All posts by Hege

hejhopp

Gran Canaria

26 grader, barnebasseng, babybasseng, en riktig høydare av en bok med (takk Tanja), god lunch, god tapas, god kaffe, nok is til alle, og mye fint på Zara. Med fireåringens ører fit for flight ble det en spontantur dit, og det gjorde godt:)

IMG_6072
Hibiscus
IMG_6100
Pappa-armer og Poppy-ben
IMG_0169
Våre foretrukne valg av drikke til lunchen, jeg: dobbel cappucino, Mannen: islatte med karamell, Ranger: eplejuice , og Poppy (nyter medbragt): en pose frukt for kids
IMG_6112
Daniel tiger på tysk i Spania
IMG_6137
“Americanah” av Chimamanda Ngozi Adichie. LOVE it!!!!

 

 

 

Flyredd

Det er helt utrolig. Jeg har blitt flyredd. Helt out of the blue. (Eller ikke. Kanskje heller helt out of etter jeg fikk barn). Og jeg er IKKE typen til å skulle bli flyredd. Jeg har til ganske nylig vært svært så komfortabel med å fly, fra å virkelig ha elsket det, -da somrene ble tilbragt hos farmor og farfar lengst sørvest i Rogaland, og man ikke fløy via Oslo, men via Bodø, Trondheim, Ålesund og Bergen (ja det tok hundre år og en krig), så digget jeg den høye farten, aksellerasjonen før løftet, turbulens var bare morsomt, og de få gangene jagerflypilotene som ikke var gode nok til å bli jagerflypiloter men endte i passasjertrafikk, fløy, og flyet nesten stupte ned i landingen, storkoste jeg meg.

Det var da.

I mellomtiden har jeg også jobbet der. Ombord i fly. Både i SAS Commuter og i SAS Airline. Nord-norge i vinterstormer, noe roligere på Europaflygninger. Og her jeg sitter og lurer på hva som fikk meg til frivillig å gjøre det. Jeg VET hva som gjør at et fly kan fly, jeg synes ikke det er merkelig og unaturlig, jeg kjenner også statistikken og er fullt klar over at sjangsen for å stryke med i trafikken (den på veiene), av sykdom, eller av et slangebitt, er laaaangt større enn at det tilstøter meg noe i et fly. Men, logikken har koblet ut. Frykten (for å bli revet bort fra mine barn) gjør seg gjeldende når jeg setter meg inn i et fly, -også sammen med barna, men enda mer når det bare er meg. (Sist gang jeg reiste i forbindelse med jobben, spurte den høflige mannen foran meg om det var greit at han tok ned setetryggen. «Ja, selvfølgelig» sa jeg, og hadde lyst å tillegge: «men vær rask å slå den opp igjen hvis vi skulle måtte nødlande». Jeg holdt det siste for meg selv så han ikke trodde jeg var et mental case).

(Jeg har èn gang opplevd å bli sett på som en halvgal weirdo på/etter en flytur. Hadde vært på New Zealand, og reisen derfra og hjem besto av så mange flygninger og bytter og land som hadde forskjellig tidssone så jeg endte opp med litt blondt å ikke forstå om jeg gikk inn på en fire- eller sjutimers flygning. Etter en del bytter, og lite søvn, gikk jeg ombord på et British Airways-fly fra Singapore til London. Jeg satt ved vinduet, og sovnet tre nanosekund etter avgang. Sov, sov, og sov. Og drømte. Jeg drømte at jeg var i Kenya, og at moren min var på besøk, og at løver var i ferd med å angripe henne. Ja, hun er irriterende, men ikke på nivået at hun kan bli løvemat. Jeg skulle prøve å redde henne men det viste seg vanskelig, og jeg har da, i halvsøvne, kommet med et lite skrik. Et slags hyl. Eller hva vet jeg, noe som gjorde at en flyvertinne lurte på om alt gikk bra (eh, tja), og mannen ved siden av meg SÅ på meg, og trakk seg litt nærmere motsatt sidemann. Da jeg senere satt på en buss mellom Heathrow-terminaler, og det eneste setet som var ledig var ved siden av meg (altså luktet jeg, eller det var bare passasjerer fra mitt fly der), og min medpassasjer kom inn, valgte han iallefall å bli stående fremfor igjen å ta sjangsen på at fem cm distanse fra meg var trygt…….)

