Tag Archives: Dyr

Gran Canaria 3, og Palmitos Park (dessverre)

Palmitos Park – trasige greier Jeg burde ha skjønt det. Tross alt har jeg vært der. Som kommende plassjef i Playa Ingles, sommeren 99, var jeg og min Bahia Feliz-kollega innom denne parken, som siden da har ekspandert betraktelig, men er etter min oppfatning heller ned- enn oppgradert. Og joda, jeg var klar over at det var noen papegøyer der som syklet eller hoppet eller gjorde noe som papegøyer ikke skal gjøre. Men jeg mintes det til en viss grad som en «naturpark», som hadde rene stier, fargesterke sommerfugler, noen reptiler, og korallrevsfisker i et stort akvarium. Jeg mintes feil.
IMG_6148

IMG_6146
Seriøst, skal papegøyer SKLI her?

Ranger og jeg ankommer ca klokken 10.30. Første buss tilbake går 13.30, og jeg ser for meg at tre timer er nok i massevis. Vi ser på de stakkars papegøyene, og det knyter seg i magen, og jeg kan ikke fatte hva underholdningsverdien i dette er. Vi ser på reptiler, to krokodiller, flamingoer, flere typer stork deriblant min favorittstork, sadelbilled stork. Vi ser firfirsler suse over stien og inn i et steinkratt. Vi spiser en is, og går opp mot toppen der jeg innser at et «rovfuglshow» skal starte, og det kommer vi oss unna, men kan ikke unngå å se store ørner i altfor, altfor, altfor små bur. (Og dere hører jo, ørner i bur, hva er greia).

Fra toppen ser vi delfinariumet, og vi kan skimte et par av delfinene. Jeg tror ikke helt Ranger vet at det skal være et show, men det har han fått med seg. Vi spiser lunch (tragisk utvalg av mat, det mest næringsrike jeg kunne finne var kyllingburger (meg) og kylling nuggets (han), begge deler smakte plast), og jeg sier at vi skal ta bussen om en liten stund.
«Men mamma, vi skal jo se såuvve!», -og på dette tidspunket burde jeg tatt forelesningen om at dyrene der ikke har det bra og derfor skal ikke vi se på dette hverken nå eller senere, men DUM som jeg var, -det er ikke andre ord som beskriver det, så ser vi det. Det var tragisk. Tragisk tragisk tragisk. Det er forferdelig at dyr skal ha det på den måten, og at det er noe som tilsynelatende appelerer til folk. Vi er i 2014. Hva holder vi på med. Delfiner som «går», som hopper gjennom ringer, og som gjør ting som delfiner ikke skal gjøre? Og damen som snakket (les:ropte, «Come and take a picture with the dolphins, very nice memory, come and take a picture») tar jo også kaka når hun først sier at det er 400 millioner liter vann i delfinariumet (vel, det finnes bassenger for mennesker med langt mere), -og deretter påstår at grunnen til at de gjør dette er for å “skape en større forståelse mellom mennesker og definer”. Hva med at grunnen er så enkel som å tjene penger.

IMG_6169
Er det mulig?

Som tidligere Kenya-reiseleder er det udiskutabelt at ungene mine ikke skal på sirkus, og det er med tungt hjerte jeg i det hele tatt deler den idiotien det var å ta fireåringen med på dette. For å lette på samvittigheten har jeg snakket med han om at delfinene der ikke har det bra, de skal ha større plass å svømme på, og at det var unødvendig av meg å ta han med. Han svarte med å si at de fikk jo mat, (og jeg tenker på kommentaren til den ene tidligere Sea World-ansatte i dokumentaren «Blackfish», hun trodde båndet mellom henne og spekkhuggeren var basert på noe mer enn at hun ga han fisk. Godt sagt). -og jeg forklarte at det fikser de helst selv, i havet. Han ressonerte seg frem til at her ble de ikke tatt av hai, og jeg realitetsorienterte han på generelt grunnlag om naturens gang i naturen, deretter konkluderte vi med at det beste med turen var at vi reiste med buss, gjorde noe bare han og jeg, fikk se krokodiller, og fikk spise is.

IMG_6150
Med Roald Dahls “Den kjempestore krokodillen” friskt i minne passer det bra med et fysisk stengsel.

Samvittigheten, fortsetter: jeg har skrevet en lang mail til reisearrangøren, en av mine tidligere arbeidsgivere, som faktisk selger billetter til Palmitos Park, det kan dere lese etter blogginnleggets slutt. For ordens skyld har jeg utelatt navn på personer og operatør.  Og så poster jeg dette innlegget som en eye opener til de som føler at de trenger det. Gran Canaria som den turistmaskinen det er på godt og vondt, har SÅ mange andre ting å ta seg til, så jeg vil anbefale dere aldri å vurdere Palmitos Park som et sted å bruke tid og penger på. Sist men ikke minst, takk til Lotta, Mari og søster for anbefalinger om å se «Blackfish», den er helt for jævli, og svært god, og jeg kan bare oppfordre flest mulig til å se den.

