Mat

Salamoi! (Forstås som en blanding av “hei!”, og salami som serveres som tapas). Vi snakker ofte om hvor heldige vi er som kan a) spise hver dag, b) spise oss mette hver dag, og c) spise oss mette på god (og næringsrik) (og noen ganger ikke næringsrik) mat hver dag. Hver eneste dag. Jeg liker å tro at jeg “tenker” over dette men jeg tar det nok som mange andre også, som en vane og selvfølge. Det at man fotograferer mat for eksempel, er kanskje et tegn?  Så med en ydmyk visshet om at jeg tilhører en privilegert del av verden; takk for maten!

En frokost. Knekkebrød med ost og pesto, strandaskinke ved siden av, og hjemmelaget chai latte. <3
Bryllupsdag. Rødvin og pizza på Casa Inferno.
Hotellfrokost på The Hoxton, januar 2017.
Ingefærdrikk. Denne ble oppdaget på Kåre på Kaia i sommer, og er senere observert både i butikker og cafeer. Veldig god, hvis man liker smaken av ingefær. I do!
Kveldsmat à la Hege, en vanlig tirsdag etter trening. “Husk å fylle på med mat og drikke” sa Jonna. Man hører da etter!
Litt av hotellfrokosten fra Oslotur med sjuåringen i høst. Hotellfrokost ass! Beste som finnes, i beste selskapet!
Delicatessen på Grünerløkka. Judith og meg, beste tapasen ever, og moderate mengder vin i et såpass høyt tempo at vi faktisk slet litt med å finne veien mot Byporten etterpå. (No worries, vi klarte det, og unnagjorde litt effektiv promilleshopping på Fine Ting.
Ettermiddagste på Hildr med kvinnene i mitt liv (mor og søster).

Bon apetit!

Ny uke,

-nye muligheter. Har sett på det fine programmet “Datoen”. Det er små marginer for at ting skal gå den ene eller andre veien. Og så er det raske skift, fra Leo Ajkic´ refleksjoner til sinnsyke (og morsomme) Morten Ramm. (By the way, gratulerer med sprintgull, Klæbo. Så nais!). Og siden sist har vi jo feiret litt, først den 6. februar:

Lihkku beivviin! Eller feiret den har vi kanskje ikke, men den er blitt markert i både skole- og barnehagesammenheng, og bra er det. Så har det jo vært litt morsdagsfeiring (MEG! HURRA!!!!!). Det så blant annet slik ut: 

Ja, det var frokosten sin:) Og så var det øredobbene sine, ai låv Efva Attling! (Og Mannen). I tillegg til flere hjemmesnekra kort, tegninger, og generell pynt laget av papir, fikk jeg også en ny penneholder til å ha på jobben: 

Det er kjærlighet<3 Og for å si det sånn, etter at jeg ikke hadde fått med meg hvilken dag SFO åpnet etter nyttår, føltes det som muligheten for Mom of the year røk der og da. Godt man skal få en dag i morra…. :)    (SFO-story; vi trodde de åpnet den 2. januar, siden resten av samfunnet begynner å virke da. Troppet opp på skolen i god tid før 0800, men det så veeeeeldig mørkt ut. Greit nok at noen kanskje tok en rolig start på dagen og kom sent, men her var det stille. Ikke ett menneske å se. Kjentes rart. Det var sånn at istedenfor å si ha det til sjuåringen i bilen, tenkte jeg at en av oss fikk følge han. Til den stengte døra. Juhu! Jeg kjente meg som i den scenen fra “Meg eier ingen”, der Mikael Persbrandt spiller en alkoholisert far, filmen er basert på en oppvekstskildring av Åsa Linderborg. Han sykler mot barnehagen med datteren bakpå, Persbrandt (altså pappaen) skal på jobb på fabrikken. I barnehagen er det ingen. For klokka er vel rundt 0500. Han plasserer henne på en stein utenfor barnehagen, ser seg litt usikkert rundt. “Dom kommer säkert snart” sier han, og sykler avsted. Usj, shitty feeling. Vi hentet oss inn ved hjelp av kakaomaskinen på jobb, og besteforeldre som (igjen) stilte opp.