Vel, jeg flyr, men det er heldigvis ikke jobben min lengere, -jeg elsket det den gangen, og visst er det en nødvendighet å ha steder innen mer enn gang- og bussavstand, men jeg vet altså om noen transportmidler som har en langt mer betryggende effekt på meg enn fly :)

Amager 2001. Sykkelen og jeg på tur til Kastrup.
Amager 2001. Sykkelen og jeg på tur til Kastrup.

Bangkok baby, Bangkok

Det var min planlagte overskrift. Det gikk ikke helt etter planen. Planen var: fly til Bangkok, bo på Peninsula (highly recommended by Anna (annaogbrian.blogspot.dk), og siden jeg vet hvor ofte facebook-oppdateringen hennes er fra et annet land enn det hun bor i, var jeg ganske sikker på at vi ikke ville bli skuffet).  Ja jeg vet at hun også er vilt begeistret for Anantara men gikk for hennes forrige anbefaling:) Videre hadde jeg noen ganske konkrete idèer om hva dagene i Bangkok skulle inneholde siden to av fire reisende er barn, og så for meg å dele litt opplevelser her på minushonning.no.

Etter Bangkok skulle turen gått til Hua Hin-området (nei, er ingen Thailand-ekspert, ja, vet at Langkawi og Koh Lipe/Koh Lanta er rost opp i skyene, men det må bli en annen gang, nå må det hvertfall det).

Meeeeen, lille 4-åringen fikk vondt i ørene. Vi hadde vært i kirka en søndag og fått fireårsboka og drukket kirkekaffe. Vi kan godt bli litt mer kirkevante så det var en fin formiddag. Transportmiddel sykkel (han) og bena (jeg). Han hadde veldig lav terskel for irritasjon når noe ikke gikk som han ønsket. Og han ble veeeeeeldig kald når vi stoppet opp for å gjøre noe med irritasjonsnivået. Deretter: feber, og ørebetennelse. Etter det igjen, nedsatt hørsel, og konstatert vann i mellomøret, på begge sider. Vi burde kanskje ha skjønt at han ikke var helt i sin egen verden, men faktisk ikke hørte, spesielt med tanke på at volumet på Kardemommeby eller Albert Åberg i lydbok-form på kveldstid totalt overdøvet nyhetene.

Uansett, fastlegen frarådet å fly, vi flyr ikke, og har tre uker i arktiske strøk, ikke tropiske, å se frem mot. Hmmmm, hvis man drar til det bassenget som holder høyest temperatur i byen, smører oss med solkrem, og spiser is etter bading, kan vi da late som det er strandliv i østen?

Kjøleskapsgrøt

Vinter er havregrøt-tid, store havregryn, helst kokt på melk, med banan og kanel, og gjeeeeerne blåbær. Nå har jeg, etter tips fra min søster (tips i matveien kommer enten fra henne eller Juksekokeboka til Susanne Kaluza) prøvd kjøleskapsgrøt. VELDIG enkelt. Og VELDIG godt! Så hvis du liker havregrøt, og hvis du i tillegg liker den kalde havregrøten i 14-serien, så burde dette bli en hit.

Ca like store deler havregryn, melk, og yoghurt. Jeg hadde 1 desiliter av hver, og det ble en stor og god porsjon. Store havregryn, skummet melk (dra litt inn på kaloriene), vaniljeyoghurt (slipp litt opp for kaloriene og skap balanse). Bittelitt salt. Og deretter litt hakkede mandler. Nå fikk jeg nylig, mens vi så nest siste episode av Orange Is The New Black (ukentlig aktivitet, vel særlig aktive er vi ikke men ukentlig happening må det sies å være, med nevnte søster) vite at hun hadde hatt mandlene i sammen med det andre, -altså rom for variasjon.  Ser også for meg raspet eple, alle sorters bær når det er sesong…… På med et lokk og i kjøleskapet over natten. Frokosten laget på null komme niks. Enjoy :)

IMG_6061
Havregryn & melk

 

IMG_6062
Jaddda, litt yummi yoghurt

 

IMG_6063
Etter en natt i kjøleskapet

 

IMG_6064
….og med litt hakkede mandler på.

Eventyr

“Mamma, kan du fortelle et eventyr?”
Det kan jeg, selv om jeg erfaringsmessig kan glemme å velge hvem det skal handle om selv. Det tar Ranger seg av. “Ehm, det skal være om en frosk, ei krokodille, ei ugle og et neshorm”. I kveld var det om to hunder og to katter, -“ei babykatt og det var lillesøster, ei mammakatt og det var du, en unge-hund og det var meg, og en pappa-hund og det var pappa”. Jeg prøver å få han til å fortelle eventyr til meg men det vil han ikke, men han kan godt dirigere hele settingen til mitt eventyr. I kveld intet unntak.

