men han kan godt dirigere hele settingen til mitt eventyr. I kveld intet unntak.

Jeg, etter de innledende opplysninger om bosted (ofte et telt eller en hule), og hva vi likte å gjøre (her kommer det gjerne noe med is, godteri, lekeplasser); “Og så syklet vi en tur med sykkelvogna. Jeg syklet, -“Nei, pappa syklet!” sier Ranger. Nei, sier jeg, jeg var kjempesterk og jeg syklet, og dere tre satt i sykkelvogna. “Men pappa var enda sterkere!” Ja, sier jeg, pappa var kjempesterk men han hadde skadet foten -“Nei du hadde skadet foten!” Nei, det er jeg som forteller, PAPPA hadde skadet foten, og jeg, verdens sterkeste mamma katt, syklet med deg, pappa og søster i vogna. Vi syklet veldig fort, og sa WIIIIIII nedover bakkene. “Også tippet vi” sa Ranger (og så stopper eventyret straks tenkte jeg, det var da fanden til dirigering). “Ja”, sa jeg, “og så tippet vi. Sykkelen veltet og sykkelvogna veltet. Og alle datt ut. Men heldigvis hadde vi hjelm på”. Ranger er kjapt på banen; “Og lillesøster slo seg, og…..det GIKK BRA med meg”. “Ja det gjorde det” sa jeg. Jeg så for meg hvilken bakke vi hadde syklet, det er rett ved siden av kirkegården. “Og så gikk vi på kirkegården der oldemoren din ligger” sa jeg, “altså mormoren min. Hun er død. Vi hadde med hyasinter og et lys”. -“Hva er sinter?” spør Ranger. “Hyasinter” sier jeg. “det er fine blomster. Og så sang vi en sang. Hvilken sang sang vi?”. Han tenker et par sekunder, bare han vet hva som forkastes, for å komme med en egenkomponert strofe som gjentas tre-fire ganger, og det er visst hele sangen, lyder: “Nå er du død. Nå er du død”….

Jeg forteller litt om oldemor, at tante og jeg brukte å få oboy når vi gikk dit etter skolen (“Gjorde jeg det?” -Nei, du var jo ikke født da. Du var bare en liten mollklump). (Og det var ikke oboy, det var nesquick, men jeg tror ikke han relaterer til akkurat varemerket nesquick), og at vi brukte å spille ti tusen og kort med henne, og at det skal han få lære seg. Hun brukte også å fortelle eventyr, men det var mer i kategorien Skrøner Som Barnebarna Lenge Trodde På, jeg får ta et eksempel på det i et annet innlegg.

Tilbake til eventyrene og dyrene han gjerne hører om, så er det veldig arti å høre når han begynner å fordele roller. Selvfølgelig vanskelig å holde styr på de gangene det er hele nabolaget eller barnehagen som skal være forskjellige dyr, men morsomt. Ikke like morsomt å bli flodhesten eller apekatta gang på gang, når man helst vil være en giraff, men men:)

GOD NATT!!!

 

 

 

 

Prosjekt rom

17-åringen vår, min yngste bonusdatter og husets tenåring, syntes rommet sitt var så stort (ja, et i-landsproblem), og flyttet derfor inn på storesøsterens gamle rom. (Og bare et lite apropos, når jeg sier tenåring så mener jeg tenåring. “HVA? Skal jeg vaske TV-stua IDAG?” -Ja, det gjør du jo hver fredag. “MEN! (alle vet at det som kommer etter “men” bare er piss) MEN jeg skal jo på TRENING! Og til (-navn på en av venninnene, alle ser like ut, de går fitnesslinja og skal bli PT hele gjengen, og hvis man er så uheldig å snuble innom Sats når de har trening så lurer man på hvordan de vet hvilken av Canada Goose-jakkene, Hunter-støvlene, og North Face-bagene som er hvem sine). (Også et i-landsproblem). Iallefall, 17-åringen bytter rom, og vi går igang med prosjekt oppussing. Her kommer litt bilder…..som dere vil se, er det ikke Poppy, ikke foreldrene, men 4-åringen som er den heldige vinner…..