 

——–

For de interesserte; brev til turoperatøren:

Hei!
Viser til mailkorrespendanse du/dere har hatt med (…….), takker for raskt svar vedrørende hvem som burde kontaktes. Jeg er tidligere kollega av dere, har jobbet i Øst-afrika noen år, og i Portugal og på Gran Canaria. LPA var jeg på sommer 99 og vinter 2000. Det er en stund siden, og det er nok derfor forestillingen min om Palmitos Park ikke stemte overens med virkeligheten.  I 1999 var jeg plassjef i Playa Inglès, og en kjapp tur innom Palmitos Park på stud. Jeg husket det som et velordnet sted, fine “stier”/veier å gå rundt på, sommerfulger, fugler, akvariefisk, og noen litt skarve papegøyer.

I forrige uke var jeg på Playa Feliz med familien. I mitt lille hode var Palmitos Park et fint utfluktsmål for fireåringen og meg. Selskapet deres kjører ikke egne utflukter dit, men selger billetter. Jeg kjøpte av en av guidene, fikk god info, og vi avsted.

Parken var fortsatt “velordnet”, hvis man ser på renhold og hvordan den fremstår. Sånn sett en del av den velfungerende turistmaskinen som LPA jo er. Men det var også alt. Jeg er rystet over at man driver “dyrehage” på måten det gjøres i Palmitos Park. I tillegg er jeg ubeskrivelig sint på meg selv som ikke bare har støttet de økonomisk, men også tatt med sønnen min, -jeg har i ettertid prøvd så godt jeg kan å forklare han at sånn som det, skal ikke delfiner leve. Og papegøyer som går på rulleskøyter, det er ikke så morsomt for papegøyene, men “kanskje disse var gamle og ikke hadde så lyst å være i papegøyeskogen”. Det er altså:

-PapegøyeSHOW!!!!! der noen stakkars forkvaklede papegøyer sparker sparkesykkel, “tegner” på en tavle, plinger på en bjelle antall ganger som “treneren” ber om, og ikke minst, “The star of the show”, papegøyen jeg har glemt navnet på, som legger seg i en mini-solseng med solbriller og et blad. Det er direkte kvalmt.

-Store rovfugler i små, små bur. Mine rovfugler fra Afrika har jeg jo aldri sett på så nært hold, så muligens de også har et DESPERAT og jaget blikk, men jeg tror det var verre hos disse. Heldigvis unngikk vi rovfugl-showet, men de reklamerte med at de hadde lært en jaktfalk å stupe fra 100 meter. Og man kan ikke unngå å spørre seg, hvordan gjør de det tro? Men det vil man ikke tenke på. -Generelt var plassen avsatt til dyr/fugler, liten. At to krokodiller ligger på 10 m2 og venter på neste gang det er mat, er til å leve med, de er tross alt evolusjonistisk overlegen og har ikke endret seg på noen millioner år, så at man viser frem et par eksemplerer er etter min mening ikke det verste.

-Delfinene. Det var for jævli. Og det er ikke andre måter å beskrive det på. Det var 6 eller 7 delfiner, i delfinariumet. Og det var ikke stort. Det finnes jo hoteller med mye større svømmebasseng for gjester. Delfinariumet var også avdelt, sånn at man kunne stenge 1-3 mindre deler av det. Den minste av disse delene var anslagsvis av en størrelse som kanskje kunne romme to av delfinene, men da kunne de bevege seg minimalt.
Som kommentar til mail fra (……) har jeg følgende;

-Jeg tror ikke det behøver å finnes et generelt forbud mot å anbefale utflukter som innbefatter dyr, men her er det ganske store variasjoner på hvordan dyrene har det og hva som er naturlig. -Jeg kjenner ikke policyen til dyrevernsorganisasjonen (……..), men jeg har vanskelig for å tro at det finnes dyrevernsorganisasjoner som ikke reagerer på delfinarium.

-Jeg forstår at det er et krav at regelverket følges, og det er jeg sånn sett heller ikke i tvil om, men man må kanskje se på om det er nok å si at “de driver innen det forsvarlige ref. spansk lov”, eller om dere som foretag vil assosieres med dette. Det å være bærekraftig, ha fokus på både fysisk og sosialt miljø, har etter min opfatning gått fra å være en “in-ting” i reisebranchen, til å bli en nødvendighet og også en selvfølgelighet. Seriøse og store aktører vil ses på som troverdige, og som ledende når det gjelder å ta ansvar de stedene man tross alt tjener inn sine lønninger, enten det er guidens eller produksjonssjefens. Dere har en rekke gode eksempler på samarbeid og utbildning som fungerer. Å støtte en “attraksjon” som Palmitos Park er ikke ett av de.