Jeg, etter de innledende opplysninger om bosted (ofte et telt eller en hule), og hva vi likte å gjøre (her kommer det gjerne noe med is, godteri, lekeplasser); “Og så syklet vi en tur med sykkelvogna. Jeg syklet, -“Nei, pappa syklet!” sier Ranger. Nei, sier jeg, jeg var kjempesterk og jeg syklet, og dere tre satt i sykkelvogna. “Men pappa var enda sterkere!” Ja, sier jeg, pappa var kjempesterk men han hadde skadet foten -“Nei du hadde skadet foten!” Nei, det er jeg som forteller, PAPPA hadde skadet foten, og jeg, verdens sterkeste mamma katt, syklet med deg, pappa og søster i vogna. Vi syklet veldig fort, og sa WIIIIIII nedover bakkene. “Også tippet vi” sa Ranger (og så stopper eventyret straks tenkte jeg, det var da fanden til dirigering). “Ja”, sa jeg, “og så tippet vi. Sykkelen veltet og sykkelvogna veltet. Og alle datt ut. Men heldigvis hadde vi hjelm på”. Ranger er kjapt på banen; “Og lillesøster slo seg, og…..det GIKK BRA med meg”. “Ja det gjorde det” sa jeg. Jeg så for meg hvilken bakke vi hadde syklet, det er rett ved siden av kirkegården. “Og så gikk vi på kirkegården der oldemoren din ligger” sa jeg, “altså mormoren min. Hun er død. Vi hadde med hyasinter og et lys”. -“Hva er sinter?” spør Ranger. “Hyasinter” sier jeg. “det er fine blomster. Og så sang vi en sang. Hvilken sang sang vi?”. Han tenker et par sekunder, bare han vet hva som forkastes, for å komme med en egenkomponert strofe som gjentas tre-fire ganger, og det er visst hele sangen, lyder: “Nå er du død. Nå er du død”….

Jeg forteller litt om oldemor, at tante og jeg brukte å få oboy når vi gikk dit etter skolen (“Gjorde jeg det?” -Nei, du var jo ikke født da. Du var bare en liten mollklump). (Og det var ikke oboy, det var nesquick, men jeg tror ikke han relaterer til akkurat varemerket nesquick), og at vi brukte å spille ti tusen og kort med henne, og at det skal han få lære seg. Hun brukte også å fortelle eventyr, men det var mer i kategorien Skrøner Som Barnebarna Lenge Trodde På, jeg får ta et eksempel på det i et annet innlegg.

Tilbake til eventyrene og dyrene han gjerne hører om, så er det veldig arti å høre når han begynner å fordele roller. Selvfølgelig vanskelig å holde styr på de gangene det er hele nabolaget eller barnehagen som skal være forskjellige dyr, men morsomt. Ikke like morsomt å bli flodhesten eller apekatta gang på gang, når man helst vil være en giraff, men men:)

GOD NATT!!!

 

 

 

 

Prosjekt rom

17-åringen vår, min yngste bonusdatter og husets tenåring, syntes rommet sitt var så stort (ja, et i-landsproblem), og flyttet derfor inn på storesøsterens gamle rom. (Og bare et lite apropos, når jeg sier tenåring så mener jeg tenåring. “HVA? Skal jeg vaske TV-stua IDAG?” -Ja, det gjør du jo hver fredag. “MEN! (alle vet at det som kommer etter “men” bare er piss) MEN jeg skal jo på TRENING! Og til (-navn på en av venninnene, alle ser like ut, de går fitnesslinja og skal bli PT hele gjengen, og hvis man er så uheldig å snuble innom Sats når de har trening så lurer man på hvordan de vet hvilken av Canada Goose-jakkene, Hunter-støvlene, og North Face-bagene som er hvem sine). (Også et i-landsproblem). Iallefall, 17-åringen bytter rom, og vi går igang med prosjekt oppussing. Her kommer litt bilder…..som dere vil se, er det ikke Poppy, ikke foreldrene, men 4-åringen som er den heldige vinner…..

IMG_5261
Vi begynner å rive panel. (“Vi” = Mannen)

IMG_5324

IMG_5343

IMG_5686

IMG_5741
“Vi” er igang med montering av Ikea-møbler. Vi kan si det sånn at han monterer, og jeg anviser plass.