Jeg har også vært skikkelig søtsugen (notthing new), og mens jeg ventet på biblioteket slash kinoen, på at Mannen skulle hente meg, lot jeg meg overraske over prisen på for eksempel en Smil (skapt for å deles) (Nope!) (Men først må den kjøpes, og det skjedde ikke, sjekk:) 

33 spenn! Ran på åpen dag! Eller hva heter det? Man kan også si: 

 

???

What er kanskje drøyt som kommentar til påkledningen her, men den røde kanten på en chiffon-militær”style”-bluse, toppet med tung skyts i form av smykker, tok vekk litt av budskapet for min del:

 

Da er det over og ut for i kveld! Ha gode dager med eller uten OL. Heia Norge, og heia Stina Nilsson og Kalla!

Uka som gikk…

…(Hei!)….har blant annet vært brukt til å: 

Lure på om liften virkelig trengte en sjekk, eller om det bare var brannfolkenes påskudd for å se sola litt bedre. 

Levert inn hjemmeeksamen, Vold i nære relasjoner. Herlig status. 

 

Hatt solfest med gode venner. Solfest? Solmiddag? Det ble iallfall gult tema etter forslag fra yngste. 

 

 

Kjent en ex-addicts enorme sug mot nye farger på HM, og maaaaange andre steder, men ettersom shoppestopp er ett av mine nyttårsforsetter for 2018 (der sa jeg det enda høyere), så hadde jeg selvsagt ingenting her inne å gjøre: 

Jeg kan si, etter 35 dager med effektivt shoppestopp, at det å handle en gave til en barnebursdag er noe jeg nå gjør med den største glede, og det å kjøpe en ny shampo, er en luksus jeg aldri hadde kunne forutse ville bli så stor. En annen ting er at kjøpepresset og salgshysteriet lyser mot deg på en annen måte når man bare blir BITTElitt mer bevisst. Se bare på hva jeg gikk forbi løpet av 5-6 minutter igår:

 

 



Det er jo galskap? (Dog, innrømmet, hadde det ikke vært 2018 og shoppestopp hadde jeg minst vært innom Wintervold og Høyer). Men sånn er det ikke. Not for me!

Da avslutter jeg heller med denne  fine screenshoten av Kåre på Kaia sin Facebook-status: 

Ha en smashing søndag og en bærekraftig uke!

God søndagskveld!

Hei og hopp, en aldri så liten update. Idag kunne man bokstavelig talt se lyset her nord. Fantastiske farger. Sola bare leker seg bak fjellene. Godt påkledde turister ser sååååååå fornøyde ut der de spaserer over brua, klemmer seg sammen på bussen fra Fjellheisen, eller lager kø den feile veien på Kaffebønna. (Who can blame them, plassen er ikke designet slik at man automatisk skjønner det).

Idag har det vært familietid, bortsett fra et par timer da den ene hadde besøk og den andre var i bursdag. Jeg var her:

Treningssenter with a view

Ellers i helga har det vært diverse aktiviteter med kids, tacofredag… etterfulgt av Mesternes Mester, og til tross for det KOSELIGE programmet det er (og det ER!), men unnskyld meg, det gjorde ikke noe at Falk Larsen røyk på hode og røv ut derfra. Før helga kicket inn oppdaget jeg dette bildet, skikkelig flash back til tiden der swahili var en del av dagliglivet; 

Så har jeg lunchet med en venninne, kan varmt anbefale suppen (dagens) på Bardus Bistro:


Lurt på om dette var noe man skulle se når påsken nærmer seg:

Og vært innom frissan: 

Sett tidlig morgen forandre seg til morgen: 

Og nå er det klart for…….:

 

Saga Norèn, Länskrim Malmö!

Ha en super uke. Peace!