Jeg skriver ikke dette fordi jeg står så høyt på barrikadene for dyrs rettigheter. Muligens bunner engasjementet i min svarte, elendige samvittighet for hva jeg har tatt sønnen min med på, -som dere skjønner kommer ungene mine aldri til å gå på tradisjonelt sirkus, det vil være utenkelig for en gammel Kenya-reiseleder. Men hit, hit dro vi altså. Jeg kjenner meg utrolig dum og ignorant, og det faktum at dere faktisk selger billetter til Palmitos Park kunne jo ideelt sett “ta vekk” litt av ansvaret fra meg. (“ja men guiden solgte det jo????? Og dere er jo miljøvennlige og tar  ansvar for bæredyktig turisme….?”).

I et moderne samfunn som vi jo i 2014 må sies å være, kan jeg ikke fatte og begripe at vi må ha dyr som underholdning. Nei, ikke alle har mulighet til å se dyr i sitt naturlige miljø, men er det reisebranchens ansvar å bidra til at flere får se dyr i et fullstendig unaturlig miljø? Det synes jeg ikke.  Jeg vil på det sterkeste anmode dere om ikke å la foretaget assosieres med Palmitos Park. Om det skulle finnes noen som helst form for samarbeid på tvers av arrangørene, vil jeg se det som en klar fordel hvis dere får konkurrenter med på samme idè. Dette er ikke verdig for noen, i særdeleshet ikke skandinaviske operatører. Skulle noen fortsatt være i tvil kan jeg bare anbefale å se dokumentaren “Blackfish”.

Med vennlig hilsen Hege Andrea Aamodt

Eventyr

“Mamma, kan du fortelle et eventyr?”
Det kan jeg, selv om jeg erfaringsmessig kan glemme å velge hvem det skal handle om selv. Det tar Ranger seg av. “Ehm, det skal være om en frosk, ei krokodille, ei ugle og et neshorm”. I kveld var det om to hunder og to katter, -“ei babykatt og det var lillesøster, ei mammakatt og det var du, en unge-hund og det var meg, og en pappa-hund og det var pappa”. Jeg prøver å få han til å fortelle eventyr til meg men det vil han ikke, men han kan godt dirigere hele settingen til mitt eventyr. I kveld intet unntak.

Jeg, etter de innledende opplysninger om bosted (ofte et telt eller en hule), og hva vi likte å gjøre (her kommer det gjerne noe med is, godteri, lekeplasser); “Og så syklet vi en tur med sykkelvogna. Jeg syklet, -“Nei, pappa syklet!” sier Ranger. Nei, sier jeg, jeg var kjempesterk og jeg syklet, og dere tre satt i sykkelvogna. “Men pappa var enda sterkere!” Ja, sier jeg, pappa var kjempesterk men han hadde skadet foten -“Nei du hadde skadet foten!” Nei, det er jeg som forteller, PAPPA hadde skadet foten, og jeg, verdens sterkeste mamma katt, syklet med deg, pappa og søster i vogna. Vi syklet veldig fort, og sa WIIIIIII nedover bakkene. “Også tippet vi” sa Ranger (og så stopper eventyret straks tenkte jeg, det var da fanden til dirigering). “Ja”, sa jeg, “og så tippet vi. Sykkelen veltet og sykkelvogna veltet. Og alle datt ut. Men heldigvis hadde vi hjelm på”. Ranger er kjapt på banen; “Og lillesøster slo seg, og…..det GIKK BRA med meg”. “Ja det gjorde det” sa jeg. Jeg så for meg hvilken bakke vi hadde syklet, det er rett ved siden av kirkegården. “Og så gikk vi på kirkegården der oldemoren din ligger” sa jeg, “altså mormoren min. Hun er død. Vi hadde med hyasinter og et lys”. -“Hva er sinter?” spør Ranger. “Hyasinter” sier jeg. “det er fine blomster. Og så sang vi en sang. Hvilken sang sang vi?”. Han tenker et par sekunder, bare han vet hva som forkastes, for å komme med en egenkomponert strofe som gjentas tre-fire ganger, og det er visst hele sangen, lyder: “Nå er du død. Nå er du død”….

Jeg forteller litt om oldemor, at tante og jeg brukte å få oboy når vi gikk dit etter skolen (“Gjorde jeg det?” -Nei, du var jo ikke født da. Du var bare en liten mollklump). (Og det var ikke oboy, det var nesquick, men jeg tror ikke han relaterer til akkurat varemerket nesquick), og at vi brukte å spille ti tusen og kort med henne, og at det skal han få lære seg. Hun brukte også å fortelle eventyr, men det var mer i kategorien Skrøner Som Barnebarna Lenge Trodde På, jeg får ta et eksempel på det i et annet innlegg.

Tilbake til eventyrene og dyrene han gjerne hører om, så er det veldig arti å høre når han begynner å fordele roller. Selvfølgelig vanskelig å holde styr på de gangene det er hele nabolaget eller barnehagen som skal være forskjellige dyr, men morsomt. Ikke like morsomt å bli flodhesten eller apekatta gang på gang, når man helst vil være en giraff, men men:)

GOD NATT!!!