Så begynner ting å komme seg:

IMG_5952

Stjerner i taket fra Etsy. Hengende stjerner + måne, laget av fireåringens tante, min søster. Ja, den kreative av oss.
Stjerner i taket fra Etsy. Hengende stjerner + måne, laget av fireåringens tante, min søster. Ja, den kreative av oss.

IMG_5953

IMG_5954

IMG_5955

IMG_5956

IMG_5957

IMG_5959
Her har vi litt 70-tall med oss. Dukkehuset var mitt, og laget av fireåringens morfar. Gyngehesten var Mannens, laget av hans gudfar, Arnulf, da han var 16 år. Impressing!

Og ja, jeg burde vært bedre å ta bilder, muligens hatt et ordentlig kamera. Når jeg blir en kjent superblogger, så er forbedring av bildene høyt prioritert! Er ellers fornøyd med rommet, og det er han som bor der også. Vi har brukt en mix av Ikea, loppemarked, og egne ting. Han fikk velge tapeten med roboter selv, men mammaen hadde minimert utvalget til tre, som var nøye gjennomtenkt…. Han er veldig glad i biler, prinsesser og dinosaurer, men jeg innbiller meg man blir lei av å ha det på veggen.. Vi har fortsatt litt å gjøre på bildefronten, og så skal det ordnes lister rundt en luke til kryploftet. Det betyr jo bare at det kan komme et senere innlegg med noe oppdaterte bilder:)

 

Bursdag

Så har vi feiret 4-åringen vår. En fin dag med bursdagsfrokost hjemme, krone i barnehagen, og barneselskap med ca ti unger. (Hvorav de fleste jenter, i henhold til kjønnsfordeling i barnehage samt nabolag. Gutteforeldrene som var med slo fast at de også skal begynne å invitere flest jenter i deres gutters bursdager).

IMG_5779

Jeg registrerer at det fra tid til annen er diverse diskusjoner/meninger om type kake til barnebursdag. Leste nettopp på Casa Kaos om det å gjøre alle tilfredse, eksempelvis legge ut bilde av fin kake = press på andre , legge ut bilde av mislykket kake = håne de som har laget en fin kake. (casakaos.blogg.no)

Og på den ene siden, -javisst er det flott med alle heftige kaker, men hallo…..hva skjedde med skuffkake og svette kokosboller? Den første bursdagen vi var i etter at Ranger rundt to årsalderen havnet i en form for bursdagskjør, hadde en Fantorangkake. Jeg var deadly impressed, og gruet til det var vår tur. (Når det var vår tur endte det med langpannekake pyntet med nonstop). Så var det en badebursdag, som hadde en fantastisk bassengkake. Basseng med vann og fliser (jada, spiselige), unger som badet, badering….. Her innså jeg min begrensning, for en kake av det nivået tror jeg bare jeg kan prestere som gissel av en organisasjon som begynner med i og slutter med s. Hvis det er det som står mellom meg og friheten skal jeg klare det, ellers tror jeg ikke jeg har tålmodigheten, langt mindre skills…….

IMG_5777

I år fant jeg en sjørøverkake på tine.no. Tilbakemeldingene på fornøyd-skalaen (åpenbart noe de bakende skaper ved å gi tilbakemelding på om dette var enkelt, om det var for mye bakepulver og for kort steketid etc…) var ikke helt topp, men helt ærlig, sjekk alt stæsjet som skjuler jobben! Bursdagsbarnets mormor ble hentet inn for å skjære baug og dekk og så videre (ikke så bevandret i båt-språket….), vi klæsjet på med sjokoladekrem, og selv om kontrollfreaken i meg gjerne ville ha alle fire lys FREMME, lot jeg fireåringen plassere de, samt det meste av sjørøver-relatert pynt, der han ønsket. Hvis jeg skal komme med et TIPS i denne sammenheng, -baketips fra meg, nok til kryss i taket fra nevnte mormor, -så gjelder det gele`en. Jeg kjøpte blåbærgele som skulle være havet. (Der de fryktinngytende krokodillene befinner seg). Blått hav tenkte jeg, right? Vel, det ble veldig mørkeblått, så mørkt at man ikke helt ser at det er gele….og heller ikke at det er hav. Så det jeg gjør for å sprite det opp litt, er å ta en glans-silvery-kind of kakespray (som finnes i huset vårt siden vi tidlig vår hadde dåp, og jeg tenkte den ville komme til nytte. Det gjorde den ikke, men det står visserligen på den at den er spiselig). Iallefall så sprayet jeg gele`en, med det ganske dårlige resultat at det ser ut som piratene har vært dritings, og spydd over rekka (ja, over rekka på hele båten). I beste fall ser det ut som veldig grumsete sjø. Meeeeen, hvem er det som bryr seg om det? Så lenge det er gullmynter, krokodiller, og seigmenn-pirater nok, så er det ikke så nøye hvilken farge havet har…….