IMG_5261
Vi begynner å rive panel. (“Vi” = Mannen)

IMG_5324

IMG_5343

IMG_5686

IMG_5741
“Vi” er igang med montering av Ikea-møbler. Vi kan si det sånn at han monterer, og jeg anviser plass.

Så begynner ting å komme seg:

IMG_5952

Stjerner i taket fra Etsy. Hengende stjerner + måne, laget av fireåringens tante, min søster. Ja, den kreative av oss.
Stjerner i taket fra Etsy. Hengende stjerner + måne, laget av fireåringens tante, min søster. Ja, den kreative av oss.

IMG_5953

IMG_5954

IMG_5955

IMG_5956

IMG_5957

IMG_5959
Her har vi litt 70-tall med oss. Dukkehuset var mitt, og laget av fireåringens morfar. Gyngehesten var Mannens, laget av hans gudfar, Arnulf, da han var 16 år. Impressing!

Og ja, jeg burde vært bedre å ta bilder, muligens hatt et ordentlig kamera. Når jeg blir en kjent superblogger, så er forbedring av bildene høyt prioritert! Er ellers fornøyd med rommet, og det er han som bor der også. Vi har brukt en mix av Ikea, loppemarked, og egne ting. Han fikk velge tapeten med roboter selv, men mammaen hadde minimert utvalget til tre, som var nøye gjennomtenkt…. Han er veldig glad i biler, prinsesser og dinosaurer, men jeg innbiller meg man blir lei av å ha det på veggen.. Vi har fortsatt litt å gjøre på bildefronten, og så skal det ordnes lister rundt en luke til kryploftet. Det betyr jo bare at det kan komme et senere innlegg med noe oppdaterte bilder:)

 

Bursdag

Så har vi feiret 4-åringen vår. En fin dag med bursdagsfrokost hjemme, krone i barnehagen, og barneselskap med ca ti unger. (Hvorav de fleste jenter, i henhold til kjønnsfordeling i barnehage samt nabolag. Gutteforeldrene som var med slo fast at de også skal begynne å invitere flest jenter i deres gutters bursdager).

IMG_5779

Jeg registrerer at det fra tid til annen er diverse diskusjoner/meninger om type kake til barnebursdag. Leste nettopp på Casa Kaos om det å gjøre alle tilfredse, eksempelvis legge ut bilde av fin kake = press på andre , legge ut bilde av mislykket kake = håne de som har laget en fin kake. (casakaos.blogg.no)

Og på den ene siden, -javisst er det flott med alle heftige kaker, men hallo…..hva skjedde med skuffkake og svette kokosboller? Den første bursdagen vi var i etter at Ranger rundt to årsalderen havnet i en form for bursdagskjør, hadde en Fantorangkake. Jeg var deadly impressed, og gruet til det var vår tur. (Når det var vår tur endte det med langpannekake pyntet med nonstop). Så var det en badebursdag, som hadde en fantastisk bassengkake. Basseng med vann og fliser (jada, spiselige), unger som badet, badering….. Her innså jeg min begrensning, for en kake av det nivået tror jeg bare jeg kan prestere som gissel av en organisasjon som begynner med i og slutter med s. Hvis det er det som står mellom meg og friheten skal jeg klare det, ellers tror jeg ikke jeg har tålmodigheten, langt mindre skills…….