Januar

Januar. Du er liksom den slemme storesøsteren til desember. Du er bakfylla etter den gode festen. Mens vi er på det laveste hva    energinivå angår, så er du bare cold as hell, og gir ingen lovnad om noe, whatsoever! Det gjelder å kle seg godt, og passe på at stabelen med stearinlys ikke tar slutt. For det trengs lys! Men nå, som vi bikker 21.1., og den etterlengtede soldagen, så kommer det sigende, lengselen etter lys, etter farger, og etter noe mer å fylle       energilagrene med. Jeg vet at jeg fablet om å fornye bloggen, men jeg er egentlig fullbooket denne våren. Kom på at jeg skal levere en videreutdanning, og en master innen henholdsvis tre uker, og fire måneder.  Og beholde jobben. Så hvorfor jeg klager over januar som konsept er uforståelig, jeg burde ha andre ting å ta meg til. Men, jeg kan love dere fortsatte oppdateringer, så til alle som klikker dere inn på minushonning; TAKK!!!!! Det varmer! Følger på med litt bilder fra de siste par uker:

Elsa…..
Å komme på jobb, når jeg har lesedag/skrivedag, og ligger denne og venter på meg….fra fineste kollegaen!
Inni var det motivasjon til å skrive, i spisende form. Sjokoladehjerter og disse her. Digger den grønne. “Relax”. Der sa du det :) 

Andre ting januar har bestått av, er å springe en mil. Hadde jo verdens beste drahjelp, se: 

Det må ikke være tvil om at hvis denne jenta hadde sprunget alene, så hadde hun kommet langt ned på 50-tallet. Hun hadde masse å gå på, og jeg prøvde flere ganger å si at hun bare skulle dra på. (Mulig jeg pustet så mye at hun ikke skjønte hva jeg sa). Rett før mål, så sa hun “få handa di”, og så holdt vi hverandre i hendene da vi sprang over mål. Jeg bare digger henne. Og, da kan jeg si at hun var iskald i handa, i motsetning til meg som var rimelig kokt. Så all ære til henne, hun rocker! 

Det avstedkom blant annet følgende respons: 

Med det er det bare å ønske en flott uke 4! Vi høres.

2018

Godt nyttår!!!! Her er vi igang. “Bring it on, 2018” som var å lese på flere fb-statuser. Det er helt bestemt noe med blanke ark og fargestifter, når januar er her og biter oss i nesen, jula pakkes bort, og det ligger igjen et lite lag av glitter og pepperkakesmuler over kjøkkenbenken. Håper dere får en flott start på det nye året. Legger med litt bilder av nyttårsfeiring og diverse. Hverdag, jeg digger at du er tilbake!

2018!
Oh yes…..discokula måtte opp over bordet.
Nyttårsbordet, med forretten servert. Ikke så verst mat altså….. (hilsen kokken) ……
I disse dager skal vi også feire en fireåring <3
…..som synes Elsa er The Shit
Apen har fått nok jul. Føler seg ganske utslått.
…det siste pakkes bort….
…og året kan starte med joggesko på beina. Kjennes sånn midt på treet, med potensiale for bra.

Ha en god start på 2018 alle! Make it a good one!

Romjul, snart 2018

Hei, og vel overstått jul! Her har den stått på rolige dager, litt jobbing, mye mat, mye sukker. Typ åpne en skapdør når ungene er i seng og lenge stå og se på alt, og selv om man har fått sugar overload, klarer man litt til. Eller som snap fra en venninne, bildet var av noe av alt det merkelige godteriet man kan få i gave, og teksten; “Liker det ikke. Klarer å spise det”. Håper dere har hatt fine dager, og er klar for et nytt år om bare ca ett døgn…..? Noen bilder fra de siste dagene:

Gløgghygge

Den berømte rullen. Ikke så stor fan av rull selv, men den ble visst ikke så verst. (“Den var kjempegod” sier Mannen, men hva hadde jeg ventet? Han kommer jo ikke til å snakke den ned).
Julaften
Julaften, stemningsbilde kategori mat
Ene bonus`en og pappaen, aka Mannen. Spillet er i gang. (Yes, kortskalle).
Noen av mine fine gaver <3
Også en fin gave, strikket lue fra svigersøster. Tenk at hun fant et garn med navnet mitt!