IMG_5786

 

Stemningsbilde fra bilen

Sånn ser jeg ut når jeg kjører bil:

IMG_5845
Og hva gjør lyset på?

Og sånn når 4-åringen (ja han har blitt fire nå. Dere vil kanskje se bilde av den fantastiske kaka, det kan vi lett ordne…..eh he) sier “Snu deg mamma, men mamma snu deg!”

IMG_5846
“Ja, kan snu meg èn gang til, men du vet at jeg må se på veien når jeg kjører bil”

Og her er et av de ca 270 bildene han tok av nøyaktig samme motiv. Lyssetting og vinkel har små, små variasjoner, men likevel ganske lett å velge ett av de mange……

IMG_5861
Hadde vært herlig med ren bil. Som dere ser er det ikke så høyt prioritert.

Og ettersom fireåringen er blitt mer og mer bevisst på kjønn og roller, og ikke minst hvem som kan/skal/bør gjøre hva, kjører jeg så ofte som mulig når vi er to voksne i bilen. (I mine øyne også fordi jeg er en bedre sjåfør, Mannen muligens uenig). Jeg håper å opprettholde idèen om at Mette-Marit absolutt kan kjøre rundt med politiet som passasjer…..ref bildet under, som er ca et år gammelt.

IMG_1892
“Pappa er på jobb med prinsessa si”.

STUDIESTART

Jeg er ikke student, jeg bare «tar et fag». Har gjort det noen semester, og opererte en stund etter innfallsmetoden. «Jødedom og islam», det høres bra ut». «Europa i Afrika, utvikling eller underutvikling?» – bring it on! Så har jeg endt opp i en noe mer definert retning, langs den sosialantropologiske vei. (Alternativet var å lære meg tysk på nytt, det tok jeg den gangen det het grunnfag….nicht sehr aktuell…..). Det beste ved å snuble innom forelesninger ukentlig er at det gir noe påfyll. Nå vet dere jo at jeg er 40+, så hvor berikende det er for min horisont vet jeg ikke, men det er noe nytt. Så forstår man også hvorfor det alltid er studentene som gjennom tiden har gjort opprør mot en del lands styresett, ettersom det er de som har fattet at noe var galt. (NB, jeg betaler skatt med glede og skal ikke til væpnet revolusjon med det første…..).

Det verste er at jeg innser at jeg ER ikke student. Og det er ikke fordi jeg ikke leser eller forbereder meg eller renskriver notater (-Jeg leser før eksamen. -Jeg forbereder meg før seminar. Spesielt Kari Storås sine. Og jeg vil anbefale alle som skal ta kurs eller delta på seminargrupper der hun har regien, om å gjøre det samme. Hun er nådeløs. Du føler deg som en idiot hvis du ikke er forberedt, eller hvis du kommer for sent. Jeg har bare prøvd èn av delene. Og jeg har flere ganger krympet meg på andres vegne når hun har gått i gang. Vær trygg, hun forteller deg hvor lite hun liker at du bruker andres tid, eller forventer at andre skal lære deg pensum mens du bare skal surfe. Vel. -Og jeg renskriver notater når jeg får ånden over meg. Det vil si når jeg før eksamen skal sette de i en perm).