IMG_5777

I år fant jeg en sjørøverkake på tine.no. Tilbakemeldingene på fornøyd-skalaen (åpenbart noe de bakende skaper ved å gi tilbakemelding på om dette var enkelt, om det var for mye bakepulver og for kort steketid etc…) var ikke helt topp, men helt ærlig, sjekk alt stæsjet som skjuler jobben! Bursdagsbarnets mormor ble hentet inn for å skjære baug og dekk og så videre (ikke så bevandret i båt-språket….), vi klæsjet på med sjokoladekrem, og selv om kontrollfreaken i meg gjerne ville ha alle fire lys FREMME, lot jeg fireåringen plassere de, samt det meste av sjørøver-relatert pynt, der han ønsket. Hvis jeg skal komme med et TIPS i denne sammenheng, -baketips fra meg, nok til kryss i taket fra nevnte mormor, -så gjelder det gele`en. Jeg kjøpte blåbærgele som skulle være havet. (Der de fryktinngytende krokodillene befinner seg). Blått hav tenkte jeg, right? Vel, det ble veldig mørkeblått, så mørkt at man ikke helt ser at det er gele….og heller ikke at det er hav. Så det jeg gjør for å sprite det opp litt, er å ta en glans-silvery-kind of kakespray (som finnes i huset vårt siden vi tidlig vår hadde dåp, og jeg tenkte den ville komme til nytte. Det gjorde den ikke, men det står visserligen på den at den er spiselig). Iallefall så sprayet jeg gele`en, med det ganske dårlige resultat at det ser ut som piratene har vært dritings, og spydd over rekka (ja, over rekka på hele båten). I beste fall ser det ut som veldig grumsete sjø. Meeeeen, hvem er det som bryr seg om det? Så lenge det er gullmynter, krokodiller, og seigmenn-pirater nok, så er det ikke så nøye hvilken farge havet har…….

IMG_5786

 

Stemningsbilde fra bilen

Sånn ser jeg ut når jeg kjører bil:

IMG_5845
Og hva gjør lyset på?

Og sånn når 4-åringen (ja han har blitt fire nå. Dere vil kanskje se bilde av den fantastiske kaka, det kan vi lett ordne…..eh he) sier “Snu deg mamma, men mamma snu deg!”

IMG_5846
“Ja, kan snu meg èn gang til, men du vet at jeg må se på veien når jeg kjører bil”

Og her er et av de ca 270 bildene han tok av nøyaktig samme motiv. Lyssetting og vinkel har små, små variasjoner, men likevel ganske lett å velge ett av de mange……

IMG_5861
Hadde vært herlig med ren bil. Som dere ser er det ikke så høyt prioritert.

Og ettersom fireåringen er blitt mer og mer bevisst på kjønn og roller, og ikke minst hvem som kan/skal/bør gjøre hva, kjører jeg så ofte som mulig når vi er to voksne i bilen. (I mine øyne også fordi jeg er en bedre sjåfør, Mannen muligens uenig). Jeg håper å opprettholde idèen om at Mette-Marit absolutt kan kjøre rundt med politiet som passasjer…..ref bildet under, som er ca et år gammelt.

IMG_1892
“Pappa er på jobb med prinsessa si”.

STUDIESTART

Jeg er ikke student, jeg bare «tar et fag». Har gjort det noen semester, og opererte en stund etter innfallsmetoden. «Jødedom og islam», det høres bra ut». «Europa i Afrika, utvikling eller underutvikling?» – bring it on! Så har jeg endt opp i en noe mer definert retning, langs den sosialantropologiske vei. (Alternativet var å lære meg tysk på nytt, det tok jeg den gangen det het grunnfag….nicht sehr aktuell…..). Det beste ved å snuble innom forelesninger ukentlig er at det gir noe påfyll. Nå vet dere jo at jeg er 40+, så hvor berikende det er for min horisont vet jeg ikke, men det er noe nytt. Så forstår man også hvorfor det alltid er studentene som gjennom tiden har gjort opprør mot en del lands styresett, ettersom det er de som har fattet at noe var galt. (NB, jeg betaler skatt med glede og skal ikke til væpnet revolusjon med det første…..).