Da ønsker jeg dere en flott avslutning på 2017, tusen takk for at dere har fulgt meg! Jeg tar et år til, håper dere er med! <3 <3 <3

Dagen før dagen

Da er det lillejulaften, en magisk dag! Vi skal bruke den til å lufte oss og ungene, spise lunch på cafe, besøke nonneklosteret, og spille Labyrint. Så skal jeg pynte bord, og lage en veeeeeldig avansert dessert (not). Regner med Mannen skal pakke inn julegaven. Og i kveld, kanskje blir det noe rødt i glasset og grevinnen og hovmesteren på skjermen.

Hverdagsglimt fra Smørtorget cafe.
Pakketid
Et glimt fra årets grøtfest.
Helt seriøst. Ai låv demm! Takk Judith som fant de! (Jeg prøvde Isabel Marant først. For dyr, for høy, og for feil farge). Disse her: <3
Til neste år……da skal jeg lage et design-pepperkakehus. Alene. Men det blir til neste år, altså.
I år som i fjor, disse lyser opp. Og sjekk lyset i bakgrunnen. Snakker om blå time.
Fra onsdagens kinobesøk med sjuåringen. Home Alone, den første. En juleklassiker. Og på Verdensteateret får man ta kaffen med inn uten å bruke papp.

Denne er snikfotografert altså. Sorry men måtte. Jeg sitter på bussen, ute er det pissekaldt, og på motsatt side sitter en ikke-etnisk norsk mann, men en nyinnkjøpt varmeovn. Han var fra Afrika sør for Sahara, tipper Etiopia. Og jeg tenker bare, ja, hjem og peis på varmen, steng ventilene, og vurder om du skal komme ut igjen i april eller mai. Uansett, han gikk av noen stopp før meg. Det viste seg at han valgte å gå FORAN bussen, før den kjørte, jeg ble oppmerksom på dette da bussjåføren HOGG i bremsa. Han ble sint (sjåføren altså), ned med vinduet, og kjeftet. Jeg hørte ikke alt, men jeg hørte at han, også utlending, reiv av seg misnøye på gebrokkent, men bra, norsk. Han med varmeovnen forsto ikke problemet. Sjåføren gjentok det (hjelper det hvis man snakker høyere kanskje?), og så avsluttet han med; “….OG DA ER JEI I FENGSEL OG DO ER DØ!” (sic).

Så for all del, la bussen kjøre, og ta det med ro. Håper det er forventning, og ikke så mange baller, i lufta. Med dette fine bildet av julekuler, pyntet inne på Sonja blomster, ønsker jeg alle en god jul! Vi høres igjen i romjula.

<3 Hege

 

Its beginning to look a lot like christmas

God søndagskveld! Nå nærmer det seg….så nå gjelder det å slippe skuldrene ned, og det samme med ambisjonsnivået….. Her kommer en stemningsrapport, og litt bilder fra adventstiden.

Kalenderlys

Et hjerte fra minste til mamma <3
Kalle, med fastlandet i bakgrunnen
Julelunch på jobb
Deretter en tur på mølla….
Det er en første gang for alt: sy rull med svigersøster
Spennende….alt går……
Ser jo ganske profft ut dette……?
Julegrana på Stortorget

Desserten på stygg julegenserfest: Panacotta med multebær. Jeg sier bare: når utseende holder hva det lover……FAB!
Når morrakaffen tas på jobben, og det er forbud mot levende lys #argh#

Juleverksted

Yes, da skal jeg glede dere (?) med å dele scener fra et mildt sagt kaotisk juleverksted. I mitt hode var det snakk om en rolig grøtfest, med en påfølgende kreativ time. Vi endte opp med å være seks voksne og åtte barn, i alderen 15 måneder til sju år. Ett barn hadde ikke foreldrene med, av den grunn at mitt barn dagen før så gjerne ville invitere han, og da var det ganske fullt, pluss kort varsel. (Senere tenkte jeg at jeg burde tenkt at KANSKJE denne ungen syntes det var dumt at hans foreldre ikke var der). (Men det skal også sies at tilstedeværelsen til noen av de foreldrene som faktisk VAR her, heller ikke nødvendigvis var på topp). Vel, grøten ble spist (men ikke alle spiste grøt selvfølgelig), og vi kjørte igang et bord med kaffe/gløgg/pepperkaker og julegodis, og langbordet med voksduk og alle tenkelige hobbysaker. (Jeg hadde en ide om at jeg skulle samle de ulike tingene i små plastkurver, så det ble enkelt å ha oversikt. Det ble ikke tid). Og for å si det sånn, den lille tanken man hadde om at vi satt stille og rolig rundt langbordet, noen sa “Kan du sende litt gløgg?”, “Vil du bruke det røde glanspapiret, ja?”, og “Her er skumnisser!”, ja, den tanken forsvant fort. Her er resultatet, og jeg skal punktvis forsøke å billedliggjøre hvordan det foregikk. 