bilde-2

Et par eksempler på grunner til at jeg er for gammel. Den ene grunnen treffer meg på toalettet, i form av en plakat, eller mere et oppslag, -på innsiden av døren ja. KAN DU HA KLAMYDIA?? Og så fulgte generell informasjon om hvem man burde kontakte eller hvor man kunne troppe opp. Hvis man da så det som ønskelig å bekrefte/avkrefte forekomst av nevnte kjønnssykdom. Ehhhhhhh, nei. Ikke i målgruppen. Men takk som spør. En annen grunn er at min agenda utelukkende er å møte på forelesning, høre hva foreleseren sier, og dra. Jeg har ikke det behovet som mange nye og/eller yngre studenter naturlig nok har, for å skape relasjoner. Relasjoner som i kollokviegrupper (hvis det fortsatt heter det), vennskap, noen å drikke kaffe med, noen å ligge med. Jeg vil bare høre hva som blir sagt (ettersom sannsynligheten for at eksamensoppgaven(e) handler om noe som IKKE har vært tatt opp på forelesning, er forsvinnende liten) -og dra. Derfor var det sinnessjukt irriterende på første eller andre forelesning i «Natur og samfunn» i fjor, at to medstudenter, som hadde plassert seg rett bak meg, satt og hvisket i 2 x 45 minutter sammenhengende. Hvis-tisk, tsssk hvisk, snakk snikk bla bla blaaaaaaaaa…… Og jeg vet jo at jeg blir den der gamle bitchen i klassen, når jeg snur meg og spør om de kan være stille for det er så satans irriterende å høre? Og hvis de ikke kan være stille, kan de enten gå på gangen, alternativt snakke høyere, så kan jeg selv vurdere om jeg vil høre på hvor fulle de skal bli til helga (og på hvilken sorts rusbrus), eller Bjørn Bjerkli. For å si det sånn, det ble Bjerkli…..

Med ønsker om et godt høstsemester, til nye og gamle og ferdigstuderte der ute! :)

Og ja, jeg innser at midten av oktober er å dra overskriften “studiestart” litt vel langt. Selv er jeg noe tregstartet, men igang:)

Ærlige voksne

Forrige innlegg handlet om ærlige barn. Nå kommer litt om ærlige voksne. I Kenya opplevde jeg at man veldig ofte ble kommentert. Og da hva ytre faktorer angår. «You look like a pig!» fikk en finsk reiseleder høre. (Fordi….? Den “hvite” huden vår går kanskje mere mot rosa enn vi tror…. men hun var ikke på noen måte større enn en kenyansk dame i sin mest populære size).

Selv har jeg blitt møtt med flere «morsomme» kommentarer. Etter en lang dag med transport fra Nakuru til Masai Mara, kommer vi frem til teltlodgen, og en av masaiene kommenterer at jeg har fletter i håret. Ikke tre hundre og åtte små fletter, «the african way», men to fletter som fordi jeg ikke heter Pippi, henger rett ned. «Oh, Hege! You look like a goat!!!!». A goat? What the fuck? Takk for den.

Selfie2006
Selfie 2006. Utsikt fra Panafric, til Nairobis jacarandatrær. Meg, en geit??

Eller da jeg har vært hjemme på ferie, jobbet i Mombasa noen uker, og lenge borte fra safariturene, så står jeg, på samme lodgen i Mara, og snakker med en av vaktene. Jeg har snakket med han mange ganger før, på dette tidspunktet har jeg jobbet i Kenya i to-tre år. Ganske langt ut i samtalen sier han plutselig «Oh, but you are HEGE!!??!!» -Eh….yes??? svarer jeg (Og i hodet mitt: Ja, og det har jeg jo vært ganske lenge her, hvor vanskelig er det å koble et ansikt opp mot et navn…). Og så kommer det: «But you are VERY FAT now.» Herlig, hva? Jadda, bare få det ut. Det beste er jo at når man har vært hjemme, så skal man gjerne ha gått opp i vekt, for hjemme er alltid bedre enn borte, -jeg hadde kanskje bare fått det servert på en mer diskret måte før. («Yeeeees, I see you have been home…..and you had such a good time. Your parents took well care of you, eh?»)

01_10_72_prev

I likhet med forrige innlegg avslutter jeg med å gjengi en historie, opplevd og fortalt av min tidligere kollega Jeanette. Jeg hadde for meg at det var i Kambodja, men det var feil. Hun skrev “Du får gärna skriva om händelsen i Hong Kong, där det var många x framför varje storlek i alla klädesplagg även de som i ärlighetens namn inte var särskilt stora”. Iallefall, Jeanette er ute og går med en venninne, og langs veien er det små boder som selger alt mulig. De stopper og ser litt, går videre, stopper igjen, og ser på noen klær utenfor en av bodene, som de bruker litt tid på. Etter noe vurdering om man skulle investert i en ny kjole, eller en bluse kanskje, ender det likevel med at de går. Damen som jobber i denne boden ville sååååååå gjerne at de skulle ha kjøpt noe, så hun roper følgende etter de: “NO, WAIT, COME BACK! MANY FAT PEOPLE BUY CLOTHES HERE!!!”

Ha en fin søndagskveld:)