Det verste er at jeg innser at jeg ER ikke student. Og det er ikke fordi jeg ikke leser eller forbereder meg eller renskriver notater (-Jeg leser før eksamen. -Jeg forbereder meg før seminar. Spesielt Kari Storås sine. Og jeg vil anbefale alle som skal ta kurs eller delta på seminargrupper der hun har regien, om å gjøre det samme. Hun er nådeløs. Du føler deg som en idiot hvis du ikke er forberedt, eller hvis du kommer for sent. Jeg har bare prøvd èn av delene. Og jeg har flere ganger krympet meg på andres vegne når hun har gått i gang. Vær trygg, hun forteller deg hvor lite hun liker at du bruker andres tid, eller forventer at andre skal lære deg pensum mens du bare skal surfe. Vel. -Og jeg renskriver notater når jeg får ånden over meg. Det vil si når jeg før eksamen skal sette de i en perm).

bilde-2

Et par eksempler på grunner til at jeg er for gammel. Den ene grunnen treffer meg på toalettet, i form av en plakat, eller mere et oppslag, -på innsiden av døren ja. KAN DU HA KLAMYDIA?? Og så fulgte generell informasjon om hvem man burde kontakte eller hvor man kunne troppe opp. Hvis man da så det som ønskelig å bekrefte/avkrefte forekomst av nevnte kjønnssykdom. Ehhhhhhh, nei. Ikke i målgruppen. Men takk som spør. En annen grunn er at min agenda utelukkende er å møte på forelesning, høre hva foreleseren sier, og dra. Jeg har ikke det behovet som mange nye og/eller yngre studenter naturlig nok har, for å skape relasjoner. Relasjoner som i kollokviegrupper (hvis det fortsatt heter det), vennskap, noen å drikke kaffe med, noen å ligge med. Jeg vil bare høre hva som blir sagt (ettersom sannsynligheten for at eksamensoppgaven(e) handler om noe som IKKE har vært tatt opp på forelesning, er forsvinnende liten) -og dra. Derfor var det sinnessjukt irriterende på første eller andre forelesning i «Natur og samfunn» i fjor, at to medstudenter, som hadde plassert seg rett bak meg, satt og hvisket i 2 x 45 minutter sammenhengende. Hvis-tisk, tsssk hvisk, snakk snikk bla bla blaaaaaaaaa…… Og jeg vet jo at jeg blir den der gamle bitchen i klassen, når jeg snur meg og spør om de kan være stille for det er så satans irriterende å høre? Og hvis de ikke kan være stille, kan de enten gå på gangen, alternativt snakke høyere, så kan jeg selv vurdere om jeg vil høre på hvor fulle de skal bli til helga (og på hvilken sorts rusbrus), eller Bjørn Bjerkli. For å si det sånn, det ble Bjerkli…..

Med ønsker om et godt høstsemester, til nye og gamle og ferdigstuderte der ute! :)

Og ja, jeg innser at midten av oktober er å dra overskriften “studiestart” litt vel langt. Selv er jeg noe tregstartet, men igang:)

Ærlige voksne

Forrige innlegg handlet om ærlige barn. Nå kommer litt om ærlige voksne. I Kenya opplevde jeg at man veldig ofte ble kommentert. Og da hva ytre faktorer angår. «You look like a pig!» fikk en finsk reiseleder høre. (Fordi….? Den “hvite” huden vår går kanskje mere mot rosa enn vi tror…. men hun var ikke på noen måte større enn en kenyansk dame i sin mest populære size).

Selv har jeg blitt møtt med flere «morsomme» kommentarer. Etter en lang dag med transport fra Nakuru til Masai Mara, kommer vi frem til teltlodgen, og en av masaiene kommenterer at jeg har fletter i håret. Ikke tre hundre og åtte små fletter, «the african way», men to fletter som fordi jeg ikke heter Pippi, henger rett ned. «Oh, Hege! You look like a goat!!!!». A goat? What the fuck? Takk for den.

Selfie2006
Selfie 2006. Utsikt fra Panafric, til Nairobis jacarandatrær. Meg, en geit??