 

1. Det ene barnet (mitt) (yngste) hadde vært syk, og hadde fortsatt feber. Hun var relativt klengende, mammanødig, og surket så fort noe ikke gikk som hun ville.

2. Ett barn opplevde stor diskrepans mellom bildet h*n hadde i hodet av hvordan nissen/engelen skulle se ut, og hvordan det ferdige resultatet ble. Dette medførte ganske mye misnøye.

3. Ett barn var veldig interessert i å krype opp trappen (ja, det barnet som er 15 måneder). Man ser ikke trappen fra langbordet, så den ene pappaen var opptatt med å fjerne barnet fra trappen, og etterhvert med å bygge en barrikade foran trappen så det ble vanskeligere å ta seg opp. (Men ingenting er umulig).

4. Ett barn sa, på jevn repeat, “Kan noen hjelpe meg? Kan noen hjelpe meg? Kan noen hjelpe meg?” (og alle tre mammaer sa Ja, Jada, Ja jeg kommer, Ja, jeg skal bare, Javisst, straks)

5. Det barnet som ikke hadde foreldrene sine der var helt klart det enkleste, men siden man tenkte at kanskje h*n syntes det var dumt, var man ekstra lydhør. Det kom til uttrykk da det skulle limes, og en av mammaene (meg) tok feil lim, og superlimet limte fingrene sammen, OG sammen med limtuben. Jeg slet det av. Rett etter gjorde en av de andre mammaene det samme. Fire voksenhender ble  indisponibel en kort periode, mens superlim ble gnikket av med neglelakkfjerner.

6. Pappaene var opptatte med forskjellige ting. Den ene måtte dra hjem og mate det nye familiemedlemmet. (Fire bein). Den andre passet som sagt på at den minste ungen ikke klatret i trappa, eller rev ned barrikaden. Og så spilte han gitar, og sang, noe han er veldig flink til (så flink at han tjener penger på det), likevel økte stressnivået hos mammaene en anelse da han dro igang med “RUDOLF ER RØD PÅ NESEN”. Og den tredje pappaen, han som jeg er gift med, han presterte altså, på det meste kaotiske, å si, kun til meg “Da drar jeg på trening”. Jeg må bare gjenta, dere hørte rett, han sa “DA DRAR JEG PÅ TRENING”. Han hadde riktignok nevnt det tidligere, som en mulighet, men jeg var jo to hundre prosent sikker på, da han innså at dette ble parodien på et juleverksted, at han aldri ble å dra. Og jeg lover dere, jeg tenkte “Du drar på trening nå, og jeg dreper deg imorgen”. Han dro. (Og han lever fortsatt. Men han kommer til å betale på dette en god stund. Sannsynligvis ut 2018).

At disse i det hele tatt ble laget er jo et under. Jeg gjorde et lite forsøk med papp og klistremerker, glitter og gulltusj, “Kanskje vi skal lage merkelapper og julekort?”. Heldigvis sa ungene nei. De begynte å vandre hvileløst rundt, og jeg sa, med litt sånn skingrende stemme og dratt ansikt; “Kanskje dere vil ha med LITT GODTERI og GÅ OPP og leke?????” og de to andre mammaene sa “JA DET VAR EN GOD IDE! GÅ OPP OG LEK!!!” og vi prakket på de skumnisser og nonstop,  flyttet barrikaden, og drakk en kopp kaffe mens vi plukket rester av superlim fra fingrene. Juleverksted ass, ikke for amatører!

hverdagsbetraktninger