Eller da jeg har vært hjemme på ferie, jobbet i Mombasa noen uker, og lenge borte fra safariturene, så står jeg, på samme lodgen i Mara, og snakker med en av vaktene. Jeg har snakket med han mange ganger før, på dette tidspunktet har jeg jobbet i Kenya i to-tre år. Ganske langt ut i samtalen sier han plutselig «Oh, but you are HEGE!!??!!» -Eh….yes??? svarer jeg (Og i hodet mitt: Ja, og det har jeg jo vært ganske lenge her, hvor vanskelig er det å koble et ansikt opp mot et navn…). Og så kommer det: «But you are VERY FAT now.» Herlig, hva? Jadda, bare få det ut. Det beste er jo at når man har vært hjemme, så skal man gjerne ha gått opp i vekt, for hjemme er alltid bedre enn borte, -jeg hadde kanskje bare fått det servert på en mer diskret måte før. («Yeeeees, I see you have been home…..and you had such a good time. Your parents took well care of you, eh?»)

01_10_72_prev

I likhet med forrige innlegg avslutter jeg med å gjengi en historie, opplevd og fortalt av min tidligere kollega Jeanette. Jeg hadde for meg at det var i Kambodja, men det var feil. Hun skrev “Du får gärna skriva om händelsen i Hong Kong, där det var många x framför varje storlek i alla klädesplagg även de som i ärlighetens namn inte var särskilt stora”. Iallefall, Jeanette er ute og går med en venninne, og langs veien er det små boder som selger alt mulig. De stopper og ser litt, går videre, stopper igjen, og ser på noen klær utenfor en av bodene, som de bruker litt tid på. Etter noe vurdering om man skulle investert i en ny kjole, eller en bluse kanskje, ender det likevel med at de går. Damen som jobber i denne boden ville sååååååå gjerne at de skulle ha kjøpt noe, så hun roper følgende etter de: “NO, WAIT, COME BACK! MANY FAT PEOPLE BUY CLOTHES HERE!!!”

Ha en fin søndagskveld:)

 

 

 

Ærlige barn

«Mamma, hvorfor er den damen der så tjukk? Har hun baby i magen?». Dette er typen spørsmål jeg innser at vil komme, i en eller annen form, og antagelig med utestemme. In public. Jeg har til nå bare vært med på et par tilfeller. Og her er det snakk om «avvik» fra det vi kaller normalt som ikke er selvpåført, hvilket jo underletter litt. Innbiller jeg meg? Da vi møtte en hjerneskadet gutt i svømmehallen, var det vanskelig for snart fireåringen å holde blikket andre steder enn på han, og vel hjemme igjen gjenga han sin versjon av møtet til pappaen. «Det var en gutt som hadde SÅ MASSE SNØRR (joda, mye hosting og påfølgende snørring), og som ropte HELE tiden (stemte ikke), og han trengte IKKE å gå på do før han skulle bade (stemte). Og han var der med, hmmm, (han tenker seg om), mammaen sin, og ….. storesøsteren sin» (hvilket muligens stemmer, eller som jeg tror, «storesøsteren» var en assistent, -men det kan jo storesøstre også være….). Mens han observerte, i den grad at han glemte av frukt og rosiner (obligatorisk etter svømming-goodies), sa jeg at det var ikke sikkert den gutten syntes det var greit at vi så sånn på han. Det hjalp bare få sekunder.

november 2012 093

Før jul var vi på cafè, godingen, da tre år, og jeg. Latte til meg, godterikakao til han. (Godterikakao=kakao med mini-marshmellows. Needless to say, populært). Inn kommer en flott dame, som jeg vet har stått frem i media med brystkreft, og setter seg med venninnen, bord ved siden av oss. Han ser stadig bort mot damen. Hun har nesten ikke hår. Hun kommenterer noe om sugerøret hans (man får sugerør i godterikakao). Etter at han for fjortende gang har sett på de (henne), sier jeg «ser du sånn på de, ja det var to flotte damer». Jeg ser umiddelbart forvirringen hans, bare til han skjønner at han må belære mammaen sin, som åpenbart har tungt for det, og sier «nei mamma, det er en dame og en mann!». Og snaisne bryskreftdamen, jeg ser at han definerer according to typiske kjønnsrolle-indikatorer, og med manglende hår må det være en mann, jeg skjønner at han ser håret som ikke er der før han ser den fine sminken, at han ser manglende hår før han hører den feminine stemmen, at han ser hodet hennes før han hører en latter som bare kan være en kvinnes. Jeg prøvde meg med nok et forsøk på at det er to damer, og den ene har vært syk og mistet håret, og la til at man også KAN klippe det av, ja, så mye av det, men det ble avfeid som ignorant mamma-vrøvl.

bilde-3

Jeg må avslutte med å gjengi en historie som frisøren min fortalte (ironisk nok frisøren, ref hår/ikke hår). Den handler ikke om barns ærlighet, men om voksnes ubetenksomme «vær varsom»-forhåndsregler. Goes like this: En mamma og hennes ca femårige sønn skulle hente multebær hos et par. Location Finnmark. Paret som selger multene er svært overvektige, som i svært svært overvektige. Mammaen tenker det vil være lurt å forberede sønnen på at de er «store», så det gjør hun, og legger til noe om at det er ikke noe merkelig med det. De kommer frem, og de setter seg ned og får en kopp kaffe, og mammaen betaler multebærene. Alt går fint, ingen lange blikk på store kropper eller kommentarer som ikke passer seg. Helt til de skal dra. Da spør sønnen; «Mamma, når skal de reise seg opp så vi kan se hvor tjukke de er?»

multebaerlandet_001_-_kopi

 

NB! Det bemerkes at jeg har vært i kontakt med nevnte dame, ref. cafedelen og fått tillatelse til å skrive om ovenstående.

Nattmat

Da var tiden kommet for å stenge den ellers døgnåpne serveringen til Poppy. Fra nå gjelder tidene ca 0630-2300. Hun har levd utenfor magen omtrent like lenge som inni og igår bestemte jeg oss for at vi begge skal forbedre kvaliteten på nattesøvnen. Jeg har jo gjort dette før, dog mere skjematisk den gang. (Helsesøster sa at babyer ikke trengte nattmat ved fylte 6 måneder, og at det beste var at pappaen «tok han» på natta. Og jeg adlød). Nå skulle pappaen og han som pent måtte slutte med nattamming ved nøyaktig fylte et halvt år, bort et par dager, og tiden var inne. Ja, jeg grudde. Jeg forsøkte å utsette det ved å sende en vag melding til Judith. Største fan av tilknytningsteori jeg vet om. Noe om at jeg kunne jo vente litt og antistoffene er jo bra hele døgnet bla bla bla. Men hun gjennomskuet meg, og svarte «Kroppen hennes vil jo regulere seg og oppfatte poenget med kveldsmat ganske kjapt, tror du ikke? Du er jo likevel sammen med henne og gir henne trygghet. Du er forberedt mentalt, men med litt småkalde føtter. Og tenk på alle de som bryter ungen av brystet alt for tidlig, for at de skal ha «egentid», de klarer det jo. Hoppe i det?» Got your point…..!

bilde-7

Første natten er avklart, og jeg har noen korrigerende kommentarer til diverse artikler jeg har lest om emnet. For det første, hvilket råd er det å ha på en trang sports-BH? Det er vel innlysende for enhver idiot at maten må gjøres minst mulig tilgjengelig? Og det å «nyte etterlengtet søvn på et annet rom»…hallo??? Hvis far eller «en annen trygg person» skal ta babyen de timene den ikke skal få mat, og babyen protesterer, hvor lett er det å nyte søvnen? Med mindre du bor i Buckingham Palace og den delen av huset du trekker deg tilbake til ligger 400 meter og åtte stengte dører fra babyens hyling. Ettersom de fleste jeg kjenner ikke bor sånn, er det feilinformasjon. (Pluss, ikke bare blir du frarøvet søvnen, men du kjenner deg som worlds worst mom når desperat gråt når nye høyder og du hverken skal mate eller trøste).

bilde-8

Kort oppsummert, mine beste tips er som følger:

1.  Ta på ørepropper. God musikk, Ekko, hva med en lydbok? Whatever makes you happy, -ørepropper er det samme som å «stålsette seg».

2.  Hvis du leier hos noen, hvis du leier ut, hvis det er sommer og vinduene er åpne, eller hvis det er vinter og vinduene er stengte men babyen likevel skriker VELDIG høyt, si fra til naboene. Helst kan du si fra før første natta, og hvis du ikke har gjort det (les: det gjorde ikke jeg), -si fra før neste natt. De som har barn forstår det, og til de som ikke har barn kan man forklare at det er som om de skulle bli fratatt (….fyll i det som passer, Playstation, lørdagsgodtet, dopet….). Så vet de hvertfall at du ikke skader ungen og at den rent ernæringsmessig har det fint.

3.  Klipp neglene på forhånd. Babyens. Min baby ble veldig veldig sint og, -jeg skylder på at det er nummer to, -hun bader ikke like ofte, og jeg klipper åpenbart ikke neglene like ofte. Det merktes. Oppskrapt hals, nakke, armer idag. (meg). Nyklipte negler (hun).
Da kan man håpe på at natt nummer to går noe bedre. Wish me good luck :)

27. oktober 1997

Ankomst JKIA – Jomo Kenyatta International Airport. Kenya Airways, som den gangen fløy direkte København-Nairobi, har pådratt seg en noe lei forsinkelse. Vi skulle vært fremme den 25. To døgn altså. En del opprørte safarigjester som går glipp av (noe, -som de ikke helt vet hva er enda), safari drivers som er like blide, for hva kan man gjøre? Senke skuldrene, ikke stress, smil, nyt, be happy.

Ekvator

Afrika – det er før og etter. Før, så visste jeg ikke at tiden ikke går, den kommer, altså det kommer bare mer av den. «If you were so busy, you should have travelled yesterday».

Før, så visste jeg ikke at man kunne lengte seg syk etter bare én til solnedgang i Masai Mara.

Før, så visste jeg ikke hvor fascinerende det er å se på menneskene som går av og på Likonifergen, uten stans, hele dagen, frem og tilbake, av, på. Jeg visste ikke at man snakker med alle, hele tiden. Jeg snakker med folk jeg aldri har snakket med og aldri kommer til å snakke med igjen, men vi snakker. Vi setter oss ved siden av hverandre på bussen, for det er fullt og det er folk overalt, og selv om det plutselig en dag ikke er fullt er man så vant til å sitte ved siden av noen at man gjør heller det enn å sette seg alene. Det visste jeg ikke.

Jeg visste ikke hvor jævli det er å se den fineste lille seksåring du kan tenke deg, med skitne klær, nakne føtter, og lillesøster på ryggen, begge sniffer lim, og mammaen selger kroppen sin for rabbatert minuttpris, til vakten som skal passe på at akkurat disse tre får sove i fred i rundkjøringen midt på Moi Avenue.

Jeg visste ikke at Nairobi hadde heftigere utesteder enn Oslo eller København. Jeg visste ikke at svarte mennesker, etter bare en kort tid, kan minne så utrolig masse om noen som er hvit og bor i en annen del av verden, fordi ansiktstrekkene eller humoren er lik. Jeg visste ikke om korrupsjon, jeg visste ikke hvor rosa flamingoene er, jeg visste ikke at man blir lykkelig av å se elven Ewaso Nyiri og Shaba. Store Afrika, lille Kenya, takk for at jeg har fått vært en del av dere. Fortsettelse følger :)

Flamingos

 

Ma3

 

Autosave-File vom d-lab2/3 der AgfaPhoto GmbH